Hva mener folk i Norge om vindkraft? Tidligere undersøkelser, gjennomført i 2019 og 2021, har vist klar støtte til havvind og en til dels polarisert opinion rundt spørsmålet om vindkraft på land. I 2024 er det for første gang flere som er uenige enn enige i mer utbygging på land, og 1 av 4 nordmenn er uenige i at vi bør bygge ut mer vindkraft til havs.

Økt produksjon av elektrisitet i Norge er blitt aktualisert av høye strømpriser, særlig i 2022 i forbindelse med Russlands fullskala invasjon av Ukraina. I februar 2023 kom Energikommisjonen med sin rapport «Mer av alt – raskere» (NOU 2023:3). Rapporten foreslår å bygge betydelig mer vindkraft, både på land og til havs. Når det gjelder økt utbygging av vindkraft på land, påpeker kommisjonen imidlertid at «De viktigste barrierene er naturhensyn, lokal aksept samt legitimitet nasjonalt» (s. 16). Tilsvarende barrierer fremheves ikke i forbindelse med havvind, men det noteres stor usikkerhet rundt tidslinjer og volum, selv om det tekniske potensialet er stort.

I denne artikkelen ser vi på utviklingen av holdninger til vindkraft på land og til havs fra 2014 til 2024. Vi spør:

• Hvordan har nordmenns holdninger til vindkraft endret seg de siste årene?
• Hvordan har opinionen om landbasert vindkraft gått fra aksept til polarisering det siste tiåret?
• Kan havvind bli det nye stridsområdet, etter at vind på land har polarisert befolkningen?

Data

Siden 2014 har Norsk Medborgerpanel en rekke ganger sendt ut spørsmål om vindkraft til et utvalg av den norske befolkningen. Flere forskjellige spørsmål er stilt, med til dels svært forskjellig ordlyd. Både ordinære spørsmål og eksperimenter med delt utvalg, dvs. med variasjon i ordlyden, har vært brukt.

Vi har valgt ut syv studier som vi mener er stort sett sammenlignbare.

For detaljer om spørsmål og svarskalaer, se vårt medborgernotat «Hva mener folk om vindkraft på land og til havs? – en oppfølger» , som denne teksten bygger på.

Resultater

Figur 1 viser fordelingen av holdninger til vind på land. Den viser at det har vært en betydelig økning i motstand mot vindkraft på land.

Figur 2 viser samme trend som to forenklede linjer. Den viser at mot-mobiliseringen i all hovedsak skjedde mellom 2014 og 2019.

Figur 3 viser tilsvarende tall for vind til havs. Den viser at det er stabil støtte til vindkraft til havs i samme periode, men at støtten har vært synkende siden 2021.

Figur 4 viser utviklingen i holdninger til havvind over tid. Her ser vi tydelig at støtten reduseres etter 2021.

Landbasert vindkraft: Økt motstand, polarisering og mulige årsaker

Holdningene til landbasert vindkraft har endret seg betydelig fra 2014 til 2024. Vår første studie viser klar støtte til vindkraft på land, med en tydelig topp ved svaralternativet «enig». Fra 2019 ser vi at svarfordelingen har to topper, en på «Noe enig» og en på «Svært uenig». Dette tyder på polarisering av opinionen.

Det er i 2024 at motstanden mot vindkraft på land er størst. Figur 2 viser at den overordnede støtten til utbygging på land faller betydelig fra 2014 til 2019, og videre fra 2019 til 2021. Fra 2021 til 2022 er det en noe større andel av respondentene som befinner seg på den siden av skalaen som er positiv til vindkraft, før støtten igjen faller fra 2022 til 2024. Hvis vi tar svarenes intensitet i betraktning, ser vi at 1 av 5 nordmenn er «svært uenig» i utbygging på land i 2024 (Figur 1).

Som vi har skrevet tidligere, er en nærliggende forklaring på endringene fra 2014 til de senere rundene at langt mer vindkraft er blitt bygget ut i denne perioden. For flere lokalsamfunn er dermed vindkraft gått fra å være en teoretisk mulighet med mulig fremtidig klimaeffekt til å bli et konkret landemerke i nærmiljøet. Det er også mulig at bedre politisk håndverk, f.eks. prosesser for å sikre lokal politisk og økonomisk forankring, kunne ha motvirket den sterke mot-mobiliseringen. Energikommisjonen fremhever også behovet for å gi kommunene positive økonomiske grunner til å være vertskap for vindkraftverk.

Det er store forskjeller i holdningene til utbygging av mer vindkraft på tvers av landsdeler. Når det gjelder landbasert vind (figur 5) er de som bor i Oslo mest positive, her er et signifikant flertall enig i at det bør bygges ut mer vindkraft på land. I alle andre deler av landet er det flere som er uenige enn enige i mer utbygging på land.

Også viktig er den politiske mobiliseringen rundt landbasert vindkraft gjennom organisasjoner som Motvind, gjennom politiske partiers programprosesser, og i valgkamper. I denne sammenheng noterer vi at mønsteret fra 2019 er videreført ved at den største kategorien blant motstanderne er den ytterste og mest intense, «svært uenig», mens den største blant tilhengerne er den minst intense «noe enig».

Vindkraft til havs: Andelen uenige øker

Det er verdt å merke seg at holdningene til vindkraft på land og til havs er nesten identiske i 2014. Selv om holdningene til vindkraft til havs har forandret seg langt mindre enn holdningene til vindkraft på land, ser vi noen endringer også her. Den største forskjellen over tid ser ut til å være at andelen som er svært uenig i utbygging til havs, har økt fra 3 prosent i 2014 til 12 prosent i 2024 (Figur 3). Om vi ser på den totale andelen som svarte enten «svært uenig», «uenig» eller «noe uenig», har dette økt fra 15 prosent i november 2021 til 26 prosent i januar 2024 (Figur 4). Det er en statistisk signifikant økning.

Når det kommer til utbygging til havs er over halvparten svært enig, enig eller noe enig i at det bør bygges ut mer havvind i alle deler av landet (figur 6). Støtten er sterkest i Oslo og Trøndelag hvor rundt 70 prosent er for mer utbygging av vindkraft til havs. Støtten er svakest på Sørlandet og i Nord-Norge, men også her er det flere som er for enn mot utbygging av havvind.

I en periode der Norge satser stort på offshore vindkraft er det viktig å observere om holdningene til slik utbygging utvikler seg i samme retning som holdningene til vindkraft på land. Tidsseriene for holdninger til vind bør derfor videreføres.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 21. mai 2024. Oppdatert 24. mai med detaljer om landsdeler, figur 5 og 6.)