Ikke noe kull-comeback i EU
Både kull- og gassforbruket i EUs kraftsektor har gått vesentlig i ned i vinter. Også om nye initiativ for klimadiplomati mellom USA og Kina og at Equinors Rosebank-prosjekt i Storbritannia møter motstand fra konservativ politiker.
Kullkraft-produksjonen i EU har gått ned i vinter. Bildet er fra Bełchatów-kraftverket i Polen som er Europas største kullkraftverk og et av verdens største punkutslipp. Foto: Bogusz Bilewski/Greenpeace Polska. Creative Commons BY-ND 2.0
I #Fempåfredag presenterer Energi og Klima viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.
Nedgang for kullet i EU
En ny analyse fra tankesmien Ember, omtalt blant annet i FT, viser at EU-landene brukte vesentlig mindre kull og gass til strømproduksjon i vinter enn i foregående år. Det har vært ventet at kullforbruket skulle gå opp når russisk gass ikke lenger flommer inn i EU, men slik har det ikke gått denne vinteren.
Produksjonen av gasskraft gikk ned med 38 TWh i perioden oktober til mars, mens kullkraftproduksjonen falt med 27 TWh. Dette sparte til sammen 40 millioner tonn CO₂, ifølge Ember.
Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter
I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:
Kjernekraftproduksjonen var 47 TWh lavere enn i vinteren 2021-22. At Frankrike ikke har fått sine kjernekraftverk til å virke som normalt utgjør en mye større nedgang enn at tyskerne har stengt ned sine.
For første gang var fornybarandelen (40 prosent) større enn fossilandelen (37 prosent) gjennom en vinter.
Til sammen falt forbruket i vintermånedene med 94 TWh. Mange har spart mye strøm.
Rapporten fra Ember inneholder mange interessante tall og grafer som energinerder vil ha glede av å se nærmere på.
Tørken på Afrikas Horn drives av klimaendringer
Tørken på Afrikas Horn ville neppe skjedd uten menneskeskapte klimaendringer, viser en ny studie omtalt i The Guardian og Financial Times.
Det er en såkalt attribusjonsstudie som viser hvordan tørken drives av klimaendringer. Studien viser at de siste årenes nedbørsforhold ikke ville ha ført til tørke i en verden som var 1,2 grader kjøligere og at oppvarmingen har gjort at sjansen for tørke har økt med 100-gangeren.
Tørken rammer omkring 50 millioner mennesker direkte og omkring 20 millioner er utsatt for akutt matusikkerhet og mulig sult, heter det. Over fire millioner mennesker er avhengig av humanitær bistand og minst 180.000 har flyktet fra Somalia og Sør-Sudan til Etiopia eller Kenya.
Regionen har opplevd sin verste tørke på 40 år siden oktober 2020. Det har vært fem etterfølgende sesonger med nedbør under normale nivåer.
USA og Kina – tegn til fornyet klimadiplomati
Kinas klimautsending Xie Zhenhua har invitert sin amerikanske kollega John Kerry til Beijing for å drøfte klimasamarbeid mellom USA og Kina. I lys av den spente geopolitiske situasjonen og konflikten om Taiwan og spionballonger, må dette tolkes som godt nytt. Zie Zhenhua er en gammel ringrev i klimadiplomatiet og hadde egentlig gått av med pensjon da Xi Jinping ba ham om å ta en runde til.
Det var Kerry som fortalte om invitasjonen i et intervju med Foreign Policy.
Kerry har også nylig gitt et intervju til The Guardian, der han oppfordrer alle land til raskt å implementere teknologi vi vet virker – som fornybar energi og utrulling av elbiler. Han forsvarer også Biden-administrasjonens tildeling av nye oljelisenser. Kerry understreker at det er farlig å lene seg for mye på karbonfjerningsteknologier, fordi verden kan passere vippepunkter som gir irreversible endringer.
Godt nytt om elbil-salget
IEAs årlige rapport om elbil har fått en del omtale i norske medier, men vi tar likevel med Carbon Briefs solide gjennomgang av IEAs global EV outlook report. Veksten i elbil-markedet er mye raskere nå enn tidligere ventet. Kurvene frem mot 2030 ser vesentlig annerledes ut nå enn de gjorde i IEAs rapporter for bare et par år siden.
I andre markeder – særlig for solenergi – var IEAs fremskrivninger lenge altfor defensive. Det kan se ut som det samme har vært tilfelle for elbiler.
Raskere utrulling av elbiler betyr større innhogg i oljeetterspørselen og mer spart CO₂. I 2030 regner IEA nå med at elbiler vil ta vekk fem millioner fat om dagen, tilsvarende omtrent 5 prosent av dagens oljeetterspørsel. IEA advarer ellers mot SUV-manien – både i diesel/bensin-utgaver og i elbiler. SUVene trenger mer ressurser og materialer enn mindre biler.
Grønn tory vil stoppe Equinors Rosebank-felt
Chris Skidmore, som tidligere var den britiske regjeringens «net zero tsar», advarer nå mot utbygging av Rosebank-feltet i Nordsjøen, som Equinor har planer om å bygge ut. I et innlegg i The Guardian skriver Skidmore at utbygging vil undergrave Storbritannias mål om netto null-utslipp og ødelegge britenes internasjonale rykte som et foregangsland i klimastrevet.
Rosebank-utbyggingen vil sprenge rammene i britenes karbonbudsjett, skrev The Guardian for noen uker siden.
Skidmore er den første representanten for det konservative regjeringspartiet i Storbritannia som går så hardt ut mot Rosebank-utbygging: «There is no such ting as a new net zero oilfield», sier han til The Guardian.
For Equinor er dette et interessant prosjekt, blant annet på grunn av ytterst gunstige skatteregler.
Hvordan de store oljeselskapene forholder seg til energiomstillingen er et tilbakevendende tema. Denne lederen i FT gir gode analyser og vurderinger.
