2022 var et rekordår for grønne investeringer. For første gang er investeringene i grønn energi like store som i fossil energiutvinning. Les også om vindkraftverk som kollapser og forsøk på å forsinke Joe Bidens elbil-politikk.

Danskene søker om seks havvindparker med produksjonsstart i 2029–32. Les også om status for karbonfjerning, kritikk av karbonkreditter, urban gruvedrift – og ny El Niño snart til overflaten.

Det er stusselige forhold i skibakkene, men de virkelig alvorlige konsekvensene av tørt og mildt vintervær i Europa kan komme om noen måneder. Les også om kullprotester i Tyskland og om hvem som leder an i hydrogenkappløpet.

2022 ble preget av mange klimakatastrofer. Men vi fikk også grunner til å bli litt mer optimistisk. Den optimismen vil vi trenge i 2023.

Storbritannias produksjon av vindkraft slår alle tidligere rekorder. Les også: Lettere å bygge vindturbiner på land i Tyskland og nesten 50 prosents økning i solenergi i EU i 2022.

Danmarks nye regjering skjerpar målet om netto null og lover å gjere det som trengs for å redusere klimagassutsleppa med 70 prosent innan 2030. Les også: Storbanken HSBC droppar nye olje- og gassprosjekt.

Russlands krig mot Ukraina og energikrisen vil gi svært rask vekst i fornybar energi de kommende årene, ifølge IEA. Les også om CO₂-avgift på dansk landbruk og at det kanskje blir (gjen)åpning for vindkraft på land i Storbritannia.

USAs satsing på grøne subsidiar kan utløyse handelskrig over Atlanteren. Les også om det viktige naturtoppmøtet COP15, salsrekord for varmepumper, biomasse-kritikk og slaveri i grøne verdikjeder.

Hetebølgene i 2022 var dødelige – vi må bli mer bevisste på helsefarene, sier forsker. Også om klimasøksmål mot den svenske stat, kritikk av utslippskreditter – og bare litt mer COP27.

Gruvemilliardær vil «sende en melding til verden» med et grønt investeringsfond for gjenoppbygging av Ukraina. Les også om gass-kutt-potensial i tysk industri, elbilrekord i Kina og forslag om klimaavgift på kjøtt og meieriprodukter.

Globale CO₂-utslipp på nytt rekordnivå. Les også: Overinvesteringer i LNG-anlegg kan true klimamålene, flere klimalyspunkt i det amerikanske mellomvalget og krav om solpanel over parkeringsplasser i Frankrike.

Etter en pandemiknekk og tilbakeslag er CO₂-utslippene på vei ned igjen i EU, men ikke bare fordi folk er flinke til å spare.

Investeringene i fornybar energi øker – men ikke på langt nær nok til å holde tritt med Paris-avtalens mål. Det er dystre beskjeder i en rekke rapporter som kommer nå før høstens klimatoppmøte i Egypt.

Ulf Kristerssons nye regjering ønsker storsatsing på kjernekraft i Sverige. Les også: Rekordhøg fornybarproduksjon held CO₂-utsleppa nede og dyr gass gjer grått og blått hydrogen ulønsamt.

New Zealand vil at bønder skal betale for klimagassutslipp. Også om: Klimaendringer, katastrofer og infrastruktur, luftfartens kuttplan og kinesisk trussel mot oljeetterspørselen.

Med «worst case scenario» blir det tre timers rullerende strømavbrudd for britene til vinteren. Les også om raskere utfasing av tysk kullkraft, og en fornybarvekst som overgår veksten i strømforbruket.

I tillegg til saken om tysk strømstøtte kan du lese at solenergi sto for halvparten av verdens nye kraftkapasitet i 2021. Og: BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell har unnlatt å rapportere utslipp fra fakling, ifølge BBC.

I tillegg til tiltak mot luftfartens klimaproblem kan du lese om framtida for el-lastebilar, pengar spart med energisparing, FN-sjefen ut mot fossilindustrien og klimakritikk av Verdsbank-sjefen.

Ny rapport: Ukjent terreng av ødeleggelser venter oss fordi utslippskuttene uteblir. Les også: Kan spare 12 billioner dollar ved å bytte fossil med fornybar energi. Joe Biden med nytt og hårete havvindmål, og tyskerne kjøper stadig flere biler.

Også #fempåfredag markerer dronning Elizabeths bortgang. Hvor (klima)politisk blir kong Charles? Les også om at solenergi har spart EU for gassimport til en verdi av 29 milliarder euro i sommer.

Utviklingsland tar støyten for de rike landenes fossile vekstepoke. Også om økende fossilsubsidier, fall i Kinas utslipp, suksess for billig månedskort og trehus som klimatiltak.

Avhengighet av russisk gass er ille nok. Fransk kjernekraft i ulage har bidratt til å skape antydning til panikk i kraftmarkedene denne uken.

81 prosent av USAs strømproduksjon kan være utslippsfri i 2030. Les også: Texas og Florida risikerer 70 dager på rad med over 37 grader. Og: Er Norge tjent med å senke prisen på gass?

Årets sommar har vist at hetebølgjer og tørke kan ramme alle sektorar. Les også: Amerikansk klimaavtale vil gi kraftig vekst i fornybar energi. Tyskland skal bruke milliardar på energieffektivisering.

Joe Biden har mistet et verdifullt verktøy i klimakampen. Les også blant annet om biomangfold-forhandlinger i stampe og tyske varmepumper.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Europas hamstring av gass fører til krise og strømbrudd i Pakistan. Les også om nye klimatoner fra Australia, dødelig hetebølge og oppskrift på en handlekraftig grønn omstilling.

Ingen store utslippsland har forsterket sitt klimamål – slik verdens land ble enige om på klimatoppmøtet i Glasgow. Les også om lønnsom halvering av utslippene i USA og advarsler mot «vill vest-tilstander» i karbonmarkeder.

Norge på 70. plass på global indeks over landenes klimapolitikk og klimaløsninger. Tysklands energiomstilling trues av mangel på 150000 ingeniører. Og: Lakseoppdretter legger ned fordi havet er blitt for varmt.