I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Enorme utslipp fra svinn og tap i matsystemet

En studie av hele matkjeden fra høsting via forbruker til avfallsdeponi eller kompostering kommer til at svinn og tap til sammen resulterte i utslipp på 9,3 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i 2017, skriver Carbon Brief. Et enormt tall, siden de totale utslippene var på 51,2 milliarder tonn (uten utslipp fra skog og areal) det året. 9,3 milliarder tonn tilsvarer omtrent de samlede utslippene i USA og EU.

Studien er utført med en «vugge til grav»-tilnærming, der utslipp fra mat som går tapt, estimeres i ni ulike skritt i de ulike delene av verdikjeden og avfallshåndtering.

Forskerne har også sett på hvordan utslippene kan reduseres. Reduksjon av svinn, omlegging av kosthold og bruk av ny teknologi er vurdert. Halvering av kjøttforbruket vil ha like stor effekt som å halvere matsvinnet – det ville omtrent halvere utslippene. Forskerne ser også på hvordan økt bruk av bl.a. kompostering istedenfor dumping av matavfall i deponier kan redusere utslippene.

• Her kan du lese forskningsartikkelen i tidsskriftet Nature Food.

Sunak satser på karbonfangst og atomkraft

Den britiske regjeringen vil støtte lokale karbonfangst og -lagringsprosjekter med 20 milliarder pund over de neste 20 årene. I budsjettopplegget som ble lagt frem denne uken, prioriterer Rishi Sunaks konservative regjering også atomkraft, bl.a. ved en konkurranse om å bygge små modulære atomreaktorer. Grønne organisasjoner var skuffet, og etterlyser satsing på fornybar energi (som å åpne opp for landbasert vind igjen) og energieffektivisering av den notorisk trekkfulle britiske bygningsmassen.

Sunak er under press for å svare på USAs omfattende grønne subsidiepakke. Regjeringen varsler at den kommer med flere tiltak, bl.a. for elbiler, i en egen pakke som skal legges frem senere i mars. Presset kommer også fra opposisjonen i Labour: Partiet vil kopiere Joe Biden med massiv statsstøtte til klimarelaterte investeringer i Storbritannias fattigere regioner.

Jager råmaterialene til det grønne skiftet

Også EU føler presset fra Bidens subsidiebonanza. Et foreløpig svar kom torsdag denne uken, da Kommisjonen la frem to lovforslag – et om industri for netto nullutslipp, og et om hvordan EU skal sikre seg nok viktige råmaterialer.

• Les EU-korrespondent Alf Ole Asks artikkel om netto null i industrien: EU skal lagre 50 millioner tonn CO2 i året innen 2030

Forslaget om råmaterialer tar utgangspunkt i at EU er altfor avhengig av én leverandør (ofte Kina) for viktige – «kritiske» – råmaterialer til strategiske sektorer som grønn industri, digitalisering, romfart og forsvar. Dessuten vil behovet for mange råmaterialer øke voldsomt, eksempelvis er det ventet en 20-dobling av behovet for litium til elbil-batterier og energilagring. Kommisjonen vil styrke EUs egen utvinning, bearbeiding og resirkulering av strategisk viktige råmaterialer. Et mål er at ikke mer enn 65 prosent av EUs behov for et råmateriale skal dekkes av ett enkelt tredjeland.

Kommisjonen har utarbeidet en liste over strategiske råmaterialer som inkluderer kobolt, kobber, litium og flere sjeldne jordarter til bruk i magneter.

• Vil du gå dypere? Rykende ferskt ekspertintervju tar for seg nettopp de sjeldne jordartene som er kritisk for grønn omstilling og teknologiutvikling i Europa.

Irak vil plante fem millioner trær

Ekstreme hetebølger, hyppig tørke, forørkning og jevnlige sandstormer: Irak lider under problemer som bare vil bli verre med stigende temperaturer. Statsminister Mohammed Shia al-Sudani lanserer nå et stort skogplantingsinitiativ: Fem millioner trær og palmer skal plantes. En bredere klimaplan inneholder satsing på fornybar energi, nye prosjekter innen irrigasjon og vannforvaltning og redusert fakling av gass i industrien.

Grønne belter rundt byene skal beskytte dem mot sand- og støvstormer. I fjor vår ble Irak plaget av en rekke slike stormer i hovedstaden Bagdad og andre områder, som førte til pustevansker hos tusener av innbyggere og tvang flyplasser og skoler til å stenge.

IMF låner utviklingsland klimamilliarder – men er betingelsene for tøffe?

Jamaica fikk denne uken godkjent et lån på 764 millioner dollar (over 8 milliarder kroner) av styret i Det internasjonale pengefondet (IMF), skriver Climate Home. Pengene kommer fra et eget bærekraftsfond som ble opprettet i fjor, og skal gå til ulike klimatiltak. Det siste halvåret har Costa Rica, Barbados, Rwanda og Bangladesh også fått lån under ordningen. Målet er å gi utviklingsland tilgang til rimelige lån koblet med støtte til å håndtere økonomisk klimarisiko. Totalbeløpet skal øke fra 30 til 50 milliarder dollar.

IMF-lånene får ros fra eksperter på klimafinansiering og utvikling. Ronan Palmer fra tankesmien E3G ser positivt på at lånene er gitt til så ulike land, fra en produsent av fossil energi som Barbados til et land så utsatt for fysisk klimarisiko som Bangladesh. Men det påpekes også at lånebetingelsene kan være problematiske, med krav om liberalisering av kraftmarkedet og krymping av offentlige budsjetter.

Utviklingslandenes tilgang på finansiering av tiltak til utslippskutt og klimatilpasning er et konstant stridsspørsmål i de internasjonale klimaforhandlingene, og var et hovedtema under COP27 i Egypt sist høst.