I sommer ble oppdrettsnæringa tatt på senga av en voldsom vekst i bestanden av lakselus i anleggene i Nord-Norge. Hovedforklaringen er en marin hetebølge som gjør at lusa reproduserer seg i rekordtempo. Slike hetebølger vil komme hyppigere fremover, og klimaendringene kommer raskest i nord. Betyr det at drømmen om økt produksjon av oppdrettslaks i nord er død, eller kan næringa tilpasse seg klimaendringene?

Vi snakker med

Anne Dagrun Sandvik er forsker ved Havforskningsinstituttet og forsker blant annet på modellering av kystnære havstrømmer og spredning av lakselus.

Nils Gunnar Kvamstø er professor i meteorologi og direktør ved Havforskningsinstituttet.

<2°C: – Hva skjedde i Nord-Norge i sommer?

Anne Dagrun Sandvik: – Antallet lakselus i oppdrettsanlegg langs kysten av Nord-Norge begynte å stige kraftig i slutten av juli. Etter hvert gikk det over i eksplosjonsartet vekst i hele landsdelen. Vi kan ta området fra Kvaløya i Troms til Loppa i Finnmark som eksempel. Alle oppdrettere teller lus hver uke og melder inn til Mattilsynet, og i dette området samlet har lusetallene stort sett ligget under 2,5 millioner voksne hunnlus. Et par uker ut i august var antallet doblet, og i starten av oktober, som er den siste uka jeg har sett på, ble det beregnet 20 millioner voksne hunnlus i anleggene her.

– Hva skyldes den voldsomme luseveksten?

– Hovedårsaken er en marin hetebølge i nord i sommer. Både på målestasjonene våre i Lofoten og i alle aktive oppdrettsanlegg i Nord-Norge ble det ble målt temperaturer som var 2-5 grader høyere enn det som har vært middelverdien de siste årene. Selv 1-2 grader, som kanskje ikke høres så mye ut, har stor effekt på lakselusa.

Økt temperatur = større smittepress

– Hvilken effekt?

– Lusa blir hissigere og fester seg lettere til laksen når det blir varmere. Den reproduserer også raskere, og da er vi i gang. Vi har advart tidligere om at selv ganske små temperaturøkninger i sjøen kan gi betydelig økt smittepress. Lusa klekker små larver som kan drive rundt i to-tre uker mens de leter etter fisk der de kan feste seg og vokse opp til kjønnsmodne individer. Havstrømmene langs norskekysten går som hovedregel nordover, og luselarvene kan komme langt på ei uke eller to.

– Hvor mange luselarver snakker vi egentlig om?

– Enormt mange. I anleggene nord for Kvaløya produserte 60 millioner voksne hunnlus samlet 105 millioner luselarver i timen den første uka i oktober. Det er tall det nesten ikke er mulig å forholde seg til.

– Hvorfor blir tallene så høye?

– Tettheten av villaks i sjøen er naturlig lav. Derfor produserer lusa enormt mye avkom, slik at i alle fall noen skal klare å finne seg en ny vert. Når tettheten av laks blir så stor som den er i oppdrettsanleggene, blir det veldig mye lettere for lusa å finne seg nye verter, og tilsvarende lett å produsere nytt avkom. Hvis ingen hindrer den, kan vi da få en epidemi av denne typen.

Næringa var ikke forberedt

– Ble det ikke gjort noe for å knekke epidemien?

– Jeg tror utfordringen for oppdrettsnæringa i nord var at dette var en situasjon de ikke hadde opplevd før. De hadde ikke tilstrekkelig med avlusingsutstyr, og Sjømat Norge har vel selv erkjent at de ikke var godt nok forberedt i Nord-Norge. Ifølge regelverket skal det ikke være mer enn 0,5 lus per laks. Mange anlegg hadde ti ganger så mye. Dette er også et snitt, slik at enkeltlaks kan ha hatt mye mer. Der er åpenbart en utfordring for fiskevelferden, og avlusingen er jo også tøff for fisken.

– Vet dere om villfisk ble smittet?

– Vi fikk henvendelser i juli fra flere sportsfiskere i Nord-Norge som hadde sett uvanlig mye lus på sjøørreten. Når det gjelder villaksen, tror jeg den kom seg ut før epidemien. Men sjøørreten har en naturlig oppholdstid i det marine miljøet som er ganske lang, og har sannsynligvis vært kraftig eksponert.

Å fjerne «supersmittere» gir god effekt

– Hva må oppdretterne i Nord-Norge gjøre?

– Det ene er å ruste seg til å håndtere neste hetebølge. Ellers tror jeg det er viktig med en grundig vurdering av totalsituasjonen i oppdrettsnæringa i nord. Det har vært lite lus der før, og mange har nok tenkt at produksjonen kan økes. Jeg tror vi må ta ett steg tilbake. Norge har et internasjonalt ansvar for den atlantiske laksen, og må passe på at ikke smittepresset blir for stort.

– Vi har kjørt mange simuleringer av hvordan anleggene utveksler smitte, og vi ser at noen anlegg er «supersmittere». De ligger slik til i strømfeltet at de får veldig mye smitte fra andre eller gir veldig mye smitte til andre. Tar man vekk slike knutepunkter, kan det redusere smitten kraftig. Så hvis det for eksempel skal innføres nullutslippsteknologi noen steder, får vi mye bedre effekt hvis disse plasserer strategisk for å kutte smitteveiene.

– Tror du på lukkede anlegg?

– Jeg tror på alle tiltak som skiller parasitt fra vert, og med et godt samarbeid mellom næring, forvaltning og forskning tror jeg det er mulig å løse luseproblemet. Insentiver til å ta i bruk ny teknologi er sannsynligvis nødvendig for å få til en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Men det må være en forutsetning at fiskevelferden er ivaretatt på en god måte

Havbruksnæringene må tilpasse seg klimaendringer

– Vi gir ordet over til Nils Gunnar Kvamstø. Er årets marine hetebølge i nord et blaff eller bud om en ny virkelighet for havbruksnæringa?

Nils Gunnar Kvamstø: – Vi vet ikke akkurat når det kommer nye marine hetebølger, men de vil komme hyppigere fremover og også bli varmere. Det er i tråd med anerkjente klimamodeller som har truffet skremmende godt så langt. Vi vil også ha år og sesonger der det blir kjøligere enn normalt, for klimaet i nord har det vi kaller veldig høy variabilitet. Sammenlignet med Middelhavet har vi større variasjon fra dag til dag og fra år til år. Men vi må altså ikke la oss lure dersom været blir «normalt» igjen neste år. Bak episodene som svinger, ligger det en trend, og klimaendringene kommer til å ramme inn havbruksnæringene fremover. Også i nord.

– Hva legger du i det?

– Klimaendringene skaper nye rammebetingelser som havbruksnæringene må ta hensyn til. Flere norske regjeringer har sagt at produksjonen i norsk havbruk skal femdobles. Det er en ambisjon som ikke er faglig fundert i forskning på de marine økosystemenes tåleevne. Siden luseproblemene helt frem til i sommer har vært små i oppdrettsnæringa i nord, har mange ment at vi kan øke produksjonen i nord. Denne ambisjonen kan nok få motstand av klimaendringene, for her er mønsteret at oppvarmingen av havet er størst i nord. Det er på høye breddegrader og i arktiske områder endringene skjer fortest, og det vil påvirke kystområdene våre. Årets hetebølge er et uttrykk for hva vi vil møte på sikt fremover.

Presset øker på marine økosystemer

– Hvordan skal vi tilpasse oss?

– Temperaturøkningen vil skje langs hele norskekysten. Jeg tror de erfaringene vi har gjort oss så langt tilsier at det blir vanskelig å fortsette med oppdrett på dagens nivå i åpne merder, i alle fall i den delen av vannsøylen der lakselusa trives. Som Anne sier, må vi ta i bruk teknologier som skiller vert og parasitt. Og i alle former for ressursutnytting i havet, må vi vurdere det samlede presset av menneskelig aktivitet på de marine økosystemene. Det blir stadig tydeligere at vi må regne inn klimaendringene som en høyst virksom, menneskeskapt faktor.

– Hvem andre enn oppdrettsnæringa må tilpasse seg?

– Helt åpenbart fiskerinæringa. Der fører oppvarmingen til at mange arter flytter på seg, noe som har innvirkning på hele økosystemer. Vi ser for eksempel at makrellen bytter beite. Det som før var Sørlandets nasjonalfisk, opptrer nå også mye menger nord. Vi har dessuten sett lav gytebestand hos torsken, og må finne ut hvorfor. Det trenger jo ikke skyldes klimaendringene, det kan hende at det skyldes midlertidige endringer i strømmer som kommer med plankton, men det vet vi ikke. Vi må finne ut mer om hva som forårsaker disse fenomenene og sikre oss at menneskelig aktivitet ikke skaper ytterligere press. Og så må vi gjøre analyser på systemnivå og ikke bare se på én og én art.

Økt havnivå gir stort behov for klimatilpasning langt kysten

– Klima kan være så mangt. Hva vil endre seg mest?

– Temperatur og nedbør vil endre seg mye. I modellene våre er middelvinden det som endrer seg minst. Men selv havvindindustrien må tilpasse seg klimaendringer fremover, i form av hardere ekstremvind og økt bølgehøyde.

– Ellers har vi ganske sikker kunnskap om at havnivåendringene kommer til å bli store uansett hva vi gjør med CO₂-utslippene fremover. Å kutte utslipp vil fortsatt være det viktigste vi kan gjøre for å begrense skadene, men irreversible smelteprosesser som er i gang, gjør at havnivået vil stige med opptil to meter, men da på 100 års tidsskala. Usikkerheten er tidsperspektivet, men jeg tror det er på høy tid å rette mer oppmerksomhet mot behovet dette skaper for klimatilpasning. Veldig mange byer i Norge har infrastruktur som ligger veldig nært kysten.