SOLREKORD I STORBRITANNIA: Storstilt utrulling av solenergi gir resultater hos vår nabo sørvest i havet. Denne uken skrev The Guardian at solenergi sto for en større andel av elektrisitetsproduksjon enn kullet i UK forrige lørdag – i hele 24 timer på rad. Det er første gang at solen slår kullet kontinuerlig et helt døgn. Utbredelsen av solenergi har eksplodert i Storbritannia særlig takket være prisfall og statlige incentiver. Analytikere mener at denne symbolske milepælen fra forrige helg tydelig viser hvor dramatisk nedgang det er i kullforbruket, først og fremst på grunn av CO₂-avgiftene.

De 29 gigawattimer (GWh) strøm som ble generert fra solenergi i UK forrige lørdag utgjør om lag 4 prosent av nasjonal etterspørsel det døgnet, kullfyrte kraftverk sto for 21 GWh. I Fem på fredag i november 2015 skrev vi at den britiske regjeringen har besluttet å fase ut alt kull fra strømforsyningen. Skottland stengte sitt siste kullkraftverk i mars i år.

KULLGIGANTEN PEABODY KONKURS: I Fem på fredag kan vi også denne uken melde om en betydelig «klimakonkurs» innen kullindustrien. Fornybare energikilder, konkurranse fra naturgass og miljøregulatoriske innstramminger har nå tatt knekken på verdens største privateide kullgruveselskap Peabody i Missouri i USA. Gruven produserte 118 millioner tonn i 2014 – rundt 12 prosent av produksjonen på landsbasis. Nå gjenstår det enorme – og kostbare – arbeidet med å rydde opp etter seg. I januar i år skrev vi om en annen amerikansk kullgigant som gikk overende: Arch Coal. De hyppige kullkonkursene i USA er et synlig bevis på de strukturelle endringene som skjer innen energisektoren både der og mange andre steder i verden.

IPCC SKAL KONKRETISERE 1,5-GRADERSMÅLET: Verdens ledere overrasket positivt rett før jul da de ble enige om å øke ambisjonene og arbeide for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Justering betyr at energiomstillingen fra fossilt til fornybart i så fall må skje enda mye raskere enn hva 2-gradersmålet krever. Men hva vil det å arbeide for 1,5 grader bety i praktisk politikk –  for de ulike sektorene og for tempoet i energiomstillingen? Denne uken bestemte FNs klimapanel – IPCC – at det skal utarbeides en spesialrapport om nettopp dette. Rapporten skal være ferdig i 2018.

Det det ikke er tvil om, er at det å arbeide for å nå 1,5-grader krever at hvert enkelt land må anstrenge seg betraktelig mer enn hittil og bringe til torgs langt flere konkrete kuttforslag. Også for oljelandet Norge gjenstår det en hel del krevende politiske beslutninger og endringer. Connie Hedegaard – den ene halvdelen av regjeringen Solbergs ekspertutvalg for grønn konkurransekraft – sa det slik da hun innledet på Energi Norges vinterkonferanse i København forrige uke: – Norges bidrag til det globale klimaarbeidet kan ikke være å forsyne verden med «renere» olje og gass.

OM NORSK ELBILPOLITIKK I THE WASHINGTON POST: «How do we jam the roads with Teslas by 2030? Just ask Norway.» Det var tittelen på en artikkel i The Washington Post denne uken. Avisens energi-, klima- og miljøjournalist – Chris Mooney – skrev at det må mer til enn Teslas Model 3s lynraske innhogg i bilmarkedet for å snu trenden fra fossilt til fornybart i transportsektoren. Langt de fleste biler som selges er fossildrevne. Mooney skriver at en endring særlig krever en politikk som gjør elbiler økonomisk konkurransedyktige og en politikk som bidrar til å fjerne folks psykologiske sperrer i forhold til elektriske kjøretøy. Han henviser til en ny studie i Applied Energy – skrevet av Måns Nilsson fra Stockholm Environment Institute og Björn Nykvist fra KTH Royal Institute of Technology i Stockholm – som baserer sine analyser på blant annet norsk elbilpolitikk.

Studien og saken i The Washington Post viser at norsk elbilpolitikk er blitt et betydelig internasjonalt forbildeprosjekt. Jan Bråten ga i 2014 ut rapporten «En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk» i samarbeid med Norsk Klimastiftelse, der han tar et oppgjør med tradisjonell samfunnsøkonomisk tankegang og viser til at «vellykkede reformer et sted kan gjøre det lettere å få oppslutning om tilsvarende reformer andre steder» – med økt kostnadseffektivitet globalt som resultat. Denne ukens artikkel i The Washington Post er et eksempel på at norsk elbilpolitikk har en slik rolle, selv om denne politikken nok ikke alltid fortoner seg slik sett gjennom de kortsiktige avkastningsbrillene til tradisjonelle samfunnsøkonomer.

NYTT DANSK BATTERI KAN GI PRISFALL: Prisfallet på solenergi har vært formidabelt de siste årene, men vi har mye mer i vente, særlig takket være kontinuerlig forskning knyttet til solenergi og batteri. Denne uken meldte danske ing.dk at forskere fra Aarhus Universitets Institut for Ingeniørvidenskab har utviklet en ny type «flowbatteri» som skal gjøre det mulig for private husholdninger å lagre store mengder solenergi for en relativt billig penge. Forskerne mener at nyvinningen vil gjøre solceller mer attraktive for forbrukerne enn de har vært til nå.

At kombinasjonen rimeligere solpanel og mer effektive og billige batterier utfordrer den etablerte energisektoren stadig sterkere, er det ikke det minste tvil om – men hvor store andeler solenergien vil ta de neste fem, ti, femten og tyve årene er det mer uenighet om. Det kan du fordype deg i med kommentaren «Why rise of solar, and fall in costs, still shocks energy experts» fra anerkjente reneweconomy.com.au.