Med 36,8 millioner innbyggere er Polen EUs femte største medlemsland og dermed en politisk tungvekter. Kullets dominerende posisjon i forsyningen av strøm og varme gjør at landet var på fjerdeplass i klimagassutslipp i EU med 402 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021, like bak Frankrike og Italia.

• Analyse før parlamentsvalget: – Fornybar fortrenger kull i Polen. Det kan ikke stoppes.

Polens rolle som bremsekloss i EUs klimapolitikk er velkjent. Ved gjentatte anledninger har den polske regjeringen strittet imot i forhandlinger om skjerping av klimamål, og i år anla Polen søksmål ved EU-domstolen mot sentrale deler av EUs lovgivning for å nå klimamålet for 2030 (Fit for 55).

• Opposisjonens planer etter valgseier: – Ny polsk regjering vil tredoble fornybar til 2030

Men tross all motstand og støy på EU-scenen – alt dreier seg ikke lenger om å forsvare kullets posisjon i Polen. I det stille foregår det et gryende grønt skifte som på noen områder går forbausende raskt. Energi og Klima har samlet et utvalg grafer og fakta som til sammen forteller hva som skjer i Polens energiomstilling.

ENERGIMIKS: Bare så det er slått fast først: Polen har ennå en utpreget fossil energimiks. 85 prosent av det samlede energiforbruket i alle sektorer (final energy consumption) dekkes av fossil energi, viser oversikten fra tankesmien Forum Energii. Kull står for 45 prosent (36 prosent fra steinkull og 9 prosent fra brunkull). Fornybar energi dekker bare 10 prosent, og 8 prosent av dette er fra brenning av biomasse (trær). Det siste tiåret har kullets andel falt med 8 prosentpoeng, mens fornybar har økt med 6 prosentpoeng og gass med 3 prosentpoeng.

KRAFTPRODUKSJON: 95 prosent av Polens kraftproduksjon kom fra kull i 2000, og så sent som i 2012 sto kull for 83 prosent. I 2022 var andelen nede i 69 prosent. En markant utbygging av vindkraft støttet av en ordning med grønne sertifikater foregikk til 2016, og vind sto i 2022 for 11 prosent av strømmen. Solceller har tatt av de siste fem årene og dekker nå nær 5 prosent av kraftproduksjonen (se mer om sol nedenfor). Det har også vært en merkbar økning av gasskraft det siste tiåret, til en andel på 7 prosent. Tross forbedringer – Polen var i 2021 fortsatt nest sist i EU på utslipp fra kraftproduksjon.

FERSKE STRØMDATA: Bildet endrer seg fort, så her er oppdaterte data for kraftproduksjon i 2023. I årets åtte første måneder var fornybare strømkilder oppe i en andel på 26 prosent, sterkt hjulpet av at solenergi sto for 10 prosent. Kullets andel var nede i 42 prosent. I dette øyeblikksbildet er altså Polens kraftsektor en fjerdedel avkarbonisert.

SOL: Solceller, hovedsakelig av den takmonterte typen, er Polens mest oppsiktsvekkende suksesshistorie de siste fem årene. Et støttesystem basert på en blanding av tilskudd og skattefradrag for installasjon og fradrag på strømregningen for egenprodusert strøm (net-metering) førte til at tilbakebetalingstiden på et anlegg kom ned i fire år, opplyser leder for fornybar energi Tobiasz Adamczewski i Forum Energii.

Det gjorde solceller på eget tak enormt populært, som grafen viser: Fra 4000 anlegg i 2015 til 1,3 millioner i dag. Ifølge enkelte eksperter kom boomen overraskende på regjeringen, og en justering av støttesystemet i 2022 har ført til mer usikkerhet om økonomien i å anskaffe solceller og dermed lavere vekst de siste månedene.

VARMEPUMPER: Fjernvarme er utbredt i Polen, men mange varmer også opp med kull og ved. På kort tid er imidlertid varmepumper – også hjulpet av statlige støtteordninger – blitt et reelt alternativ for mange. I 2022 alene ble det solgt over 200.000 varmepumper, hvorav de aller fleste var luft-til-vann-pumper (data ikke tilgjengelig for luft-til-luft varmepumper, den mest utbredte typen i Norge).

Tobiasz Adamczewski ser en klar kobling mellom solcelle- og varmepumpemarkedet, og knytter det til en mentalitetsendring.

– Folk begynte å bli interessert i hvor strømmen kommer fra. Hvorfor koster den så mye, hvordan kan jeg produsere selv, hvorfor gjør naboen det og ikke jeg? Så begynte folk å tenke på hvordan de kan forbruke energien de produserer på en fordelaktig måte, og dette hjalp veldig på utrullingen av varmepumper. Jeg kan bare anta at mange tenker på å kjøpe elbil også, sier han.

ELEKTRISK TRANSPORT: Polen har en betydelig bilindustri med særlig mange leverandører til tyske produsenter, strategisk plassert sørvest i landet nær grensen til Tyskland. Både elbiler og -busser produseres i Polen (Volkswagen har en elbilfabrikk i Poznan), og det er batterifabrikker og produksjon av komponenter til batterier. Polen er foreløpig et av de europeiske landene med lavest andel elbiler av bilsalget, men veksten ser ut til å skyte fart. Ifølge bransjeorganisasjonen PSPA, som arbeider for nullutslipps-mobilitet i Polen, er det realistisk at antall elbiler på polske veier øker fra dagens 40000 til nær 300000 i 2025.

UTSLIPPSUTVIKLING: Polen har kuttet klimagassutslipp med 15 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Problemet er at disse kuttene i hovedsak kom før 2005. Siden har utslippskurven vært mer eller mindre flat, mens utslippene i EU totalt sett og mange EU-land har falt betydelig. Det gryende grønne skiftet har altså foreløpig ikke gjort noe tydelig innhugg i utslippene.

Kraftproduksjon og varme står for hele 38 prosent av Polens utslipp. Deretter følger transport (17 prosent), industri (16 prosent) og landbruk (8 prosent).

HAVVIND UNDER BYGGING: Med en så utslippstung kraft- og varmesektor er det essensielt å få mer grønn kraft inn i systemet. Vindkraft vil yte et større bidrag de neste årene. Flere havvindprosjekter, der Equinor er medeier, er under utvikling. Innen 2026 skal anlegg på 1,2 GW komme på nett, og dette skal vokse til 6 GW i 2030.

Ifølge regjeringens energiplan skal Polen ha 50 GW fornybar energikapasitet i 2030, mot 23 GW i 2022.

En lov som krevde en avstand fra bolighus på ti ganger turbinens høyde, har siden 2016 ført til stillstand i utviklingen av landbasert vind i Polen. Men nå rører dette markedet på seg igjen etter at en lovendring vedtatt i år har myket opp reglene. Konsesjonsprosessen er imidlertid fortsatt for komplisert og tidkrevende, mener Adamczewski.

HÅPER PÅ KJERNEKRAFT: Polen har ikke kjernekraft i dag, men den nasjonalkonservative regjeringen fester nå stor lit til at tre store atomkraftverk skal spille en sentral rolle i avkarboniseringen av kraftsystemet. Kjernekraft skal sørge for stabil produksjon i et kraftsystem med økende andel fornybar. Kjernekraften skal stå for 23 prosent av strømmen i Polen i 2040, ifølge en oppdatert energiplan fra regjeringen. Det forutsetter en stram tidsplan for utbygging, med den første reaktoren i drift i 2033.

(Red.anm.: Artikkelforfatteren deltok nylig på en pressereise til Polen arrangert av nettstedet Clean Energy Wire, som dekket deltakernes reiseutgifter).