Ekspertintervjuet: En fjerdedel av permafrost tiner dette århundret
Når permafrost tiner, faller gjerne jorden
i den sammen. Som her i Noatak National
Preserve i Alaska. Deler av elvebredden
har kollapset som følge av opptiningen.
Permafrost er jord som har vært gjennomfrossen i minst to år på rad. Totalt finnes det omtrent 15 millioner kvadratkilometer permafrost på planeten, men arealet minker for hvert år.FNs klimapanel anslår at en drøy fjerdedel av dette vil være tint før århundreskiftet. Det er et problem, for permafrost er også et viktig karbonlager, forteller forsker Hanna Lee ved NORCE.
<2°C: – Hva er det som gjør at permafrosten regnes som et vippelement?
Hanna Lee: – Permafrost er en landskapstype der det lagres mye karbon i jordsmonnet. Rundt 1650 milliarder tonn karbon er lagret i permafrost. Til sammenlikning: Hvis vi hadde tatt ut karbonet som finnes i atmosfæren, hadde vi fått mellom 750 og 800 milliarder tonn karbon.
Så vi finner dobbelt så mye karbon i permafrost alene som i atmosfæren til sammen. Og det er altså karbonet – som CO₂, CO og metan, CH4, i atmosfæren som forårsaker drivhuseffekten, og det er når vi får for høy konsentrasjon av disse og andre drivhusgasser at vi får global oppvarming.
– Kraftig hopp for CO₂ i atmosfæren
– Og hva konkret er man redd for?
– At deler av dette karbonlageret skal frigjøres. Karbon lagret i permafrost har vært noe vi har sett på som et permanent lager. Men når permafrosten tiner, risikerer vi at den frigjøres.
– Hvor mye karbon er det da snakk om?
– Det vi har beregnet nylig, er at 10–15 prosent av det totale lageret kan frigjøres aktivt. Alt vil ikke lekke ut til atmosfæren, men nok til at CO₂-konsentrasjonen kan øke med mellom 75 og 115 ppm. I dag er det i overkant av 410 ppm, så det vil kunne gi CO₂-konsentrasjonen et kraftig hopp. Og vi har fortsatt rundt regnet dobbelt så mye karbon lagret i permafrost som vi har i atmosfæren.
