Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Russland – en energistormakt for fall

Årets World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyåret (IEA) viser hva som må gjøres for at det globale energisystemet kan levere både på klimamål og gi bedre energisikkerhet. Svaret er massiv vekst i investeringene på den grønne siden av energilikningen. Da går behovet på den svarte siden ned – og vi får energisystemer som både bringer oss i takt med klimamålene og er motstandsdyktige og robuste mot sjokk.

IEA tror investeringene i ren energi vil nå 2000 milliarder dollar årlig i 2030 – en økning på 50 prosent fra i dag. Investeringene på den fossile siden er nå omkring 1000 milliarder dollar.

Men skal klimamålene i Paris-avtalen nås, så må investeringene i ren energi dobles til 4000 milliarder dollar i 2030.

IEA-sjef Fatih Birols twitter-tråd med hovedpoengene gir godt innblikk i hva IEA selv mener er verdt å legge mest vekt på. Ukraina-krigen vil ha stor betydning. Russland har vært en dominerende eksportør av olje og gass lenge, men utover på tyvetallet vil eksporten falle dramatisk. Europa er ikke lenger kunde.

Energi og Klima vil gå lenger ned i data og analyser i World Energy Outlook etter hvert. Her har vi bare plukket ut noen reaksjoner.

Rapport-bonanza foran COP27

Det er snart tid for klimatoppmøte i Sharm El-Sheik og det betyr rapport-bonanza. Vi lenker til noen av dem her.

Energi og Klima har tidligere i uken gått nærmere igjennom konklusjonene i rapporten State of Climate Action 2022, der en rekke forskningsinstitusjoner har vurdert 40 indikatorer for klimaomstilling. Det går ikke fort nok på noen av områdene, men det er riktig retning på 27 av de 40.

Summen av konklusjonene i disse rapportene er ganske svart. Det går altfor sakte når det gjelder kutt i utslippene av klimagasser.

Skifte til det bedre i Storbritannia

Rishi Sunaks nye regjering er trolig et skifte til det bedre for klima og grønn energi.

Grant Shapps, den nye statsråden for næring, industri og energi, beskrives av Business Green som en «staunch net zero-advocate». Han overtar etter Jacob Rees-Mogg som langt fra har vært oppfattet som noen foregangsmann når det gjelder grønt skifte.

Shapps var transportminister under Boris Johnson og presenterte ambisiøse mål som å fase ut fossilbiler fra 2030, få til et jernbanesystem uten utslipp – og oppnå utslippsfri nasjonal luftfart fra 2040 i et program kalt «jet-zero».

Han tilhører kretsene i det britiske konservative partiet som mener et grønt skifte godt lar seg kombinere med gunstig økonomisk utvikling. På partiets landsmøte nylig understreket han farene ved å stole på «risikable, ustabile og kostbare» energikilder som gass, og ba om kraftigere tiltak for renere, mer effektiv og «homegrown» energi.

Denne saken i The Guardian forteller også om at Sunaks regjering i all hovedsak ønskes velkommen i Storbritannias grønne kretser.

Nå kan det fortsatt bli betydelig uro i britisk økonomi og politikk. Landet står i en dyp økonomisk krise, med skyhøye energipriser og inflasjon. Hundretusener av britiske familier vil fryse gjennom vinteren.

Mer fornybar energi er løsningen og i Wales setter regjeringen nå opp et offentlig eid selskap for å bygge vindkraft på arealer staten eier.

Mye på spill i Brasil

Søndag er andre valgomgang i presidentvalget i Brasil. De siste målingene tilsier at venstrekandidaten Lula da Silva vinner en knapp seier mot Jair Bolsonaro, men her kan ingenting tas for gitt.

Valget i Brasil er ekstremt viktig for dette store landets veivalg når det gjelder klima og energi. Nature skriver på lederplass at en ny seier for Bolsonaro vil bety en trussel både mot vitenskapen, demokratiet og miljøet. Han har vært en kostbar mann for regnskogen og har også bevisst bygd ned forskningsinstitusjoner som ledd i en slags anti-elitistisk kampanje, ifølge Nature.

Xi Jinping bekrefter klimamål

Det har vært partikongress i Beijing og Xi Jinping demonstrerte sin stadig mer enerådende posisjon som Kinas leder. Landet er verdens største utslippsnasjon og har enorm industriell kapasitet. Det er derfor ytterst viktig hva Kina gjør – og ikke gjør – når det handler om klimapolitikken.

Climate Home News har snakket med en rekke Kina-eksperter om utfallet av partikongressen. Xi Jinping bekreftet Klimas mål; karbonnøytralitet «før 2060» og en topp i utslippene før 2030.

Når det gjelder Kinas utslipp, er landets vekstmodell nøkkelen, ifølge E3G-rådgiveren Byford Tsang. Hvis Kina satser på å få mer fart i økonomien gjennom investeringer i infrastruktur, så går utslippene opp. Hvis økonomien roes ned og det blir mindre investeringer for eksempel i eiendom, så kan utslippene gå ned.

For data om hva som skjer «på bakken» i Kina er det få kilder som kan måle seg med Lauri Myllyvirtas twitter-konto. Han plukker opp det meste når det gjelder data – her blant annet om utviklingen i kraftproduksjon de siste månedene og den voldsomme veksten i Kinas kapasitet når det gjelder produksjon av solceller.