Rapporten er en viktig milepæl i den globale gjennomgangen, som evalueringen av Paris-avtalen kalles. Gjennomgangen gjøres i år for første gang, og under klimatoppmøtet COP28 i Dubai i høst skal landene trekke politiske konklusjoner på grunnlag av rapporten.

«Oppskalering av fornybar energi og utfasing av all fossil energi uten CO₂-håndtering er uunnværlige elementer i rettferdig energiomstilling til netto nullutslipp.» Dette er et av hovedbudskapene som gjentas en rekke ganger i rapporten.

Denne «tekniske» rapporten er resultat av et flerårig arbeid som partene i Paris-avtalen – landene – har deltatt i og bidratt til.

Rapporten går lengre enn slutterklæringene fra de tidligere klimatoppmøtene, der det ikke har blitt enighet om å fase ut fossil energi. Heller ikke erklæringen fra helgens G20-toppmøte i India inneholdt noe løfte om utfasing, skriver Information.

Ordbruken i rapporten betyr at presset øker på landene og vertskapet for COP28, mener eksperter.

– Den klare og utvetydige språkbruken om fossil energi bør gjøre det vanskeligere å blokkere seriøs debatt om utfasing under COP28, sier direktør Bob Ward ved Grantham Research Institute on Climate Change ved London School of Economics, til The Observer.

– Dette er et viktig skritt fremover, og et sterkt budskap i oppkjøringen til COP28. Det er et markant svar på den massive lobbyvirksomheten fra olje- og gassindustrien, sier klimaforsker Bill Hare, som er tilknyttet analyseprosjektet Climate Analytics.

Formuleringen i rapporten åpner for fortsatt bruk av fossil energi dersom CO₂-utslipp som oppstår under produksjonen, fanges inn og lagres. Samtidig peker rapporten på at teknologi for karbonfangst og -lagring har en rekke utfordringer som må løses før den kan tas i bruk i større omfang.

Utvalgte hovedpunkter fra FN-rapporten

FN-rapporten går gjennom status for Paris-avtalen innenfor hovedfeltene utslippskutt, klimatilpasning og implementering (der finansiering er et nøkkelpunkt).

Arbeidet med rapporten er basert på den beste tilgjengelige forskningen, slås det fast. Funn fra FNs klimapanels sjette hovedrapport har vært et sentralt kunnskapsgrunnlag, og eksperter har bidratt til arbeidet.

Rapporten ser på det globale totalbildet, og peker ikke på enkeltland. Ingen nevnt, ingen glemt.

Her er noen utvalgte hovedpunkter fra rapporten.

• Ikke på sporet: Verden er ikke på sporet av å nå de langsiktige hovedmålene i Paris-avtalen, altså å begrense global oppvarming til godt under 2 grader eller helst til 1,5 grader.
• Fremskritt er gjort: I 2010 var forventet global temperatur i 2100 3,7–4,8 grader. Etter klimatoppmøtet i fjor tilsier utslippskutt at forventet temperatur er 2,4–2,6 grader.
• Utslippsgap: Det er et stort gap mellom utslippene i klimascenarioer for 1,5 og 2 grader, og det utslippsnivået som fremgår av kutt-planene landene har lagt frem.
• Implementeringsgap: Det er også et gap mellom hva landene har lovet av utslippskutt og politikken som er på plass for å nå disse målene.
• Må øke ambisjonene: Landene må sette seg mer ambisiøse mål for å kutte utslipp hurtigere. I Paris-avtalen skal den globale gjennomgangen bidra til nettopp dette.
• Alle må bidra: Netto nullutslipp av CO₂ og andre klimagasser krever «systemtransformasjon» på tvers av alle sektorer. Hele økonomien må avkarboniseres og hele samfunnet må omfattes og inkluderes i omstillingen, inkludert utsatte grupper.
• Lønnsomme kuttmuligheter: Store og rimelige bidrag til utslippskutt er tilgjengelig. Disse trekkes frem spesielt: Bygge ut sol- og vindkraft, energieffektivisere industri, redusere avskoging og kutte metanutslipp. (Se egen artikkel om «menyen» av tilgjengelige kuttmuligheter.)
• Ren energi: Energisystemer med netto nullutslipp av CO₂ krever utfasing over tid av all fossil energi uten CO₂-håndtering, rask oppskalering av fornybar energi, utstrakt elektrifisering av sluttbruk av energi, bruk av rent drivstoff inkludert lavkarbon hydrogen og ammoniakk, løsninger for energibruk som er mer utfordrende å elektrifisere, styrking av energieffektivisering og styring av etterspørsel.
• Slutt på avskoging: Å stoppe og reversere avskoging innen 2030 og gjenopprette og verne naturens økosystemer vil føre til storskala opptak av CO₂ og ha andre fordeler. Satsing på bærekraftig landbruk uten å oppta mer areal er essensielt og har stor betydning for bærekraftig utvikling.
• Klimaendringer rammer: Konsekvenser av klimaendringer er økende og truer alle land. Virkningene tærer på fremskritt som er oppnådd i menneskelig utvikling. Uten bedre klimatilpasning vil muligheten til bedre menneskelig utvikling svekkes i fremtiden.
• Klimatilpass alt: Klimarisiko må tas med i vurderingen i alle aspekter av planlegging, beslutninger og implementering i samfunnet. Planlegging av klimatilpasning er en kontinuerlig, gjentakende prosess.
• Henger etter: Arbeidet med klimatilpasning holder ikke tritt med økende konsekvenser av klimaendringer. Tilpasningsplaner blir ikke nødvendigvis satt ut i livet. Bare 46 utviklingsland har laget nasjonale planer for tilpasning.
• Underfinansiert: Finansieringen av tilpasning må skaleres opp hurtig for å møte voksende behov, særlig i utviklingsland. Andelen penger som brukes på tilpasning, har økt, men beløpene er fortsatt for lave og betydelig lavere enn det som går til utslippskutt.
• Utløse billioner: Finansstrømmene må gjøres konsistent med en utvikling i retning lave klimagassutslipp og klimatilpasning. Det betyr å utløse billioner av dollar og styre investeringer mot klimahandling i stor skala.
• Kapitalmarkedene hovedkilde: Globale og nasjonale kapitalmarkeder vil trolig bli hovedkilden til kapital for å skalere opp utslippskutt og tilpasning. Offentlige budsjetter kan finansiere investeringer som gir stor effekt, og bidra til å utløse private investeringer.
• Ut med fossilsubsidier: Å fjerne subsidier til fossil energi er en nøkkelstrategi. Slike subsidier, som globalt er på rundt 450 milliarder dollar, hindrer og utsetter nødvendig omstilling.
• Dyre penger: Kapitalkostnadene er ofte høyere i utviklingsland enn i rikere land. Det peker mot et behov for å bedre det internasjonale finanssystemet. Generelt må finansieringen av tiltak i utviklingsland øke hurtig, med penger fra mange kilder.
• Mye mer trengs: Mer penger går nå til klimarelaterte investeringer. I 2019-20 var nivået på 803 milliarder dollar, bare rundt en tredel av det som trengs i scenarioer for 1,5 eller 2 grader. Og investeringene i fossil energi var høyere.

Kilde: Hele rapporten er tilgjengelig på nettsidene til FNs klimakonvensjon.