Hver fredag presenterer redaksjonen fem saker fra klima- og energifeltet i uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Gigantisk plan for havvind i Nordsjøen

Danmark og Nederland planlegger «grønn gullfeber» i Nordsjøen, det skriver det danske mediehuset Mandag Morgen. Det er konsortiet North Sea Wind Power Hub som står bak planen. Huben er etablert av de statseide virksomhetene danske Energinet og nederlandske TenneT (siste har ansvar for overføring av elektrisitet i Nederland og også nesten halve Tyskland). Det er disse som nå legger en masterplan for vindboomen i Nordsjøen på bordet. Per i dag gir havvindmølleparkene i havet mellom Danmark, Norge, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia strøm til rundt regnet 20 millioner husstander. North Sea Wind Power Hub vil investere slik at 100 millioner europeere blir forsynt med strøm fra havvindmøllene i 2030. I 2045 skal 200 millioner europeere nyte godt av fornybar energi fra vindturbiner til havs, ifølge planen. Totalpris for investeringene er beregnet til 750 milliarder danske kroner over 25 år. Investorene står i kø, sier Jacob Pedersen, aksjeanalysesjef i Sydbank. Han sier følgende til Mandag Morgen:

– Det største megatrend på investeringsområdet er bæredygtighed, og når investorerne samtidig har svært ved at finde noget, hvor de kan få over 0,5 procent i afkast, så er det klart, at den slags lange, sikre infrastrukturinvesteringer som havvindmølleparker er populære.

Konsortiet ønsker også å inkludere gassteknologien i Nordsjø-prosjektet, men ikke fossilgass. Planen er at overskuddstrøm fra vindmøllene – ved hjelp av elektrolyse – skal omdannes til gass, litt forenklet sagt. Så her ser vi konturene av det som kan bli en europeisk fornybargigant som kan bidra til at kontinentet vårt kan fase ut olje, kull og gass.

Britiske MPs vil nå klimamålene med vindmøller

157 medlemmer i det britiske parlamentet krever i brev til statsminister Boris Johnson at politikken som forhindrer bygging av nye vindparker på land, skrotes. Politikerne vil at landbasert vind skal kunne delta i auksjonene for langsiktige kraftforsyningskontrakter. Disse er per i dag åpne for atomkraft og havvind, men altså ikke for vind til lands. Det er kampanjegrupper 10:10 Climate Action and Power for People som har tatt initiativ til henvendelsen. Det skriver The Times og nettstedet Energy Voice. 35 av de 157 parlamentsmedlemmene representerer Johnsons The Conservative Party. Landbasert vind er den rimeligste nye energikilden i Storbritannia. Parlamentarikerne argumenterer med at ny vindkraft er viktig om UK skal nå klimamålene til en lavest mulig kostnad. Dessuten gir nye vindturbiner aktivitet og inntekter lokalt. Noen av parlamentsmedlemmene bak brevet har tidligere argumentet for motsatt konklusjon og begrunnet dette med at turbinene er «stygge og dyre», men har nå altså snudd.

En kartlegging fra regjeringen viser at hele 79 prosent av befolkningen i UK støtter nybygging av vindturbiner. 65 prosent av britene synes det er greit å bo i et område med vindparker, viser en undersøkelse i regi av 10:10 Climate Action and Power for People. Storbritannia er et mindre land enn Norge og må klare seg med grovt regnet 2/3 av det landarealet vi har til rådighet her. Likevel støtter et stort flertall av folket byggingen av nye vindkraftanlegg.

Dårlige tider for klimafornekterne

Selv med Trump i Det ovale kontor, ser det ut til at US-bevegelsen av klimafornektere sakte, men sikkert er i ferd med å klapse sammen. Finansiell støtte forsvinner og når krybben er tom bites hestene. Innbyrdes krangling bidrar til at nettverkene smuldrer opp innenfra, skriver nettstedet VICE.com. Trump har siden han kom til makten oppfylt flere av klimafornekternes våte drømmer – som å trekke USA ut av Paris-avtalen, avvikle klimaloven Clean Power Plan, øke støtten til fossilindustrien og kutte i støtten til klimaforskning. Likevel går det trått i fornekter-leiren, heter det i artikkelen:

–They’re not in great shape right now. They’re cranky, they feel like they’re being ignored and overlooked—they are—and they’re as discredited as they’ve ever been,» said Connor Gibson, a researcher for Greenpeace’s investigation team. «The only thing is, we’re currently living in the upside down… They’ve never had a more receptive president.

Klimafornekterne kan imidlertid ikke legge skylden på mangel på oppmerksomhet – eller at de har blitt tiet ihjel. Ny forskning fra University of California – publisert i Nature Communications – viser at klimafornektere får 49 prosent mer mediedekning enn forskere som slår fast at klimaendringene er menneskeskapte. Forskerne fra University of California har gått gjennom rundt 200 000 forskningspublikasjoner og 100 000 artikler fra digitale og trykte medier fra de siste årene.

Sol billigere enn nettstrøm – i hele Kina

Solenergi er blitt rimeligere enn strøm fra nettet – over hele Kina. Denne gladnyheten kommer fra Carbon Brief. Tidligere studier har konkludert med at solenergi i 2020 kunne komme til å bli like rimelig som el fra strømnettet – i de fleste utviklede land. Dette kunne ta mye lengre tid i Kina, har man trodd fram til nå. En ny studie viser at samtlige solenergiprosjekt som er analysert – i alle Kinas byer – er konkurransesdyktige uten subsidier. Teknologiske fremskritt, kostnadsnedgang og statlig støtte har også i Kina sammen bidratt til det som kalles nettparitet – det vil si at man kan generere strøm til en kostnad lik eller lavere strøm fra strømnettet. Studien er publisert i Nature Energy for den som vil gå dypere inn i materien.

(CleanTechnica har forresten en fin og forståelig artikkel om nettopp dette med nettparitet: Grid Parity: What Is It, & Why Does It Matter? Les og lær!)

Spår 500% økning i hjemmelagring av strøm

I rapporten Europe Residential Energy Storage Outlook 2019 fra Wood Mackenzie-analytikere, kommer det frem at energilagring i folks boliger kan komme til å øke noe voldsomt på bare fem år. Prognosene i rapporten viser en 500 prosents økning innen 2024 – i Europa. Det tilsvarer muligheten for å lagre 6.6 GWh. Det er kombinasjonen økende etterspørsel etter el samt lavere og lavere batterisystemkostnader som gjør dette mulig, skriver nettstedet pv-magazine.com. Wood Mackenzie mener at «sol-pluss-lagring» i boligområder særlig i Tyskland, Italia og Spania snart er direkte lønnsomt for kundene – fordi utgiftene til kjøp og installering av solpanel pluss lagringssystemet (per kilowatt) snart tilsvarer det det koster å kjøpe strøm fra nettet. Også når det gjelder hjemmebatterier er det Tyskland som er foregangslandet i Europa.