Fornybar kraftsatsing fra Tysklands nye regjering

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO2-prisen som nærmer seg 100 euro.

NTB_R3vUnAgPnhg
Det er svært ambisiøse planer for utbygging av ny fornybar energi som Olaf Scholz nye regjering i Tyskland har presentert. (Foto: Steffi Loos NTB/AP)

Hver uke velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Tyskland – Energiewende i dobbel fart

Den nye tyske regjeringen, ledet av sosialdemokraten Olaf Scholz, har lansert et program som skal sette fart på energiomstillingen i et omfang og med en kraft knapt sett noe annet sted, noen gang.

Kilden til opplysningene under er Clean Energy Wire og deres dekning er selvsagt mer detaljert enn høydepunktene vi gjengir.

Skal planene realiseres, må investeringene i fornybar energi økes svært kraftig. Tyskland satte sin årlige rekord i solenergiutbygging på 7,9 GW i 2012 da kraftig prisfall sammenfalt med svært romslige subsidier. Siden har tallene svingt, men frem til 2030 må det årlig bygges ut minst det dobbelte av dette, ifølge analyseselskapene som har sett på saken.

Tyskland må også få opp farten i utbyggingen av vind på land, der lokale protester og langdryge konsesjonsprosesser har bremset tempoet. Den årlige utbyggingstakten må opp med fem til ni ganger det nåværende nivået, ifølge Aurora Energy Research. Samtidig er målet at det skal bygges 30 GW offshore vind.

På denne måten vil den tyske regjeringen øke fornybarandelen i kraftsystemet til 80 prosent i 2030. Den forrige regjeringen hadde mål om 65 prosent. Det samlede strømbehovet er beregnet å ligge i størrelsesorden 680-750 TWh som er mer enn de 658 TWh den forrige regjeringen la til grunn.

Kjernekraften er som kjent under avvikling, dette står bom fast i Tyskland. Samtidig skal kullet fases ut. For å klare dette innen 2030, drives behovet for nyinvesteringer i været. Planene innebærer også at det skal bygges mange nye gasskraftverk, som skal sikre forsyningen når ikke vind og sol leverer. At det trengs mange gasskraftverk, betyr ikke nødvendigvis at det trengs så mye gass. Se denne gode teksten fra Julian Popov i European Climate Foundation, som forklarer gassens rolle i et fornybart energisystem.

Denne analysen fra Ember viser at Tyskland vil være den største gassforbrukeren i EU (til strømproduksjon) også i 2030, men andelen vil være høyere i Italia.

Samlet vil planen kutte 172 millioner tonn CO2, 70 millioner mer enn Merkels planer la til grunn.

De viktigste driverne for ny kraftetterspørsel vil komme fra transportsektoren – 15 millioner elbiler skal på veiene innen 2030, og elektrolyse for grønn hydrogen vil kreve mye strøm.

Mens utbyggingen av fornybar energi i Tyskland tidligere har vært betalt av forbrukerne gjennom et påslag på strømprisen, skal eventuelle subsidier heretter dekkes via inntektene fra salget av CO2-kvoter.

Se denne saken i Euractiv der «superminister» Robert Habeck fra De grønne snakker om planene for havvind.

Olaf Scholz og hans regjeringspartnere i De grønne og Fridemokratene legger ut på en ny etappe i energiomstillingen – en nyindustrialisering av Tyskland som vil ha stor betydning for Europa og alle landets handelspartnere. Det blir et spennende prosjekt å følge.

CO2-prisen mot 100 euro

Kostnaden ved å slippe ut CO2 i EUs kvotemarked ETS har gått i taket denne høsten. Denne uken passerte prisen 90 euro og analytikere tror vi kan se 100 euro før året er omme.

Dette er skyhøyt over hva alle hadde ventet og gir et betydelig dytt i retning høyere strømpriser. Kullkraftverkene som nå går for full maskin, trenger mange kvoter, og det bidrar til å pushe prisene i været. Med en CO2-pris på 100 euro tonnet, vil utslippskostnaden alene for et slitent kullkraftverk være nesten 100 euro/MWh eller ca en krone/kWh. Det såkalte «gjennomslaget» til norske kraftpriser er 0,5, ifølge NVE. Det betyr at CO2 til 100 euro tonnet i Europa gir et løft for sørnorske strømpriser på ca 50 øre/kWh.

Britene har sitt eget kvotesystem der prisene ligger litt over EU-nivået. Foreløpig har det ikke vært snakk om å gripe inn politisk for å presse kvoteprisen ned, men det kan komme.

Se denne saken i FT om hvordan kvotesystemene i Storbritannia og EU er regulert.

Store utslipp fra de svenske «storföretagen»

Sverige har mange store eksportbedrifter, som setter avtrykk over hele verden. Ekot, som er nyhetsavdelingen i Sveriges Radio, har regnet sammen utslippene, både direkte og indirekte, fra de 30 største selskapene i Sverige som antas å ha størst CO2-avtrykk i sin portefølje.

Til sammen utgjør disse utslippene over 800 millioner tonn CO2, men tallet inkluderer altså utslippene både i produksjonen og når produktene benyttes. Volvo (lastebilene) er øverst på listen med over 200 millioner tonn CO2, basert på et anslag Ekot har gjort. ABB, Scania og Elektrolux følger deretter. Også oljeselskapene Preem og Lundin er med, sammen med IKEA.

Sammenliknes de svenske selskapenes utslipp med norske selskaper, var Equinors avtrykk 260 millioner tonn i 2020, mens Yaras avtrykk var på 71 millioner tonn CO2. Kilden her er Statens eierrapport..

«Karbonnøytral» olje fra Colombia

Det colombianske oljeselskapet Ecopetrol vil ifølge Bloomberg nå tilby en million fat olje som «karbonnøytral», der utslipp når oljen brennes skal utliknes fra utslippsreduksjoner fra fornybar energi-prosjekter i Colombia.

Også amerikanske Occidental har solgt såkalt karbonnøytral olje til et indisk raffineri og japanske Inpex har solgt LNG der utslippene er «nullet ut» gjennom skogvern i Indonesia.

I lys av avtalen fra Glasgow som regulerer rammene for kvotehandel, er dette en sektor som vil ha stor vekst fremover. Det gjelder å passe på – det er mange fallgruver og betydelig grønnvaskingsrisiko.

  • Les denne grundige saken om FNs kvotehandelssystem etter Glasgow, signert kollega Olav Anders Øvrebø.

Danmark støtter CO2-lagring

Den danske regjeringen har bevilget 270 millioner danske kroner til to karbonlagringsprosjekter i den danske delen av Nordsjøen. Prosjektene er på et tidlig stadium. Project Greensand kan potensielt lagre 1,5 millioner tonn CO2 fra 2025, mens Bifrost kan lagre 3 millioner tonn i året fra 2027 – hvis dette blir noe av.

Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen sier i en melding at «det er prosjekter som dette som markerer vendepunktet fra sort til grønn. Vi har satt stopp for fremtidige tildelingsrunder og en sluttdato for oljeeventyret.»