Polen blir med på ferden – men protesterer for all verden. Et lett omskrevet Ibsen-sitat synes å beskrive den motsetningsfylte holdningen til et grønt skifte i Polen.

Den nasjonalkonservative regjeringen stritter tilsynelatende imot av alle krefter, men samtidig fremmer den energiomstillingen gjennom lovendringer og støtteordninger.

Søndag 15. oktober har polakkene valget mellom den sittende regjeringen ledet av partiet Lov og rettferdighet (PiS), og en koalisjon av opposisjonspartier med tidligere EU-topp Donald Tusk i spissen. En valgseier til opposisjonen vil først og fremst bety en kraftig bedring av forholdet til EU. Et gryende grønt skifte har begynt og vil trolig videreføres uansett valgvinner.

• Les om opposisjonens planer etter valgseier: – Ny polsk regjering vil tredoble fornybar til 2030

Undergraver egen fortelling

Solceller og varmepumper installeres i høyt tempo hjulpet frem av gode offentlige støtteordninger, strømproduksjonen blir mer fornybar og batteri- og elbilindustri etablerer seg.

• Fakta: Ni grafer om Polens grønne skifte

Men denne utviklingen gjenspeiles ikke i fortellingen den nasjonalkonservative regjeringen liker å presentere, sier eksperter. PiS med koalisjonspartnere har styrt Polen siden 2015.

Regjeringen forsøker å innprente at EUs klimapolitikk skader polsk økonomi, men likevel implementeres EU-direktiver og lovgivning som fremmer et grønt skifte, observerer leder for fornybar energi i tankesmien Forum Energii Tobiasz Adamczewski.

– Vår omstilling skjer til tross for regjeringens fortelling, ikke på grunn av den, sier han.

Tidligere motarbeidet PiS aktivt utbygging av sol- og vindkraft i Polen, men partiet har snudd de siste årene, påpeker styreleder Michał Hetmański i energi-tankesmien Instrat. Nå legges det til rette for landbasert vind igjen, det bygges ut havvind og legges ambisiøse planer for kjernekraft.

– Men de kommuniserer ikke alt dette utad, fordi det de gjør, betyr at kull må fases ut før tidsplanen, sier Hetmański.

Regjeringens energiplan forutsetter at kull skal fases gradvis ut av det polske energisystemet, men spille en rolle helt frem til 2049. PiS står sterkt i Polens kullregioner. Fortsatt arbeider rundt 100000 polakker i kullgruver og 60000 i kullkraftverk, ifølge tall fra Instrat.

I kontinuerlig konflikt med EU

PiS-regjeringen benytter de fleste anledninger til å markere motstand mot en ambisiøs klimapolitikk i EU og den grønne given. Senest 9. oktober stemte Polen mot da Rådet i EU vedtok endringer i direktivet om fornybar energi, en del av pakken med tiltak (Fit for 55) som skal sikre at EU når klimamålet for 2030. Regjeringen har klaget store deler av Fit for 55 inn for EU-domstolen, med små sjanser for å vinne frem.

Mer alvorlig enn motstand mot klimapolitikken er at Polen ligger i langvarig strid med EU-kommisjonen om uthuling av rettsstatsprinsipper. Det har ført til at landet ikke har fått tilgang til sin del av EUs støttepakke etter pandemien, og det er ikke småpenger: 35 milliarder euro. En stor del av disse midlene skal gå til klimaformål. I tillegg er også utbetalinger fra EUs regionale utjevningsfond satt på vent.

Dersom opposisjonen ledet av tidligere rådspresident i EU Donald Tusk vinner parlamentsvalget 15. oktober, vil trolig EU-konfliktene bli løst hurtig.

Men klimapolitikken har langt fra vært noe sentralt tema i valgkampen. I en undersøkelse fra prosjektet More in Common ble folk bedt om å velge de fem viktigste blant 20 utfordringer Polen står overfor. Levekostnader og helsevesenet var hyppigste valg. Få prioriterte klima-alternativet, men energisikkerhet kom høyt opp på listen i mange velgergrupper.

– Omstillingen kan ikke stoppes

Produksjonen av vind- og solkraft har for alvor begynt å monne i det polske kraftsystemet. De første åtte månedene i 2023 var Polen oppe i en fornybarandel på 26 prosent.

Ekspertene i tankesmien Forum Energii er sikre i sin sak: Denne tendensen vil bare fortsette. Fossil energi fortrenges fra markedet.

– Jo mer fornybar vi får, jo færre timer vil fossile kraftverk produsere strøm. De tjener mye mindre penger og må dekke sine kostnader, og de faste kostnadene er enorme. For hvert år vil det bli flere timer med fornybar, færre med fossil energi. Slik begynner omstillingen, og den kan ikke stoppes, sier Aleksandra Gawlikowska-Fyk, leder for kraftsektor-programmet ved Forum Energii.

Michał Hetmański i Instrat viser til at polsk kullkraft er dyrest å produsere i Europa.

– Kull er dyrt å utvinne og dyrt å brenne på grunn av CO₂-prisen i EUs kvotemarked og et ukontrollert hopp i kullgruveselskapenes faste kostnader, sier han.

• Presset for et grønt skifte i Polen kommer fra flere kanter. Markedskrefter og sikkerhetspolitikk trekker nå i samme retning som EUs klima- og energipolitikk.

Markedspress: Elektrifiseringen av transport

Bilprodusenter og utstyrsleverandører er en viktig sektor i polsk økonomi, og Polen vil være med på elektrifiseringen av transportsektoren. Koreanske LG har etablert Europas største fabrikk for produksjon av litium-ion-batterier i Wroclaw, og flere batteriselskaper er i ferd med å følge etter.

I 2022 var Polen landet i verden med nest høyest produksjonskapasitet for litium-ion-batterier, bare slått av Kina.

Aktører som vurderer å etablere seg, ønsker lavest mulig utslipp fra produksjonen av kraften de bruker. Mindre kull i kraftmiksen vil absolutt gjøre det lettere å tiltrekke seg nye virksomheter, sier Aleksander Rajch fra organisasjonen PSPA, som arbeider for nullutslipps-mobilitet.

– Selv selskapene som har produksjonsanlegg her allerede, sier det begynner å bli problematisk å være her, sier Rajch med henvisning til kraftmiksen.

Sikkerhetspolitisk press: Mer fornybar, mindre gass

Russlands angrepskrig mot Ukraina har endret synet på fornybar energi i Polen, ifølge ekspert på sikkerhetspolitikk Zuzanna Nowak ved Opportunity Institute for Foreign Affairs i Warszawa. Fornybar ble sett som noe som bidro til helse og miljø. Nå ses det som en del av sikkerhetsstrategien: Mer fornybar bidrar til uavhengighet av Russland.

Polen var blant de østeuropeiske landene som lenge før fullskala-invasjonen advarte mot at Europa var for avhengig av russisk energi. Landet sørget for å forberede seg: Et importanlegg for flytende naturgass (LNG) ble bygd, og enighet nådd med Norge om gassrørledningen Baltic Pipe, som ble åpnet høsten 2022. Dermed kunne Polen planlegge for å avslutte sin kontrakt med Gazprom i 2022, påpeker statssekretær Adam Guibourgé-Czetwertyński i Polens klima- og energidepartement.

Gass har fått en større rolle i Polens energisystem på 2000-tallet, men etter Russlands angrep ble planene revurdert. Til tross for at infrastrukturen for større leveranser er på plass, er gassen i regjeringens oppdaterte klimaplan nå tiltenkt en redusert rolle i den videre energiomstillingen, opplyser Guibourgé-Czetwertyński. Årsaken er at andre europeiske land ikke er like godt forberedt som Polen, så det kan komme til nye spenninger i fremtiden.

– Selv om vi kan få nok gass til oss selv, kan konkurransen om gass og prisene øke, så det er alltid klokt å basere seg mindre på gass i omstillingen, sier han til Energi og Klima.

Uttalelsen ble gitt før denne ukens lekkasje og stenging av gassrørledningen mellom Finland og Estland, som bidro til et hopp i gassprisene.

Stort veddemål på kjernekraft

Polen har ikke kjernekraft i dag, men regjeringens energiplan forutsetter en stor andel kjernekraft i 2040 – nesten en fjerdedel av Polens kraftbehov.

Det er planer om to store statseide kjernekraftverk og ett delvis privatfinansiert.

Amerikanske Westinghouse skal levere teknologien til det første statlige kraftverket, som regjeringen håper skal levere strøm fra 2033. En stram tidsplan, gitt alle utsettelsene store kjernekraftprosjekter i andre land har vært plaget med. Men statssekretær Guibourgé-Czetwertyński sier de har valgt en utprøvd teknologi med en byggetid på rundt åtte år for en reaktor.

– Et element i vurderingen var tilstanden ved våre eksisterende kraftverk, som i stor grad utgjøres av relativt gamle kullkraftverk. Mange vil nå slutten av sin levetid på 2030-tallet, så tidsaspektet er avgjørende, sier han.

I tillegg til de store prosjektene finnes det planer for hele 100 små, modulære reaktorer (SMR). Mange av dem er knyttet til avkarbonisering av industri og av Polens store fjernvarmesektor.

Michał Hetmański i Instrat peker på risikoen som hefter ved kjernekraftsatsingen.

– Regjeringens fremstilling er at vi skal fortsette med kull inntil vi har bygd mye kjernekraft. Men hvis kjernekraft blir noe av, vil det komme senere enn 2030-tallet slik regjeringen hevder. Derfor vil vi oppleve kraftmangel hvis ikke mer fornybar blir bygd ut på 2020-tallet, sier han.

(Red.anm.: Artikkelforfatteren deltok nylig på en pressereise til Polen arrangert av nettstedet Clean Energy Wire, som dekket deltakernes reiseutgifter).