Hva mener folk i Norge om vindkraft? Undersøkelser gjennomført i 2019 og 2021 har vist klar støtte til havvind og en til dels polarisert opinion rundt spørsmålet om vindkraft på land.

Siden vår forrige oppdatering har Russland invadert Ukraina i en fullskala krig som har drept titusenvis av soldater og sivile, og Europa er blitt kastet ut i en energikrise med skyhøye priser på strøm og gass. I denne konteksten blir vindkraft pekt på som en av de mest sentrale kandidatene for å øke norsk produksjon av elektrisitet.

I dette notatet ser vi på utviklingen av holdninger til vindkraft på land og til havs fra 2014 til 2022. Vi utvider altså analysen med ett nytt (2022) og ett historisk (2014) datapunkt. Vi spør:

• Hvordan har nordmenns holdninger til vindkraft endret seg fra høsten 2021 til høsten 2022?
• Hvordan har opinionen om landbasert vindkraft gått fra aksept til polarisering det siste tiåret?
• Kan havvind bli det nye stridsområdet, etter at vind på land har polarisert befolkningen?

Data

Siden 2014 har Norsk Medborgerpanel en rekke ganger sendt ut spørsmål om vindkraft til et utvalg av den norske befolkningen. Flere forskjellige spørsmål er stilt, med til dels svært forskjellig ordlyd. Både ordinære spørsmål og eksperimenter med delt utvalg, dvs. med variasjon i ordlyden, har vært brukt.

Vi har valgt ut fire studier som vi mener er stort sett sammenlignbare.

For detaljer om spørsmål og svarskalaer, se vårt medborgernotat «Hva mener folk om vindkraft på land og til havs? – en oppfølger» , som denne teksten bygger på.

Resultater

Figur 1 viser fordelingen av holdninger til vind på land. Den viser at det har vært en betydelig økning i motstand mot vindkraft på land.

Figur 2 viser samme trend som to forenklede linjer. Den viser at mot-mobiliseringen i all hovedsak skjedde mellom 2014 og 2019.

Figur 3 viser tilsvarende tall for vind til havs. Den viser at det er stabil støtte til vindkraft til havs i samme periode.

Landbasert vind: Betydelige holdningsendringer

Holdningene til landbasert vindkraft har endret seg betydelig fra 2014 til 2022. Vår første studie viser klar støtte til vindkraft på land, med en tydelig topp ved svaralternativet «enig». Fra 2019 ser vi distribusjoner med to topper, en på «Noe enig» og en på «Svært uenig». Dette tyder på polarisering av opinionen. Dette er ekstra tydelig i 2019 og 2022. Samtidig er det i 2021 at motstanden er størst i gjennomsnitt.

Figur 2 viser at den overordnede støtten til utbygging på land faller betydelig fra 2014 til 2019, og videre fra 2019 til 2021. Fra 2021 til 2022 er det en noe større andel av respondentene som befinner seg på den siden av skalaen som er positiv til vindkraft, som Figur 2 viser. Hvis vi imidlertid tar svarenes intensitet i betraktning (og lar «svært uenig» veie sterkere enn «noe uenig» osv.), er det ikke grunnlag for å si at befolkningen som helhet verken støtter eller motsetter seg mer vindkraft på land i 2022.

En nærliggende forklaring på endringene fra 2014 til de senere rundene er at langt mer vindkraft er blitt bygget ut i denne perioden. For flere lokalsamfunn er dermed vindkraft gått fra å være en teoretisk mulighet med mulig fremtidig klimaeffekt til å bli et konkret landemerke i nærmiljøet.

Det er også mulig at bedre politisk håndverk, f.eks. prosesser for å sikre lokal politisk og økonomisk forankring, kunne ha motvirket den sterke mot-mobiliseringen. Som vi har skrevet tidligere, er det et klart skille mellom de som bor i Oslo og på Østlandet, der det er flest som er positive til vindkraft på land, sammenlignet med resten av landet, der de fleste er negative til vindkraft på land.

Også viktig er den politiske mobiliseringen rundt landbasert vindkraft gjennom organisasjoner som Motvind, gjennom politiske partiers programprosesser, og i valgkamper. I denne sammenheng noterer vi at mønsteret fra 2019 og 2021 er videreført ved at den største kategorien blant motstanderne er den ytterste og mest intense, «svært uenig», mens den største blant tilhengerne er den minst intense «noe enig».

Havvind: Liten utvikling, men motstanden øker noe

Mangelen på utvikling i holdningene til vindkraft til havs er nesten like slående. Det er verdt å merke seg at holdningene til vindkraft på land og til havs er nesten identiske i 2014. Den største forskjellen over tid ser ut til å være at andelen som er mest negativ, er økt fra 3 prosent i 2014 til 10 prosent i 2022. Dette er likevel ikke en stor andel.

Samtidig, om vi ser på den totale andelen som svarte enten «svært uenig», «uenig» eller «noe uenig», har dette økt fra 15 prosent i november 2021 til 25 prosent i oktober 2022. Det er en statistisk signifikant økning.

Det er ingen tydelige geografiske forskjeller i holdninger til havvind.

Videre forskning bør se på sammenhengen mellom holdninger til vindkraft, partitilhørighet og kraftpriser over tid. I en periode der Norge satser stort på offshore vindkraft er det viktig å observere om holdningene til slik utbygging utvikler seg i samme retning som holdningene til vindkraft på land. Tidsseriene for holdninger til vind bør derfor videreføres.