Kraftutveksling med våre naboland har betydelig klimanytte og er til stor gunst for norske forbrukere.

Agder Energis konferanse i 2017 het “Det europeiske energikappløpet”.

Mer fornybar energi og mindre gass i Storbritannia, mindre biff i USA, mindre kull i Kina – og skrinlagte kullkraftverk i mange land. Men store klimaendringer skjer nå.

Norge tjener på en mer offensiv klimapolitikk i Europa.

Kraftpriser og klimapolitikk: CO₂-prisen er mye viktigere for strømprisen folk betaler enn nye og gamle kabler til utlandet.

Statkraft og øvrig kraftbransje er tilsynelatende mot alle ordninger som får kraftprisen ned og sikrer mer fornybar utbygging – og tilhengere av alt som får kraftprisen opp, uansett kostnad og grenseløs subsidiering.

“Trump-ekstra!” i dag, men også nytt om energiomstillingen i Kina, Tyskland og Storbritannia.

En offshore nettinfrastruktur gjør det enklere å inkludere større mengder fornybar kraftproduksjon i det europeiske kraftsystemet. Mer nett i Nordsjøen vil senke utslipp og gjøre energisystemet billigere i drift.

Norden har gode forutsetninger for å ta lederskap på veien til nullutslippssamfunnet. Den nye rapporten fra Nordisk Energiforskning og IEA er en god veiviser for beslutningstakere i politikk og næringsliv.

Stortinget kan løfte ambisjonene for Norges bidrag i det grønne skiftet – både hjemme og ute – betydelig. Målet må være å styrke linken mellom verdiskaping og klima.

Økt overføringskapasitet med Norge nøkkel til planlagt avkarbonisering av Storbritannias strømsektor, ifølge den regjeringsoppnevnte National Infrastructure Commission.

Eksport av norsk fornybar energi til Europa er god klimapolitikk. Den politiske utfordringen er å finne modeller som sikrer kraftkrevende industri, samtidig som det åpnes for mer eksport – men uten at vanlige forbrukere får en stor regning.

Å eksportere vannkraft til Europa er ikke bare en dårlig forretningside. Det er også å dra teppet vekk under beina fra kommende generasjoner av verdiskapende norske innbyggere og bedrifter.

Et Europa som går i retning av fornybar energi ved hjelp av sol og vind, vil trenge store mengder kraft på lager.

Storbritannia planlegger et nytt kjernekraftverk der franske EDF skal produsere meget kostbar strøm. Kan norsk fornybar konkurrere?

Klimapolitikken avgjøres ikke på flankene. Det er de store og mektige kreftene i samfunnet som må lokkes, dyttes og trues; Arbeiderpartiet og Høyre, embetsverk og forvaltningsorganer, næringsliv og finans, arbeidslivets store og tunge organisasjoner.

Norge og Storbritannia er på lik linje når EU nå debatterer unionens klimaambisjoner fram mot 2030.

Norske aktører bør følge godt med: EU er i ferd med å vedta nye regler som vil berøre både eksisterende og fremtidige kraftkabler mellom Norge og andre europeiske land.

I debatten om utanlandskablar bør energiminister Tord Lien krysse eigen sektorgrense. Kan framtidige kablar frå Noreg til Europa levere både straum og Internett?