Klimapolitikkens møte med rettsstaten
Dommen fra Borgarting lagmannsrett i klimasøksmålet er nedslående lesning, mens Urgenda-dommen i Nederlands høyesterett forteller hvilken viktig rolle domstolene kan spille når retten ser sitt ansvar.
Lorentzen kommenterer lagmannsrettens dom i klimasøksmålet
– For miljøorganisasjonene er lagmannsrettens dom et skritt i riktig retning, sier spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse, Pål W. Lorentzen. Her kommenterer han dommen for Energi og Klima.
Klimasøksmålet: Miljøorganisasjonene tapte – hva er vunnet?
Anken i klimasøksmålet førte til et nytt tap for miljøorganisasjonene, men gir dem samtidig noen viktige etappeseiere. Nå ankes saken til Høyesterett.
Klimasøksmålet: Hvor er grensen mellom juss og politikk?
Partene i klimasøksmålet har svært ulike meninger om grensen mellom juss og politikk.
Klimasøksmålet: Nå skal lagmannsretten avgjøre hva §112 betyr
Hva innebærer Grunnlovens §112? Borgarting lagmannsrett skal gi sitt svar i miljøorganisasjonenes søksmål mot staten.
Bakteppet for klimasøksmålet: Mer alvorlige og raskere klimaendringer
Ankerunden i klimasøksmålet begynner med et bakteppe av mer alvorlige, raskere klimaendringer. Spørsmålet er hva slags betydning det vil få for dommen.
Derfor anker vi klimadommen
Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.
Er et alternativt klimasøksmål mulig?
Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.
Ekspertintervjuet: Ikkje imponert over klimadommen
– Tingretten gjer det for enkelt for seg sjølv, og overlèt dei viktigaste avgjerdene til Høgsterett. Det er ikkje oppgåva til ein domstol, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
Grunnloven gir miljøet rettigheter
Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.
Staten ble frifunnet
Staten ble frifunnet av Oslo tingrett i det såkalte klimasøksmålet anlagt av flere miljøorganisasjoner. – Ikke helt uventet, sier Bjørn Samset i CICERO.
Rettens andre uke: Grunnloven kan ikke forby oljeboring
Staten står fast på at Grunnloven ikke kan hindre oljeboring i Barentshavet, og at miljøbestemmelsen kun betyr at myndighetene har plikt til å gjøre tiltak for miljøet. Men Regjeringsadvokaten lanserte også en alternativ forståelse av miljøbestemmelsen, dersom dommeren kommer til at §112 inneholder mer rettigheter enn det.
Klimarettssaken dag 7: Siste runde i tingretten
De to sidene i klimasøksmålet er uenig om det meste: risikoen for skade på lokalt miljø, risikoen for nasjonale utslipp, om globale utslipp kan regnes med, og ikke minst om tolkningen av miljøparagrafen §112 innhold, og om det kan føre til 23. konsesjonsrunde er ugyldig.
Klimarettssaken dag 6: Sejersted: Staten gjør alt som trengs av miljøtiltak
Staten ivaretar miljøhensyn i tråd med kravene i § 112, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Klimarettssaken dag 5: Sejersted: Stortinget ga aldri §112 innhold som kan forby oljeutvinning
Begge sider i klimarettssaken er enige om at Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt. Men hva Stortinget faktisk gjorde har saksøkerne og regjeringsadvokaten et vidt forskjellig syn på.
Klimasøksmålet: alt om rettens første uke
Her er oppsummeringen fra klimarettssaken før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted starter sitt hovedinnlegg i Oslo tingrett mandag morgen.
Klimarettssaken dag 4: Plan B – staten har uansett gjort feil
Dersom dommer Hugo Abelseth ikke går med på at §112 kan forby 23. konsesjonsrunde, eller at miljøskadene ikke er store nok, har miljøorganisasjonene et siste halmstrå: Saksbehandlingsfeil.
Klimarettssaken dag 3: Hambro: Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt
Stortinget var klar over hva grunnlovfesting av miljø innebar da Grunnloven ble revidert og §112 lagt til menneskerettighetskapitlet, mener advokat Cathrine Hambro.
Klimarettssaken dag 2: Fagdag i tingretten
Forskere og professorer inntok vitneboksen i Oslo tingrett onsdag. Saksøkerne i klimasøksmålet ville bruke vitnemål fra eksperter for å styrke sin sak.
Klimarisiko: Ansvar og erstatning tema for klimasøksmål 2.0
Neste gang regjeringsadvokat Fredrik Sejersted møter et klimasøksmål kan Norges økonomiske ansvar for klimaskade ligge på bordet.