Klima er for første gang blitt en fremtredende sak i USAs presidentvalg, og Biden har satt seg selv høye mål for klimapolitikken om han blir valgt. Men hva har han egentlig sjanse til å få gjennom? Og hva skjer om han ikke blir valgt? Vi har lagt tre ulike scenarier frem for NUPI-forsker Guri Bang og bedt henne vurdere.

Scenario 1: Trump fortsetter som president

<2°C: Dette er nok skrekkscenariet for mange. Er det noe håp?

Guri Bang: – Jeg tror vi i alle fall kan slå fast at mye vil fortsette som før. Trump vil fortsette med det han har drevet med i fire år: Fjerne så mye som mulig av miljø- og klimareguleringene innført under Obama. Han har allerede fjernet mange av dem, og flere er nå gjenstand for søksmål for å hindre at de blir tatt bort.

– Hvorfor blir det så mange søksmål?

– Trump kan ikke bare slette de gamle reguleringene, han må erstatte dem med nye. Da må forvaltningsapparatet utarbeide forslag, de må sendes på høring, høringssvarene må tas hensyn til, og så skal den endelige reguleringen settes i verk, og da kan de som mener seg urettmessig rammet saksøke den ansvarlige etaten. En slik rettstvist går vanligvis gjennom flere ankedomstoler og det kan ta årevis. Dette er en mye brukt måte å trenere saker på. Hvis Trump vinner fire nye år får han mulighet til å utarbeide reguleringer som blir godtatt i rettsapparatet. Det kan ende med at det meste Obama innførte av klimatiltak ryker.

– Men ikke selve loven, Clean Air Act?

– Nei, den blir nok stående. Men noe av det viktigste Obama gjorde med tanke på klimaet, som for eksempel Clean Power Plan, CPP, handlet om å legge til fortolkninger til denne loven, ved å bruke presidentordre. Det var kontroversielt, og både kull- og kraftbransjen engasjerte seg sterkt for å kvitte seg med planen. Trump-administrasjonen har fjernet hele den planen og erstatte den med The Affordable Clean Energy rule, som er mye slappere.

Tvang funker dårlig på Trump

– Utenriks, da? Kan resten av verden tvinge USA inn på et bedre spor?

– Det er vanskelig å se for seg. Se hvordan det gikk for noen år siden da EU prøvde å innføre karbontoll på flyvninger til EU: USA vedtok rett og slett en lov som forbød amerikanske flyselskap å betale en slik toll til EU. Det samme gjorde for øvrig land som India, Brasil og Kina. Det kan hende at Trump bare vil se på en slik karbontoll som en provokasjon og en anledning til å starte en handelskrig, og innføre straffetoll på europeiske varer.

En bedre strategi er å overtale USA til å kutte i sine klimautslipp fordi det er økonomisk fornuftig, for eksempel gjennom deltakelse i en klimaklubb.

– Vi går her ut fra at Demokratene beholder kontroll over Representantenes hus – hva betyr det?

Ekspertintervjuet

Guri Bang er forsker tilknyttet Forskningsgruppen for global orden og diplomati ved NUPI. Hun er blant annet spesialist på internasjonale klimaforhandlinger og amerikansk klimapolitikk.

– Igjen, vi får se mye av det vi har sett før. Kongressen har «The Power of the Purse», de styrer budsjettet. Demokratene har derfor blant annet vært med å hindre at fornybarpolitikken er blitt endret. Ikke minst gjelder det finansiering til forskning og utvikling av ny fornybar teknologi, som er budsjettsaker. Trump har foreslått massive kutt i alle sine forslag til nasjonalbudsjetter, men har ikke fått gjennomslag. Mange republikanere har også stemt imot disse kuttforslagene.

Den samme tendensen gjelder bevilgningene til Miljøverndepartementet, EPA, der Trump har foreslått opptil 30 prosent kutt i alle sine budsjettforslag siden 2017. Så lenge demokratene har flertall, kan de stoppe slike initiativ.

Scenario 2: Biden vinner knapt, Republikanerne beholder Senatet

– En knepen seier til Biden kan innebære en litt trøblete overgang. Vil det ha noe å si?

– Akkurat der er det amerikanske systemet nokså vanntett. Formelt er det valgmannskollegiet som velger presidenten, det skjer 14. desember. Hver enkelt delstat har prosedyrer som skal sikre at alle tvister og problemer knyttet til stemmeopptellingen er avklart innen 8. desember. Hvis Biden vinner, er det en overgangsperiode frem til 20. januar. Dette er fastsatt ved lov, så det vil være ekstraordinært hvis det oppstår noe som kan forkludre overtakelsen i januar.

– Men her har Republikanerne kontroll på Senatet – kan det gi en tregere start?

– Biden har sagt han skal begynne å skrive ut presidentordrer fra dag én. Blant annet gjeninnføre noen av de klimareguleringene som Trump har forsøkt å fjerne, og melde USA inn i Paris-avtalen igjen. Dette er innenfor presidentmakten, og krever ikke at han involverer Senatet. Senere kan det imidlertid by på problemer.

Dårlig stemning for tverrpolitisk samling

– Som hva da?

– Alt som krever finansiering og økninger av budsjetter. For eksempel å bygge ny grønn infrastruktur, eller økt satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybarteknologi. Slikt må vedtas i begge hus i Kongressen. Hvis Biden ikke får det gjennom, får han trøbbel med klimaplanen sin. Og det kan bli vanskelig å få til slike budsjettøkninger med et republikansk flertall i senatet.

Han har også sagt at han skal få en klimalov gjennom Kongressen i løpet av første året. Det vil bli svært problematisk med republikansk flertall i Senatet.

– Biden overtar samtidig en pandemi, en handelskrig med Kina, og et voldsomt polarisert politisk landskap – vil han holde på klima som en prioritet? Eller vil det bli skjøvet lenger ned på dagsordenen?

– Biden har hele tiden vært nøye med å snakke om klima i kontekst også av andre store saker, inkludert COVID-19. For eksempel har han vektlagt grønn vekst som en strategi for å få i gang økonomien igjen. Videre vil han kompensere de som blir hardest rammet av omstillingen, og sørge for at sårbare grupper får en mer en rettferdig klimaomstilling. Men dette vil som du skjønner kreve store budsjettgrep. Det vil kreve forhandlinger, og det vil kreve republikanere som er villige til å forhandle.

– Noen republikanske senatorer har i alle fall før vist seg mer villige enn andre til å gi en håndsrekning. Men hvordan er stemningen for slikt nå?

– Det er ikke godt å si. Det har vært enormt upopulært når republikanske senatorer har brutt med partilinjen under Trump. Frontene er blitt hardere på mange felt, og klima er ett av saksfeltene der polariseringen har blitt verre.

Scenario 3: Demokratene vinner (nesten) alt

– Drømmen Demokratene knapt tør våge å tro på, med kontroll på begge hus i Kongressen og Biden som president. Kan han bare peise på, da?

– Det vil virkelig vært et valgskred – selv om målinger akkurat nå viser at det mest sannsynlige utfallet i et slikt scenario blir et knapt 51-49 flertall til Demokratenes fordel i Senatet. Da har man denne litt spesielle filibuster-regelen, der mindretallet i praksis kan hindre at en sak går til avstemning. Det krever et kvalifisert flertall på 60 stemmer å bryte en filibuster – 3/5 av senatorene – og det ligger ingen partier an til å få nå.

En klimalov kan derfor bli svært tøff å få gjennom, selv i et slikt scenario som det vi diskuterer nå. Samtidig, kan Bidens klimatiltak bakes inn i en omfattende grønn omstart-pakke, knyttet til budsjettdiskusjonen. Da kan det tenkes at han kan lure en del gjennom med simpelt flertall, som del av en større hestehandel.

– Det er derfor det har vært snakk om å fjerne den Filibuster-ordningen?

– Samtidig er den der nettopp for å hindre at en president med knappest mulig flertall bak seg kan tvinge gjennom alt han ønsker. Så jeg tviler både på om det hadde gått gjennom – og på at det hadde vært særlig populært.

Utålmodig venstrefløy

– Menhar vi ikke også sett historier der demokrater med tette bånd til kull- og oljeindustrien saboterer klimatiltak?

– Jo, og det var derfor Obamas klimalov ikke gikk gjennom Senatet i 2010. Men ting tyder på at det kan ha endret seg litt i partiet.

– Og så har du den progressive AOC-gjengen med Green New Deal – hvis de blir utålmodige, kan de lage trøbbel for Biden?

– Det kan bli en intern konflikt der. Han må balansere kravene fra de progressive mot dem fra industrien og næringslivet som fortsatt er skeptiske og motstrebende. Det blir utfordrende. Det er nok derfor Biden lover massive investeringer i Karbonfangst og -lagring, nettopp for å gjøre overgangsperioden litt lenger for fossilindustrien.

– Til slutt: Hvor dårlig tid har han?

– Mye forskning viser at reformene som har størst sjanse til å bli vedtatt, er de som kommer på dagsordenen i Kongressen tidlig i en presidentperiode. Helst i første året. Ta Obama i 2009: Han hadde lovet en ambisiøs klimapolitikk og helsereform, men arvet en finanskrise og måtte rydde opp der. Da måtte han prioritere, og valgte til slutt helselov. Da klimaloven endelig kom på dagsordenen i Kongressen, var det allerede for sent. Den politiske stemningen hadde snudd. Tea Party-bevegelsen var på fremmarsj, og klimaskepsisen sementerte seg blant republikanerne.

Litt av det samme kan skje nå. Hvis Biden prioriterer andre saker foran klima, kan det bli spesielt tøft å få en klimalov gjennom Kongressen før neste mellomvalg. Og ved det valget kan maktforholdet endre seg. Derfor bør han, om han får flertall i begge kamre, surfe på medgangsbølgen og prøve å banke ting gjennom så fort som mulig. Før neste krise tar over.