Norske aktører ønsker seg Tyskland som storkunde til CCS-prosjekter som Langskip, og til teknologien som utvikles her til lands.

Men i Tyskland har skepsisen lenge vært stor til å skille ut CO₂ og lagre den under bakken, særlig hvis det skjer på tysk territorium. Eksport av CO₂ til lagring under Nordsjøen i nabolandene er heller ikke akkurat noe folkekrav, men tidligere i år ble det i hvert fall lagt juridisk til rette for det.

Hva mener så de tyske partiene om CCS, og hva kan vi vente oss etter valget? Nettstedet Clean Energy Wire (CLEW) har kartlagt partienes programmer og synspunkter i klimapolitikken, og forskningsinstituttet DIW har vurdert partiprogrammene opp mot de tyske klimamålene.

Når det gjelder CCS, er spennet stort – fra kontant avvisning til ønske om satsing:

– En avsporing

Ifølge meningsmålingene er SPDs Olaf Scholz favoritt til å bli ny forbundskansler. Målingene tyder imidlertid på et fortsatt åpent valg, og en hel rekke ulike koalisjonsalternativer kan få flertall i parlamentet (Tyskland har ikke tradisjon for mindretallsregjeringer). Både De Grønne og FDP er aktuelle som partnere i flere koalisjonsalternativer, både til venstre og høyre.

Talspersoner for SPD og De Grønne legger begge vekt på at CCS vil stjele oppmerksomhet fra det som må være hovedprioriteten – å redusere utslipp med teknologiene som er tilgjengelige nå.

– Jeg tror ikke en diskusjon om hvorvidt vi kan lagre CO₂ i Danmark eller Norge vil hjelpe oss nå. Vi må fokusere på å kutte utslipp nå, og diskusjoner om CCS er en avsporing, sier klimapolitisk talsperson Lisa Badum fra De Grønne til CLEW.

– Før vi tenker på slikt som CCS, må vi gjøre hjemmeleksene. Først av alt bør vi minne delstatene i Sør-Tyskland på å yte sitt bidrag til energiomstillingen, og bygge ut vindkraft over hele landet, før vi begynner å tenke på karbonfangst og -lagring, sier energiekspert i SPD Johann Saathoff til CLEW.

Forskerne i DIW ser særlig nytte av CCS i de delene av industrien hvor CO₂ slippes ut i høye konsentrasjoner og hvor det på kort eller mellomlang sikt ikke finnes løsninger for utslippsfri produksjon. Eksempler er kjemisk industri og sementindustri.

DIW ser imidlertid generelt begrenset nytte av CCS. "Avkarbonisering og unngåelse av utslipp bør ha prioritet foran ... lagring av CO₂," skriver forskerne.

Grønne får best karakter

DIW-studien evaluerer partienes klimapolitikk på områdene energi, transport, bygg, internasjonal klimapolitikk, karbonopptak, karbonprising, landbruk og industri. Partiprogrammene ses opp mot klimamålet om 65 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990, og definerte kutt-mål for hver sektor.

I vurderingen av helheten i klimapolitikken gir DIW De Grønne nesten toppkarakter (3,6 av 4 mulige). Die Linke følger deretter med 2,6, så CDU/CSU og SPD likt plassert med 1,8, og FDP nederst med 1,2.

"Partiet presenterer det helhetlige konseptet med de mest konkrete forslagene til oppnåelse av klimamålene," skriver forskerne om De Grønne.

SPD får poeng for ambisiøse forslag i transportsektoren. CDU/CSU får ros for forslag i industrien og internasjonal klimapolitikk. Men begge partier kritiseres for å ha for lite konkrete og velegnede forslag å komme med.

Grafikken viser hvordan DIW mener partiene gjør det i de ulike sektorene.

Partiet AFDs klimapolitikk er ikke vurdert av DIW-forskerne. AFD avviser Paris-avtalen og tiltak for utslippskutt. Dermed blir det heller ikke mulig å vurdere partiets politikk etter de samme kriteriene som de andre partiene, konkluderer DIW.