Om 13 år kan Europas strømproduksjon være nesten uten utslipp

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Robert Habeck på talerstol med plansje
Tysklands energiminister Robert Habeck bekymrer seg for at gasslagrene kan bli tomme til vinteren. (Foto: Markus Schreiber, NTB-AP)

Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Nullutslipp fra Europas kraftsystem i 2035

Europa kan kutte utslippene fra kraftproduksjon til nær null innen 2035, viser en ny rapport fra tankesmien Ember. Hovedpunktene i Embers rapport er presentert hos S&P Global.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Behovet for russergass vil være borte for godt om utviklingen følger et slikt scenario, men på kort sikt ser det verre ut. Tyskland har nå gått til nivå 2 i sin kriseplan og energiminister Robert Habeck advarer mot at det kan bli atskillig vanskeligere til vinteren. Habeck sier Russland vil skape usikkerhet og uro, slik at samfunnet ikke klarer å stå imot.

Putins Russland bruker gassen som våpen for å splitte Europa, mener EU-kommissær Frans Timmermans.

Embers analyser er utarbeidet foran G7-møtet som holdes i tyske Schloss Elmau i begynnelsen av neste uke. G7-landene ventes å erklære at de skal oppnå et «predominantly decarbonized» kraftsystem innen 2035 og samtidig fase ut kull.

Men på kort sikt vil alt handle om hvordan Europa kan klare seg uten russisk gass. Det vil være punkt én på agendaen, skriver Clean Energy Wire.

Ember-rapporten viser hvordan et dekarbonisert energisystem uten russergass kan utvikles på lengre sikt. Analysene bygger på planene som ligger i Repower EU og Fit for 55.

Det konseptuelle grepet er velkjent: Sterk økning i investeringene i sol- og vindkraft har i første omgang en kostnad, men den betales raskt tilbake gjennom lavere utgifter til innkjøp av fossil energi. Ember regner med at de samlede besparelsene vil være mellom 530 og 1010 milliarder euro i 2035, mens de ekstra investeringene beregnes til å være i størrelsesorden 300-750 milliarder euro.

Europas forbruk av fossil energi kan med en slik politikk halveres til 2030, ifølge Ember. I 2035 vil det ifølge analysen være igjen omkring 5 prosent gass og under 1 prosent kull i kraftforsyningen. Systemet vil ifølge Embers modelleringer også kunne levere nok strøm i perioder der vind- og solenergi ikke har nevneverdig produksjon.

Det er selvfølgelig ikke rett frem å gjennomføre så store forandringer i energisystemet som Ember legger til grunn, men retningen er udiskutabel. Oppskriften sammenfaller også godt med beskjeden fra IEA som stadig gjentas – sist i forbindelse med presentasjonen av investeringstallene fra 2022. Det er nødvendig med en massiv økning i investeringene i fornybar energi for å sikre både klimakutt og unngå energikriser.

Sammenbrudd i økosystemer gir finansiell risiko

Mens det har vært skrevet mye om hvordan klimaendringer kan gi store tap og medfører betydelig finansiell risiko, har det hittil vært mindre søkelys på hvordan store og små sammenbrudd i økosystemer vil slå ut. Men nå har forskere ved blant annet Universitetet i Cambridge sett på hvordan tap av naturmangfold kan påvirke statsfinansene i en rekke land.

Land som Kina og Malaysia vil få svært mye høyere lånekostnader, heter det i rapporten som er omtalt hos Bloomberg.

En delvis økosystem-kollaps, som rammer fiskerier, tropisk tømmerproduksjon og pollinering, vil kunne øke de årlige lånekostnadene for 26 land med 53 milliarder dollar. Dette vil kunne medføre finansiell kollaps i land med pressede statsfinanser. Mange utviklingsland står i fare for ikke å kunne betale renter og gjeld hvis et slikt scenario slår til, skriver forskerne.

Naturrisiko løftes stadig mer frem på agendaen. Den norske regjeringens naturrisiko-utvalg er et eksempel.

I det internasjonale bildet har TNFD – Taskforce on Naturerelated Financial Disclosures – ambisjon om å spille den samme rolle når det gjelder naturrisiko som TCFD har hatt når det gjelder å kartlegge klimarisiko for finans og næringsliv.

Tørke i Italia

Lite nedbør og sterk varme gjør at Po-elven tørker ut, skriver danske Information. Det har ikke vært så lite vann i Po-elven i manns minne, etter en snøfattig vinter og lite regn. Po starter høyt oppe i Alpene og renner ut i Adriaterhavet. Den sørger for vanntilførselen i store deler av Nord-Italia, med store byer og betydelig landbruksproduksjon. Ifølge Luca Mercalli, president for Italias Meteorologiske Selskap, er situasjonen ute av kontroll. «Dette er resultatet av dramatiske klimaforandringer», sier han til tv-stasjonen Rai.

Det er store behov for å gjøre byer og lokalsamfunn i stand til å håndtere en situasjon med betydelig knapphet på vann.

Vannmangelen påfører store skader på matproduksjonen. Ifølge landbruksorganisasjonen Coldiretti vil landbruket i det nordlige Italia i år tape to milliarder euro i inntekter på grunn av tørken, blant annet på grunn av dårlige avlinger av hvete, mais og solsikker. 30 prosent av hele Italias landbruksproduksjon er nå truet på grunn av tørken, ifølge Coldiretti.

Med lite vann synker også Italias vannkraftproduksjon, og i Po-elvens munning siger også saltvannet inn. Det ødelegger areal som normalt har kunnet dyrkes.

Sverige bytter kvoter mot mer hogst

Sverige har tidligere hatt som politikk å slette utslippsrettigheter/kvoter fordi landet har kuttet utslipp raskere enn kravene EU har stilt. Men slik blir det ikke lenger. Nå skal kvoteoverskuddet brukes til å gi den svenske skognæringen mulighet til å hogge mer tømmer, melder Sveriges Radio.

Når EU skjerper kravene til CO2-opptak blir den svenske skogsindustrien pålagt restriksjoner den misliker. EUs politikk innebærer at mer skog skal stå som et urørt karbonlager. Regjeringens nye politikk innebærer at overskuddskvotene «veksles inn» i mer tømmerhogst.

Sverige lobber for at EU skal svekke kravene til skogsindustrien.

Krigen i Ukraina og stopp i import av tømmer fra Russland og Belarus setter press på markedet som kan gi mer hogst i andre land, melder FT. Barkebilleangrep i Alaska og deler av Sentral-Europa gjør situasjonen enda vanskeligere. Barkebiller trives når det ikke blir skikkelig kaldt vinterstid og gjør skogen mer utsatt for branner.

Nederlands bønder protesterer mot klimakutt

Nederlandske bønder demonstrerte denne uken mot regjeringens planer om å kutte i utslippene fra landbruket. Regjeringen ønsker å redusere nitrogenutslippene, og da må antallet husdyr ned. Nederland er verdens nest største eksportør av landbruksprodukter (etter USA) og har et svært høyt antall husdyr, både storfe, svin og kylling. Svinekjøttet går i stor grad til Kina. Det høye antallet husdyr gir stort overskudd av husdyrgjødsel som igjen gir forurensning og miljøproblemer. Spredningsarealet står ikke i forhold til antallet dyr. Nederland importerer mye fôr og fôrråvarer – og eksporterer kjøttet. Den nederlandske regjeringen, ledet av Mark Rutte, ønsker å redusere antallet husdyr med 30 prosent.

Bakgrunnen er en dom fra 2019 som slo fast at Nederland ikke gjør nok for å oppfylle EU-reglene når det gjelder nitrogenutslipp.

EU vil for øvrig også skjerpe politikken når det gjelder bruk av sprøytemidler – for å sikre naturmangfoldet.

For lesere som virkelig vil dykke dypt ned i sammensetningen av nederlandske klimagassutslipp, legger vi ved denne rapporten fra Nederlands «National Institute for Public Health and the Environment». En litt enklere oversikt er presentert fra Nederlands statistiske sentralbyrå.

Nederland har skjerpet sin klimapolitikk vesentlig de siste årene.