Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.
Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.
– Tingretten gjer det for enkelt for seg sjølv, og overlèt dei viktigaste avgjerdene til Høgsterett. Det er ikkje oppgåva til ein domstol, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.
Staten ble frifunnet av Oslo tingrett i det såkalte klimasøksmålet anlagt av flere miljøorganisasjoner. – Ikke helt uventet, sier Bjørn Samset i CICERO.
Staten står fast på at Grunnloven ikke kan hindre oljeboring i Barentshavet, og at miljøbestemmelsen kun betyr at myndighetene har plikt til å gjøre tiltak for miljøet. Men Regjeringsadvokaten lanserte også en alternativ forståelse av miljøbestemmelsen, dersom dommeren kommer til at §112 inneholder mer rettigheter enn det.
De to sidene i klimasøksmålet er uenig om det meste: risikoen for skade på lokalt miljø, risikoen for nasjonale utslipp, om globale utslipp kan regnes med, og ikke minst om tolkningen av miljøparagrafen §112 innhold, og om det kan føre til 23. konsesjonsrunde er ugyldig.
Staten ivaretar miljøhensyn i tråd med kravene i § 112, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Begge sider i klimarettssaken er enige om at Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt. Men hva Stortinget faktisk gjorde har saksøkerne og regjeringsadvokaten et vidt forskjellig syn på.
Her er oppsummeringen fra klimarettssaken før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted starter sitt hovedinnlegg i Oslo tingrett mandag morgen.
Dersom dommer Hugo Abelseth ikke går med på at §112 kan forby 23. konsesjonsrunde, eller at miljøskadene ikke er store nok, har miljøorganisasjonene et siste halmstrå: Saksbehandlingsfeil.
Stortinget var klar over hva grunnlovfesting av miljø innebar da Grunnloven ble revidert og §112 lagt til menneskerettighetskapitlet, mener advokat Cathrine Hambro.
Forskere og professorer inntok vitneboksen i Oslo tingrett onsdag. Saksøkerne i klimasøksmålet ville bruke vitnemål fra eksperter for å styrke sin sak.
Neste gang regjeringsadvokat Fredrik Sejersted møter et klimasøksmål kan Norges økonomiske ansvar for klimaskade ligge på bordet.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener saksøkerne Greenpeace og NU driver en «frirettslig kampanje» som ikke hører hjemme i rettssalen, mens tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund hevder at regjeringsadvokaten har en «besynderlig» tolkning av Grunnloven.
Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.
Det norske klimasøksmålet er ikke unikt, men heller del av en verdensomspennende trend. Er det ønskelig?
Vi kan vente oss meir «juridifisering» av klima- og miljøpolitikken i åra som kjem.
Det springende punkt er ikke om Grunnloven setter en rettslig skranke for hvilke miljøødeleggelser dagens generasjon kan påføre sine etterkommere, men hvor denne grensen går.
Når så vi Aftenposten advare domstolene mot å «blande seg» i skattepolitikken, eller Klassekampen advare LO mot å saksøke staten over pensjonskutt?