Klimarapporten som kom 9. august, satte preg både på valgkampen i Norge og danner et dystert bakteppe til klimaforhandlingene som skal skje i Glasgow i Skottland senere i høst. Men selv om hovedlinjene i rapporten er kjent nå, kan det være utfordrende å gå i dybden.

Språket i rapporten, spesielt begrepene som brukes til å beskrive hvor sikre panelet er på at forskningen er entydig, kan kreve litt dekoding. I tillegg presenterer FNs klimapanel denne gang et interaktivt atlas, som kan være til nytte for de som virkelig vil dykke ned i dataene bak rapporten. Men atlaset er kanskje ikke like godt kjent som rapporten. Og det kan være tungt å komme i gang med å bruke det.

Ekspertintervjuet

Jan S. Fuglestvedt er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning, og nestleder i Klimapanelets Arbeidsgruppe I.

Derfor har vi snakket med Jan S. Fuglestvedt, en av de norske forskerne med lengst fartstid i Klimapanelet, og nestleder i arbeidsgruppen som står bak den nye klimarapporten.

<2°C: – Standardformuleringene i IPCC-rapportene går stadig mot den ene enden av skalaen. Det som var «medium confidence» før er «high confidence» denne gangen. En Time-gjennomgang av sammendraget for beslutningstakere fant at de mest kraftfulle begrepene ble brukt i nær 60 prosent av tilfellene i denne rapporten – mot 45-47 prosent i de tre foregående rundene. Hva har skjedd?

Jan S. Fuglestvedt: – Etter hvert som tiden har gått, har vi fått flere observasjoner, bedre kunnskap, og ikke minst en voksende mengde litteratur. Grunnlaget for konklusjonene er styrket, og vi er blitt enda mer sikre. Bruken av det reflekterer utviklingen i kunnskapsstatusen.

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat Hvert tonn teller – En oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1).

Les hele notatet her

Last ned PDF her

Før snakket vi mye om indikasjoner og hvor sannsynlig det var at oppvarmingen var menneskeskapt. Denne rapporten slår fast at klimaendringene vi ser i dag i all hovedsak kommer som følge av våre utslipp.

– Hjelper oss metodisk

– Hva er fordelen med et slikt «kalibrert» språk?

– Jeg vil si at det er helt essensielt i panelets vurderinger av tilgjengelig kunnskap i den vitenskapelige litteraturen, det som kalles «assessment» på engelsk. Når vi ser på mange ulike studier, sammenstiller dem og vurderer helhetsbildet vi får, er det avgjørende at vi kan uttrykke usikkerhet og sikkerhet på en god måte.

Det kan være vanskelig å gjøre slike vurderinger, og dette kalibrerte språket hjelper oss metodisk og med å uttrykke og formidle hvor sikre vi er på de ulike funnene. Den felles metoden som språket bygger på, gjør det også lettere for andre, enten de er forskere eller beslutningstakere, å lese seg frem til hvordan vi har kommet frem til konklusjonene våre.

– Noe av det, som når man snakker om at noe er sannsynlig («likely»), kan man lese av på skalaer hvor sikre man er, men det er vel også litt rom for skjønn?

– Vi tar for oss alle nyere studier innenfor et gitt tema og vurderer hvor sterkt grunnlag det er for å trekke en konklusjon, om det er brukt flere uavhengige metoder, og om studiene peker i samme retning eller har ulike konklusjoner. Til sammen gir det oss det som kalles «confidence», altså hvor sikre vi er på et funn. Det er ikke alltid enkelt, men det er en viktig del av jobben som gjøres.

Interaktivt atlas

– Vi må snakke om det nye interaktive atlaset også. Hva er tanken bak det?

– I forrige hovedrapport hadde vi også med et atlas – men det var et trykket atlas, og statisk i formen. Denne gangen er det altså også interaktivt. Generelt er tanken å gi bedre forståelse og innsikt i hva klimaendringene dreier seg om. Og rent spesifikt gir det deg som bruker muligheten til å se bak de store tallene og globale middelverdiene som mange gjerne har lagt vekt på tidligere. Fordi vi har så mye mer data tilgjengelig, og som er oppløst på verdens regioner, kan du se hva som skjer bakenfor «toppnivået», og du kan konsentrere deg om de klimavariablene du er interessert i.

– Kan du gi et eksempel på hvordan det kan være nyttig?

– Det er kanskje først og fremst i alt som har med klimaplanlegging og vurdering av klimarisiko å gjøre. Rapporten fra Arbeidsgruppe 1 gir informasjon om hva som kan skje ut fra de fem ulike scenarioene vi opererer med. Arbeidsgruppe 1 sier ingenting om sårbarheten i de ulike sektorene i en gitt verdensregion – bare om hva som kan komme fra klimasiden.

Hvis du for eksempel jobber i en sektor og i et område der man er spesielt sårbare for flom eller tørke, kan det være nyttig for deg å se på variabler som du er opptatt av for akkurat din sektor, i akkurat din region. Og så kan du velge den tidsskalaen du ønsker, og få en bedre forståelse for hvordan utviklingen kan bli – for hvert av de ulike scenarioene – enten vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, to grader, eller om vi ikke klarer å kutte betydelig i utslipp.

– Bro til neste klimarapport

– Og det er tilgjengelig for alle? Bedriftsledere, skoleelever, andre interesserte?

– Det er det. Det er rett og slett bare å sette seg ned og gjøre seg kjent med systemet. Når jeg holder foredrag om rapporten, er dette noe av det jeg fremhever som nytt og nyttig. Det som er så fint med det, er at det gjør dataene som ellers ligger lagret på disker, tilgjengelig for allmennheten.

Det er også viktig å huske at atlaset utgjør en bro til effektstudier. Altså til de samfunnsmessige og økologiske følgene av klimaendringene som er beskrevet i denne første rapporten. Med andre ord er atlaset en bro til rapporten fra Arbeidsgruppe 2, som kommer neste år.

– Men fem scenarioer?

– De dekker et bredt spekter av mulige fremtider. De er beskrevet i litteraturen, og vi vurderer ikke sannsynligheten av disse. Det kommer i rapporten fra Arbeidsgruppe 3, som også kommer neste år.

Det brysomme netto-begrepet

– Til slutt: Er det noen poeng fra rapporten du føler ikke er kommet tilstrekkelig frem i media i tiden etterpå?

– Ja, to ting: For det første er netto null CO₂-utslipp og netto null drivhusgassutslipp to konsepter som ikke har fått så mye oppmerksomhet etter at rapporten kom ut. Disse konseptene er viktige i scenarioene som er relevante for Paris-ambisjonene. I scenarioet som gir oppvarming under 1,5 grader ved slutten av århundret, forutsettes det globale netto null CO₂-utslipp rundt midten av århundret. Mange land og foretak har satt tidsfrister for når de skal oppnå netto null CO₂-utslipp eller netto null drivhusgassutslipp. Det er viktig at vi har felles forståelse av hva disse begrepene inneholder og konsistente definisjoner som sikrer globale netto null utslipp.

– Og det andre?

– Rapporten berører også effektene på atmosfære og klima av pandemien. Utslippsreduksjoner som følge av COVID-19 medførte forbigående effekter på luftkvalitet og også på jordens strålingsbalanse gjennom reduserte nivåer av partikler. På grunn av naturlige svingninger var det ingen registrerbar effekt på globale eller regionale temperaturer. Det var heller ingen målbare effekter på CO₂-konsentrasjonen. Dette er en påminnelse om at dype og vedvarende utslippsreduksjoner er nødvendig for å klare Paris-ambisjonene.