Strømprisene har slått alle norgesrekorder vinteren 2021–22, men bare i tre av de fem prisområdene som kraftmarkedet er delt inn i. De to nordligste prisområdene, som dekker Midt-Norge og Nord-Norge, har hatt mer normale priser.

Hva slags utslag gir høye strømpriser på strømforbruket? Får prisene folk til å spare strøm, øker de interessen for å investere i energieffektiviseringstiltak? Energi og Klima har snakket med fagmiljøer og bransjeaktører i et forsøk på å kartlegge dette. Noen hovedpunkter:

• Salget av varmepumper – en nøkkelteknologi for å kutte strømforbruk – har økt kraftig, og trolig mest der strømprisene har vært høyest.
• Strømforbruket har falt på landsbasis, men det er uklart hvor mye av dette som skyldes andre faktorer enn strømprisen, som en mild vinter.
• Foreløpige tall viser liten forskjell i forbruk mellom sammenlignbare kommuner i dyre og rimelige prisområder, men solide studier mangler.

Størst trykk i markedet i sør

– Det er en direkte korrelasjon mellom strømregningen man får og viljen til å investere i tiltak i hjemmet. Så det er ikke det samme trykket nordpå som det er her sørpå, sier administrerende direktør Daniel Kristensen i ABK-Qviller, Norges største importør av varmepumper.

• Her kan du abonnere på Energi og Klimas nyhetsbrev

De store forskjellene i strømpris siden høsten 2021 mellom områdene Sørøst-Norge (NO1), Sørvest-Norge (NO2) og Vest-Norge (NO5) på den ene siden og Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) på den andre gjør det mulig å sammenligne forbrukernes reaksjoner.

Ferske tall fra ABK-Qviller gir en indikasjon på bevegelsene i varmepumpemarkedet i de ulike områdene. Tallene gjelder salget av luft til luft varmepumper til bolig (av fabrikat Toshiba). Produktet er valgt som eksempel fordi det er stort volum på salget, kort beslutningstid og rask levering, fremholder Kristensen.

Salgsøkningen i Sør-Norge var enda høyere enn tallet over viser, ifølge Kristensen.

– Under siste halvår i fjor var det problemer med leveringer både fra oss og andre ledende distributører. Den reelle økningen i etterspørselen for Sør-Norge anslås til 75 prosent, sier han.

Sammenhengen mellom strømpris og salg av varmepumper har vært observert over tid. Kurvene følger hverandre. Med høyere strømpris øker salget, og motsatt. Grafen under, med tall på landsbasis, sammenstiller totalprisen på strøm til forbruker med salget av luft til luft varmepumper:

I 2021 ble det solgt 36 prosent flere varmepumper enn året før, ifølge Norsk Varmepumpeforening. Da er alle typer varmepumper regnet med.

En ny utvikling som Kristensen har merket seg, er at eiendomsbesitterne – gårdeierne – viser større interesse for varmepumper enn tidligere. Én årsak er trolig at leietakerne, som bedrifter, nå reagerer på strømprisen.

– For en bedrift har strømprisen vært mer neglisjerbar, men det er den ikke lenger, sier Kristensen.

Men det er ikke bare energipris som har fått gårdeierne på banen, tror han. En annen årsak er at de forventer at markedet vil bli mer preget av bærekraft og et ønske om lavere energiforbruk, delvis drevet frem av EUs taksonomi og hvordan den vil påvirke finansiering av næringseiendom.

Flere monterer solceller

Interessen øker også for et annet energitiltak som slanker strømregningen: Solceller på taket. Enova har til nå i år godkjent 995 søknader om støtte til solcelleanlegg. I hele 2021 ble det gitt støtte til 1468 anlegg, så det ligger an til rekord i 2022. Støttesatsene ble økt i februar, slik at en nå kan få inntil 47500 kroner i støtte.

Ved nyttår var det 9089 registrerte solcelleanlegg i Norge, viser NVEs statistikk. De aller fleste av dem, nær 8000, er små anlegg på under 20 kW, altså typisk takmonterte paneler. Og det store flertallet av solcelleanleggene, 80 prosent, befinner seg i prisområdene Sørøst-Norge (NO1) og Sørvest-Norge (NO2).

Antallet plusskunder – strømkunder som produserer egen strøm – var 10018 ved utgangen av første kvartal. Det er en økning på 43 prosent fra i fjor. Nesten alle plusskundene (98 prosent) har solcellepaneler.

Enova har også utvidet støtte-menyen til tiltak i hjemmet som smart varmtvannsbereder, smart styringssystem for strøm og installering av vannbårent anlegg.

Lavt strømforbruk – hvor mye skyldes været?

Strømforbruket i Norge var rekordlavt i første kvartal i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Forbruket i «alminnelig forsyning» var 14 prosent lavere enn i første kvartal 2021, og det laveste nivået som er registrert for kvartalet. Alminnelig forsyning dekker forbruket i husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive. Husholdningenes forbruk står for om lag halvparten av dette.

SSB peker selv på den relativt milde vinteren som en forklaring på det lave forbruket. Siden en stor andel av strømmen i alminnelig forsyning brukes til oppvarming, er utetemperaturen en viktig forklaringsfaktor.

Men SSB har ikke gjort analyser som kan vise om de høye strømprisene i NO1, NO2 og NO5 har virket inn på forbruket der.

– Vi skulle gjerne ha visst nøyaktig hvor mye som skyldes priseffekt. Ut fra de tallene vi har, har vi ikke mulighet til å si hva prisresponsen er, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB.

Generelt er priselastisiteten (prisfølsomheten) for strøm lav på kort sikt – etterspørselen endrer seg lite selv om prisene går opp.

– Men vi vet ikke om det gjelder for perioden vi er inne i nå, sier Aanensen.

Hvordan isolere priseffekten?

For å kunne isolere en eventuell effekt på strømforbruket av de høye prisene, er det en større analysejobb som må gjøres, fremholder senioringeniør Ingrid Helene Magnussen i NVE. Blant dette er å korrigere for utetemperaturen på ukes- eller dagsnivå, kjenne til industriens strømforbruk og fordelingen av forbruk på husholdninger og tjenesteytende næringer.

Også andre faktorer må tas hensyn til: Nedstengninger under koronapandemien kan komplisere bildet, siden folk var mer hjemme. Det må også undersøkes om folk reagerer på selve prisen eller også på medieoppmerksomheten temaet har fått. Kjøpekraften spiller også inn – høyere priser også på drivstoff og matvarer kan ha bidratt til å svekke familienes kjøpekraft og dermed forsterket ønsket om å gjøre noe med energibruken.

– Det er ikke prisen per kilowattime i seg selv som avgjør, men hvor mye jeg har i kjøpekraft, sier Magnussen.

Unik situasjon

Heller ikke Statnett kan si noe sikkert ennå om de høye strømprisene har påvirket strømforbruket. Selskapet gjorde i høst – da prisene allerede var høye i NO1, NO2 og NO5 – et forsøk for å se om de kunne finne en umiddelbar tendens, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus.

Statnett sammenlignet forbruket i Voss og Sunnfjord, to relativt like tettsteder som ligger i områder med høy (Voss i NO5) og lav pris (Sunnfjord i NO3). Forbruk for husholdninger og utvalgte typer næringsliv (butikker, kiosker o.l.) ble sammenlignet for oktober 2019, 2020 og 2021.

«Prisene i oktober i høyprisområdet i 2021 er under nivået vi i hovedsak har hatt i 2022, men prisforskjellen mellom høyprisområdet og lavprisområdet er vesentlig (og det var heller ikke noen støtteordninger fra myndighetene på dette tidspunktet). Det er likevel vanskelig å se noen klar tendens,» skriver Holdhus i en e-post til Energi og Klima.

Statnett har også undersøkt prisfølsomhet i et eget prosjekt kalt iFleks. Hensikten var å se hvordan forbrukerne reagerer på varierende og høye timespriser på strøm. Dette forsøket viste at prisfølsomheten var nokså lav også under disse betingelsene – husholdningene reduserte bare strømforbruket med rundt 3 prosent ved høye priser.

Studier og analyser som har vært laget tidligere, har imidlertid begrenset forklaringsverdi fordi dagens situasjon med så høye priser er unik, fremholder Magnussen i NVE.

– Det har vært pilotstudier som har sett på hvordan forbrukerne har respondert på priser, men i og med at vi har hatt lave priser så har vi ikke hatt reelle eksempler på dette i Norge før nå, sier hun.