Ekspertintervjuet

Erik Kolstad er forsker ved NORCE og leder for Climate Futures. Tarje Wanvik er forskningsleder Forecasting Engine ved NORCE og også tilknyttet Climate Futures. Begge er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen.

Climate Futures legger jevnlig ut værprognoser på klimavarsling.no som går utover det vanlige ti dagers langtidsvarselet. Det er først og fremst ment for sektorer som er avhengige av været, og som kan tjene på å planlegge i forkant. For eksempel jordbruk, vannkraft og forsikringsselskaper.

I deres siste månedsvarsel for juli peker alle pilene på at det går mot en varm og tørr måned, i hvert fall i begynnelsen. Det kan få konsekvenser blant annet for jordbruket, slik det gjorde i tørkesommeren 2018. En tørke som var relativt godt varslet, ifølge forskerne i Climate Futures.

<2°C: – Mange husker nok sommeren 2018, som fikk store konsekvenser for landbruket og også markerte seg som den mest ekstreme skogbrannperioden registrert i Norge noensinne. Kan det bli så ille i år?

Erik Kolstad: – Det har vært tendenser som man kunne tolke i den retning. I 2018 startet det tørre været i mai, i år har vi hatt en del nedbør langs kysten i juni, men i store deler av landet har det vært tørt over tid – som i 2018.

Slik det så ut da vi la dette frem på et seminar for partnerne våre i landbrukssektoren i slutten av juni, kan det bli relativt varmt i juli, ja. Men ikke helt på 2018-nivå. De siste varslene antyder at det kan bli enda litt varmere, fortsatt ikke ekstremt varmt og tørt, men vi kan ikke avblåse risikoen helt. En eventuell tørke vil neppe bli så omfattende som i 2018, men noen steder kan vi oppleve det også i år.

– Kan ikke behandles som tredagersvarsel på Yr

<2°C: – Dere har holdt på med disse prognosene en stund nå, er det sånn at dere for hver gang nærmer dere en metode som fungerer?

Kolstad: – Det spørs hva du mener med «fungerer». Disse varslene kan ikke behandles som et tredagersvarsel på Yr. Det kan bare si noe om sannsynlighet for ulike utfall. Men det kan fungere bra, det, for dem som hele tiden tar beslutninger under usikkerhet, som man gjør i landbruket. Da har man før sett etter tegn i naturen, eller brukt magefølelsen. Det vi tilbyr er et mer objektivt varsel som kan hjelpe til i planleggingen. Tørken i 2018 var relativt godt varslet.

Tarje Wanvik: – I tillegg har vi altså et nettverk av brukerpartnere, som er med på å kvalitetssikre varslene også. Det gjør de for eksempel ved å melde inn til oss når jordfuktigheten er skikkelig lav. Det var noe av problemet med tørken og varmen i juli 2018. Eller når den er høy: For eksempel hadde vi en kald vinter i år – noe som isolert sett ikke er et problem for bønder. Men siden vi også hadde en unormalt våt høst, ble det et problem spesielt for fruktbønder. Røttene på mange frukttrær frøs rett og slett i stykker fordi telen gikk dypere.

Når vi får slike tilbakemeldinger fra brukerpartnerne, kan vi bake inn mer informasjon i varslene våre og gjøre dem både bedre og mer relevante.

«Prognoser» eller «varsler»?

<2°C: – Men i alle fall for resten av oss kan sannsynlighetsfordelinger i værvarsler være litt kronglete å forholde seg til. Vi vil jo helst ha klar beskjed: Blir det regn 12. juli? Samtidig, hvis det er usikkerhet involvert, blir det fort at vi tenker at «jo, men det motsatte kan jo også skje». Blir det kronglete å kommunisere disse varslene?

Kolstad: – Det er noe av grunnen til at vi diskuterer om vi skal kalle det varsler eller prognoser. Vi heller kanskje mot ordet «prognoser», fordi det gir andre assosiasjoner. Folk får da allerede i navnet en indikasjon på at det er usikkerhet ved det.

Nå er ikke vårt mål egentlig å gi sesongvarsler til media, men utfordringen kan også være stor blant partnere. Selv om de kan være vant til å forholde seg til usikkerhet. Jeg føler veldig på det hele tiden. Det gir samtidig liten mening å ta med alle mulige utfall heller, for varselet dekker jo da nærmest alt vær som er mulig. Da kan alt skje.

Wanvik: Man blir samtidig beroliget av usikkerhet. Hvis man virkelig ikke ønsker deg det som med sannsynlighet vil skje, er det fort gjort å klamre seg til usikkerheten.

Varsler om sannsynligheter for ulike utfall

<2°C: – Så hva sier varselet konkret om sannsynligheten for at juli blir varm og tørr?

Kolstad: – I et forsøk på å formidle den usikkerheten testet vi i forrige uke ut å dele det inn i tre mulige utfall: Enten en normal juli måned, med de siste 30 år som referanse, eller en varmere enn normalt, eller en kaldere enn normalt. Det tenker jeg er nokså enkelt å forstå, selv om også den måten å gjøre det på blir kritisert.

Hadde alt vært i det blå, kunne vi sagt det var 33 prosent sannsynlighet for hvert utfall. Det vi finner i sesongvarselet for juli i år, er at det er mer enn 33 prosent, men mindre enn 50. Så det er litt mer sannsynlig med varm juli enn det er for en kald juli. Også et mer oppdatert varsel fra 24. juni indikerer at de første tre ukene i måneden mest sannsynlig blir varmere enn normalt. Så blir det usikkert igjen.

Tørkesommeren 2018

Sommeren 2018 ble ekstremt varm og tørr i Norge, og fikk store konsekvenser, ifølge en rapport fra Meteorologisk institutt, Tørkesommeren 2018: «Perioden mai-juli ble rekordvarm for Norge, i gjennomsnitt 3,1 °C over normalen. Med 74 % av normale nedbørmengder, ble det den fjerde tørreste mai-juli-perioden som er registrert siden målestart i 1900», skriver forskerne i den. Les hele rapporten her (pdf).

Når det gjelder tørke, blir det litt mer sannsynlig dersom temperaturene er høye og nedbøren begrenset. Og så er det viktig at vi tolker disse varslene sammen med partnere, så de kan bruke dem på en mest mulig fornuftig måte. Vi trenger deres kompetanse på bruken, og de trenger vår kompetanse på hva varselet faktisk betyr.

Wanvik: – Om du har bestilt en ferietur til Oslo og det blir tørke eller regn, er ikke noe du kan gjøre så mye med. Men om du er en bonde som driver med poteter eller løk, er det avgjørende å vite noe om sannsynligheten for nedbør i vekstsesongen. Da kan du forberede deg på vanningssituasjonen. Eller gå til innkjøp av utstyr du trenger i god tid. Derfor er vi spent på om denne tredelingen av sannsynlige utfall fungerer når vi neste uke skal teste ut varselet på fruktbønder i Hardanger. For å se om de kan bruke det eller ikke – så kan vi kalibrere og tilpasse metoden.

Samarbeider med kraftbransjen

<2°C: – Har varslene deres ført til at brukere har endret adferd?

Kolstad: – Ja, i 2018, tørkeåret, var det også veldig mye snø i fjellet etter en lang, kald vinter. Smeltingen ble forsinket, og da var flomfaren stor på Østlandet. Da gikk forsikringsselskapet Tryg ut med varsel til sine kunder i Øst-Norge. Det ble ikke noen kjempeflom, men tiltaket fra Tryg ble møtt med god tilbakemelding.

Vi har mange andre aktører som bruker varslene aktivt – spesielt i kraftproduksjon. Vi har utstrakt samarbeid med dem om hvordan de kan bruke dem på best mulig måte. Innenfor landbruk er det litt for tidlig å si. Kanskje vi får se at det brukes mer i løpet av året.

– Kan tjene penger og spare utslipp

<2°C: – Er det noen bransjer der man har et uforløst potensial for å bruke slike varsler?

Wanvik: – Vi hadde en masterstudent som skrev om tørkesommeren 2018, som viste at noen bønder egentlig kom ganske godt ut av en ekstrem situasjon. Fordi støtteapparatet hadde brukt enormt med ressurser på å holde dem gående. Det var gode erstatningsordninger, import av fôr, også kraftfôr. Men det hersker en slags konsensus om at slike redningsoperasjoner ikke lar seg gjenta så ofte. De er så ressurskrevende. Jeg tror nok den interessen vi ser hos bønder om å være forberedt på slike ting vil få samfunnskostnadene ned. Slik at vi heller kan bruke mer midler på å bistå de som sliter. 

Kolstad: – Det mest opplagte eksempelet er vannkraft. Kan kraftprodusentene planlegge bedre, unngår du både at magasinene går tomme, og at fulle magasiner renner over når det regner mye.

Wanvik: – Og så fikk vi et godt eksempel fra shipping: Priser på ruter basert på is i Østersjøen. Hvis man ser på langtidsprognoser at isen går raskere enn normalt, kan man for eksempel tilby lavere pris i et marked der det er stor konkurranse.

Kolstad: – Eller, hvis du ser at isen kommer tidligere, og det blir behov for isbryter, kan du bestille den tidligere. Ikke minst: Kjenner du forholdene på ruten, kan du unngå motvind og ekstremvær. Da kan du spare store mengder brensel og utslipp. Dette siste er en viktig motivasjon for oss når vi driver med dette.