Ekspertintervjuet

Håvar Haarstad er professor ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen og senterleder ved Senter for klima og energiomstilling (CET).

Alle er enige om at energieffektivisering er et effektivt tiltak. Og at vi gjør for lite av det. Og det er lite kontroversielle tiltak det er snakk om. Det er kanskje også litt av grunnen til at det er så vanskelig å gjennomføre, forklarer Haarstad.

Håvard Haarstad: – Jeg tror det har litt å gjøre med at det er mye gøyere å snakke om ny teknologi og nye energiprosjekter. Når vi snakker om fremtiden, tenker vi at vi må finne på masse nye ting. Skal vi fikse klimaet, kreves det radikal politikk som er synlig og litt politisk dristig. Oppi alt dette blir det liksom litt kjedelig med etterisolering og å skru ned temperaturen litt om natten. Av både forskere og politikere oppfattes det som .. litt for lite sexy, rett og slett.

<2°C: – Det blir for kjedelig å snakke om?

– Vi snakker i alle fall for lite om det, i forhold til hvor viktig det er. Det forskes jo på det, og det er gode miljøer som jobber tett med energieffektivisering, blant annet på SINTEF og NTNU. De gjør relevant og godt arbeid, som de formidler bra. Men det har ikke nådd frem i den brede debatten.

Når det er sagt, har vi sett en endring i det siste. Klimakrisen har vi vært klar over lenge, og vår avhengighet av fossil energi levert av Russland har vært et diskusjonstema over tid. Men Ukraina-krigen og energikrisen har spisset en allerede presset situasjon. Likevel holder vi fortsatt litt igjen når vi snakker om energibruken vår.

La ingen fingre imellom

– Hva tenker du på da?

– For å ta et eksempel: Under andre verdenskrig var det en amerikansk propagandaplakat som du sikkert har sett: «When you ride alone, you ride with Hitler». Det var ledd i en påvirkningskampanje for å få folk til å bruke mindre energi. Da var det jo krigstid, og man la ingen fingre imellom. Samtidig føles det nok veldig fremmed for oss i dag at myndighetene kan gå så sterkt frem retorisk. Det sier litt om hvilken holdning vi har til energibruken vår, i dag er det blitt vanlig å tenke at dette er individets frie valg. Det å fortelle folk at vi må bruke mindre energi er blitt noe litt politisk betent og vanskelig.

– Men for å gjøre litt av jobben for dem, da: Hva er det som er så positivt med energieffektivisering?

– Det er jo at det er et vinn-vinn-vinn-tiltak. Første vinn: Forbrukerne sparer utgifter ved å kutte energiforbruket. Andre vinn: Vi sparer naturen og samfunnsøkonomien for utbygging av ny kraft. Og tredje vinn: Vi sparer klimaet for utslipp.

Nytt temanotat

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat om energieffektivisering. Les hele notatet her.

Jeg tør påstå at det ikke er noen andre tiltak i energiomstillingen som på samme måten har bare positive effekter. Ta elbilsatsingen: Det er en vinn-situasjon som også har en del tap, og en del problemer det ikke løser. Det krever mineralutvinning som kan ha store miljøkostnader, og det skaper fortsatt både trafikkproblemer og mikroplast fra dekkslitasje.

– Energieffektivisering kan bli avgjørende

– Men vil energieffektivisering monne?

– Det kan potensielt bli avgjørende. De scenarioene som viser vei mot en fremtid der vi faktisk holder oss under 1,5 graders global oppvarming, forutsetter gjerne mye bruk av negativ utslippsteknologi. Altså at vi gjennom teknologi som stort sett ikke er kommersielt tilgjengelig i dag skal fange CO₂ fra atmosfæren i stor skala. Men i 2018 kom forskere frem til at det ikke var nødvendig.

Forutsetningen er at vi er veldig flinke på å bruke mindre energi. Og da er ikke tanken at folk skal bli hippier over natta. De skal ikke våkne opp hver eneste dag og bevisstgjøres forbruket sitt for å redde verden. Det kommer nok ikke til å skje. Men vi kan endre adferd og kultur ganske drastisk over tid. Det kan være å ta i bruk teknologi for å effektivisere energibruken vår. Litt som vi i dag kan bruke apper på telefonen vår til å automatisere energibruken i hjemmet, så vi ikke kaster bort strøm. Og at vi spiser en mer balansert diett, altså mindre kjøtt, og er flinkere til å bruke deletjenester, for eksempel på bilkjøring og så videre i det globale nord. Som de oppfordret til på den amerikanske propagandaplakaten.

Den studien er blitt veldig mye omtalt, og har fått mange i mitt felt til å få øynene mer opp for at det vi trodde var umulig kan bli gjort hvis vi bare satser målrettet på energieffektivisering. I stedet for å satse på teknologi for negative utslipp, som ikke finnes i stor skala, og som når den kommer kan ha voldsomt høye kostnader. Det er jo bare en modell, ja, men den bygger på trender som allerede eksisterer, og som kan forsterkes over tid hvis vi trykker på de rette knappene.

Stort potensial i gamle bygninger

– Men så var det å trykke på de rette knappene, da. Hva innebærer det for Norge?

– Her i landet har vi jo for eksempel mye gamle bygninger, som ikke holder i nærheten av den energistandarden som kreves for nye bygg. NVE har jo vist at potensialet for å energieffektivisere denne bygningsmassen lønnsomt ligger på 10-13 kWh. Altså nesten ti prosent av hele Norges kraftforbruk i 2020.

Utfordringen ligger jo her i å få private huseiere til å faktisk gjennomføre energioppgraderingen. Vi trenger kulturendring, men det vil også hjelpe å skape insentiver for å få folk til å gjøre det lettere og mer økonomisk gunstig enn i dag.

– Vi har brukt strøm nokså skjødesløst

– Hvilke utfordringer følger med det? Hva holder oss igjen?

– Frem til nylig har vi egentlig hatt veldig billig strøm i Norge. Vi har brukt strøm nokså skjødesløst. Det vi kaller strømkrisen, har skapt en helt annen bevissthet det siste året. Men jeg har deltatt på diskusjoner om smart strømstyring, der man snakker for eksempel om å kjøre vaskemaskiner om natten for å spare nettet og gi lavere strømregning. «OK, hva sparer vi på det», spør vi, og da er svaret noen tiere i året. Støyen og brannfaren alene vil være nok til å få de fleste til å avvise et slikt tiltak hvis det er alt vi sparer.

Nå har jo det bildet endret seg. Vi har alltid klaget litt på strømprisene om vinteren, for da har de gått opp. Men relativt sett har strømmen vært veldig billig i Norge i europeisk sammenheng. Og vi har kunnet skryte av at vi har høy andel fornybar i miksen, selv om vi har hatt kraftutveksling med Europa. I et sånt totalbilde har det vært vanskelig for myndighetene å overbevise folk om at det er klokt å investere i å spare energi. Strøm har vært en sånn bakgrunnsinfrastruktur vi har tatt for gitt, og ikke tenkt så mye på. Jeg tror rett og slett det har vært der skoen har trykket.

– Og hva tror du skjer nå, da?

– Hele dette landskapet er jo flyt, og vi har fått en helt annen bevissthet om hvor energien kommer fra. Den diskusjonen krisene har utløst har vi jo egentlig etterlyst lenge. Det er ikke gode omstendigheter, vi håper krigen raskt tar slutt og at presset letter noe. Men jeg tror uansett ikke denne diskusjonen vil gi seg med en gang.