Men dette har vokst mye bare de siste 20 årene. Hvis vi skal sammenligne med fossilt brensel, tok det mer enn 100 år for dem å komme til det punktet hvor de er nå. Selv på 1990-tallet var de knapt på 30 prosent gjennomsnittlig effektivitet. Hvis vi tenker på PV på lengre sikt, tror jeg bestemt at effektiviteten vil øke.

– Og så er det den økte kostnaden for BIPV kontra bare vanlig gammel normal kledning, og det tar lang tid å tjene kostnadene for panelene tilbake ...

– Jeg skrev en artikkel om det, med Solsmaragden-bygget som sak. Ja, kostnaden er dobbelt så stor som for «normal» kledning. Men det som skiller det fra alle andre typer kledning, er at du tjener penger på BIPV. Da må vi huske på at investeringen som gir deg inntekter er ikke den totale kostnaden for BIPV-panelene, men differansen mellom kostnaden for BIPV-panelene og den «vanlige» kledningen. Selv med den beskjedne Enova-støtten som er tilgjengelig i dag, vil du gå i null innen 20 år, og bygningen vil gi deg inntekter de påfølgende årene.

– Henger etter i Norge

– Men denne typen kledning er vel bare egnet for solvendte vegger?

– Vi gjør faktisk analyser på nordlig kledning i denne delen av verden. Spesielt i urbane områder, med mange svært reflekterende overflater på nabobygg. Jeg har skrevet en artikkel om dette også – som viser at det kan være økonomisk forsvarlig å kle hele bygget med BIPV. Alternativt kan du bare bruke glass på nordvendte vegger. Det er panelprodusenter som produserer identiske paneler med og uten PV-teknologi. Så du kan bruke de rimeligere, ikke-PV-integrerte panelene på overflater der det ikke er økonomisk forsvarlig å bruke PV.

– Hvordan går det forresten med BIPV generelt i Europa, og i Norge?

– Det vokser raskt på kontinentet, men vi henger langt etter i Norge.

– Hvorfor?

– Jeg har snakket med folk fra flere kommuner i Norge, og jeg tror en del av problemet har med energipolitikken å gjøre. Spesielt rettet mot prosumenter, eller plusskunder, altså folk som dekker litt av eget forbruk med egenproduksjon, og som selger tilbake igjen når de produserer mer enn de trenger. I andre land, som Tyskland, og til og med blant våre naboer Danmark og Sverige, finner du mange initiativer som bidrar til å spre disse teknologiene. Som feed-in tariffer selv direkte subsidier. Og muligens mye mindre byråkrati.

Så hvorfor ser vi ikke det samme i Norge? Kanskje fordi myndighetene føler at de bidrar nok ved å levere så mye fornybar energi gjennom vannkraft.

– Og det er vel noe i det?

– Norge har mye fornybar kraft gjennom vannkraft. Men bygging av vannkraftverk har stor innvirkning på miljøet og klimaet. Også vannkraftverk krever store overføringslinjer for å transportere kraften til urbane områder. Hvorfor skal vi ikke produsere all den strømmen vi kan der etterspørselen er? Dette er jo hva som gjøres i andre land.

– Større fordeler i utlandet

– Ja, hvorfor skjer ikke det?

– Det åpenbare svaret er at mange av de samme selskapene som produserer strømmen også kontrollerer overføringen. Og de har innflytelse over sine næringsorganisasjoner. Så de drar nytte av å opprettholde status quo. Når de fleste involverte har en felles interesse i å ikke presse på for endring, er endring vanskelig å oppnå.

– Så hva skjer i andre land?

– Vi ser en mye mer aggressiv utrulling av BIPV, spesielt i urbane områder. Det finnes også flere insentiver der, lavere nettverkskostnader, feed-in-tariffer, skattefradrag, ulike programmer for å oppmuntre folk til å ta i bruk BIPV. Vi har noen insentiver i Norge også, men det er småtterier i forhold til hva mange andre land tilbyr.

I tillegg, hvis du er en plusskunde er det noen særegenheter i måten strømmarkedet fungerer på som gir liten mening. La oss si at jeg er en plusskunde, og jeg må kjøpe strøm av nettet. Jeg betaler i 1-1,20 kroner i gjennomsnitt – fordi jeg betaler både strømprisen og nettleie. Men i det øyeblikket jeg selger strøm, får jeg bare selve strømprisen igjen. Selv om jeg selger til naboen ved siden av.

Tanken er at når strømselskapene kjøper overskuddsstrømmen din, betaler de produksjonsprisen. Det er ikke det som skjer i andre land.

Bygningsenergidirektivet får konsekvenser

– Så hva burde skje i stedet?

– Du bør få litt mer igjen. Minst 50 eller 60 prosent av totalprisen. Slik det fungerer i dag, gjør insentivene for lite for å gjøre det gunstig å bli plusskunde, og det bør vi gjøre noe med.

Vi hører også om folk som ønsker å bli involvert i det grønne skiftet, men møter mange hinder. Som en huseier her i Stavanger som installerte BAPV på taket, men ble pålagt å fjerne dem og truet med dagbøter hvis han ikke gjorde det.

Det vil også komme en EU-regulering, EUs nye direktiv om endringer i bygningsenergidirektivet. Det krever at nye bygg blir nesten nullutslippsbygg. Det betyr i praksis at bygget må bruke bortimot null energi, eller at det produserer energi for å kompensere for eget bruk. Når det iverksettes, må vi sørge for at det blir gunstigere for de som bygger nytt å også installere PV.