Paris-målene sprenges i fillebiter hvis alt kullet, oljen og gassen som produsentland planlegger å utvinne, blir brent, viser ny rapport. En del av svaret kan være klimavern av områder med urørte fossile ressurser. I norsk kontekst: Lofoten og Barentshavet nord.

Kullet ser ut til å gjøre et politisk comeback i Kinas neste femårsplan. Les også om IEAs nye scenarioer, dansk næringsliv på klimadugnad, fossilfinansiering i EU og Teslas nye fabrikk i Tyskland.

Fire av fem kolkraftverk i EU er ulønsame. Les også: Rapport spår kraftig vekst for grøn hydrogen fram mot 2025. I Danmark kranglar regjering og støtteparti om oljestans i Nordsjøen.

Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO₂-prisen kan holde seg høy lenge.

Kolkraft i Europa møter sterk motstand om dagen. Denne veka vart det kjent at ein domstol i Polen set ein stoppar for Eneas planar om å investere i det som skulle bli Polens siste kolkraftverk. Domstolen meiner kolkraft er dårleg butikk og ikkje i aksjonæranes interesse.

Mens kineserne bygger vind og sol hjemme, så dytter de kullkraft på afrikanske og asiatiske land. Ellers om regnskogødeleggelse og Greta Thunberg.

På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.

Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.

For aboriginane, urfolket i Australia, er drøymetid eit viktig omgrep. I det siste har det derimot slettes ikkje vore draumetilstandar i landet «Down Under».

Det er egentlig helt sykt at vi bruker oljepenger på å investere i kull. Vi må feie for egen dør – ved å trekke det norske oljefondet ut av kull, snarest.

Siste dag i klimaforhandlingene i Katowice i Polen er kommet. Nå handler alt om å få gjennom et vedtak. Les også om kullinvesteringer som droppes, om luften i to kinesiske byer, om litt for tidlige årskavalkader og om en stadig mer tvilsom utslippsreform i USA.

Avskoging, nye kullkraftverk, økt fossil transport – Indonesia styrer mot klimakatastrofe.

Den amerikanske politikken til støtte for biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog i Indonesia. Ellers om hydrogen i Storbritannia og klimasøksmål underveis.

Klimakrisen forutsetter endringer i et tempo og i en skala som verden aldri tidligere har sett. Både statsminister Erna Solberg og Equinor-sjef Eldar Sætre vet og forstår dette. Men responsen er for treg og tafatt.

Tord Hustveit har gjort grundig arbeid. Boken hans, «Europa uten gass», er ingen murstein, men den er spekka med fakta. Sjølv om ein tar høgde for at det er vanskeleg å spå om framtida, er det all grunn til å ta Hustveits analysar på alvor.

Norges innspill til EUs langsiktige lavutslippsstrategi etterlater ingen tvil om hva regjeringen mener er den viktigste norske interessen: Å selge gass.

Ny rapport hevdar kolkraftverk med ein samla kapasitet på 670 GW er under bygging eller planlegging rundt om i verda. Neste veke kjem FNs klimapanels spesialrapport om 1,5°C – som oppfølging av Parisavtalen.

Hvorfor bygger Kina en haug kullkraftverk de ikke trenger? Det kan Jan Ivar Korsbakken fra CICERO svare på.

Kina er i ferd med å bygge ut gigantiske volum ny kullkraft og verden er langt unna målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.