I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Langvarig tørke gir konflikter om vann i Spania – advarsel til resten av Europa

26 personer ble nylig arrestert i Spania, mistenkt for å pumpe vann fra ulovlige brønner for å dyrke tropiske frukter. Ifølge Greenpeace er det boret over en million ulovlige grunnvannsbrønner som brukes til vanning i Spania. Spania er rammet av ekstrem tørke og hete for andre år på rad. Også i Portugal er det tørke. Hetebølgen som rammet Spania, Portugal, Marokko og Algerie i april, ble gjort minst 100 ganger mer sannsynlig av klimaendringene, ifølge en ny attribusjonsstudie. April er den varmeste og tørreste som er målt i Spania.

Tørken setter konflikter om vannforsyning i Spania på spissen, skriver Bloomberg. Konkurransen om vann fører til strid mellom store landbrukskonsern og bønder, miljøaktivister og lobbyister og mellom lokalpolitikere og regjeringen i Madrid. Den spanske sosialdemokratiske regjeringen vil begrense vannforbruket i landbruket. Det har provosert bønder og styrket lokale konservative politikere før lokal- og regionalvalg 28. mai. Det ventes at produksjonen av olivenolje blir halvert i år, og bønder frykter katastrofe. Hvete- og byggavlingene kan falle så mye som 60 prosent.

Problemene kan ramme også andre regioner av Europa med mer og vedvarende tørke, advarer forskere. Frankrike og Italia kjemper allerede mot konsekvensene av tørke.

Hva skjer videre? Den spanske regjeringen godkjente torsdag en tiltakspakke på 2,2 milliarder euro for å avhjelpe problemene med tørke. Blant tiltakene er investeringer i avsaltingsanlegg, mer resirkulering av vann og subsidier til bønder som må klare seg med mindre vann til irrigasjon.

• Tørkesituasjonen nå: Kart fra European Drought Observatory.

• Globalt vannkart: Forskere fra universitetet i Utrecht i Nederland og National Geographic Society har laget et globalt interaktivt kart som viser hvor det er fare for vannknapphet.

Fang karbon eller steng: Biden med nye utslippsregler for kraftverk

USAs miljødirektorat EPA foreslo torsdag nye regler for CO₂-utslipp fra gass- og kullkraftverk. De nye standardene skal fases inn gradvis og bidra til at USA når målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030 (sammenlignet med 2005-nivået). President Joe Biden har lovet å nullutslipp fra kraftsektoren innen 2035.

EPA pålegger ikke kraftverkene å ta i bruk spesifikke teknologier, men setter i stedet så strenge grenser for utslipp at gass- og kullkraftverk antakelig må investere i karbonfangst-teknologi eller skifte til andre energibærere som hydrogen for å oppfylle kravene, skriver Washington Post.

Kravene vil føre til at utslipp på 617 millioner tonn CO₂ unngås innen 2042, ifølge EPA. Direktoratet mener at kraftselskapene vil ha råd til å investere i karbonfangst, blant annet fordi både denne teknologien og hydrogenprosjekter kvalifiserer for subsidier under Bidens «Inflation Reduction Act».

«Fullstendig urealistisk»: Dårlig nytt for dansk klimamål

Utsettelser av prosjekter innen karbonfangst og -lagring (CCS) skaper ikke bare problemer i Norge. Danmarks ledende forsker på karbonfangst og -lagring (CCS) Philip Fosbøl sier det er umulig at Danmark kan komme i gang med karbonfangst før tidligst i 2027, melder DR. Dermed får landet problemer med å nå sitt nasjonale «etappemål» for utslippskutt i 2025 (50–54 prosent under 1990-nivået). Planene tilsier at CCS-prosjekter skal bidra med kutt allerede fra 2025. Klimaminister Lars Aagaard sier det blir vanskelig med store utslippskutt på kort tid uten store omveltninger, og nevner økning i drivstoffpriser eller høyere avgifter på industriens utslipp som eksempler. «Det er primært 2030-målet, som er det langsiktige målet, vi fokuserer på nå,» sier han. I 2030 skal Danmarks utslipp være 70 prosent lavere enn i 1990.

• Les også: Det danske Klimarådet ser i en rapport på hva som kreves for at Danmarks strømforsyning skal forbli sikker i en fremtid med stadig mer sol- og vindkraft. Omstillingen setter forsyningssikkerheten under større press, men den kan sikres med enkle løsninger som investeringer i reservekapasitet, som gassturbiner, mener rådet.

Skepsis til COP28-sjefens oljeallianse for utslippskutt

En ny satsing som foreløpig har fått navnet «Global Decarbonization Alliance», skal bli et hovedinitiativ under FN-klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember, skriver Financial Times (krever abo.). Alliansen skal sette et mål om netto nullutslipp fra olje og gass innen 2050, men ifølge et utkast skal målet bare dekke utslipp fra produksjon (scope 1) og fra energi selskapene kjøper inn (scope 2). Utslippene fra bruken av olje og gass (scope 3) er ikke med, men disse er langt høyere. Et troverdig olje- og gass-initiativ under FNs klimaforhandlinger (COP) må også ta opp scope 3-utslippene, sier Thomas Hale fra forskningsgruppen Net Zero Tracker.

En positiv side ved forslaget er at det vil sette ambisiøse mål for å kutte metanutslipp fra produksjon av olje og gass til «nær null». Fakling av gass skal det bli helt slutt på innen 2030.

Presidenten for COP28, Sultan al-Jaber, er også sjef for Emiratenes statlige oljeselskap og en særdeles sentral mann innen både fossil og fornybar energi i landet. Under et høynivå klimamøte i Berlin sist uke la han stor vekt på utslippskutt med karbonfangst og -lagring: Slik kan utslipp kuttes samtidig som fossil energi fortsatt har en plass. Arrangørenes egen oppsummering av samtalene viser til at flere representanter advarte mot usikkerhet om kostnader ved CCS, tidsplaner og faren for å utsette grønn omstilling.

• Les også: Intervju med klimaminister Espen Barth Eide om al-Jaber og COP28.

Vind leverte mest strøm til britene

Nesten en tredel (32,4 prosent) av Storbritannias kraftproduksjon kom fra vindkraft i første kvartal, ifølge en rapport. Det er første gang vindkraften har vært størst på kvartalsbasis. Gasskraft leverte 31,7 prosent av strømmen. Totalt sto fornybar kraft for 42 prosent, fossile kilder for 33 prosent, mens resten kom fra kjernekraft og import fra utlandet (deriblant Norge). I løpet av et tiår har Storbritannia nesten fullstendig faset ut kull, noterer forsker Iain Staffell fra Imperial College i London.

• Les også: I april nådde Nederland en milepæl: For første gang sto vind- og solkraft med 48 prosent av kraftproduksjonen til sammen for en større andel enn gass og kull (47 prosent).