Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.
Overkapasitet og fjerning av minstepris på kinesiske solceller vil gi billegare solenergi i EU. Les også: Salet av batterisystem for lagring av solcellestraum er i ferd med å ta av i Tyskland. Ein ny revolusjon?
Den enorme veksten i Brasils soyaproduksjon betyr store klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Les også om Frankrikes avgåtte klimaminister Nicolas Hulot og om enda en studie som viser at klimaomstillingen går for sakte.
Kvoteprisen stiger, og det gir mer trøbbel for kullbransjen. Les også om handelskrigen og grønt næringsliv, isen i Arktis, busser i India og skogplanting.
Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.
Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.
En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!
To og eit halvt år etter at Paris-avtalen vart ferdigforhandla, viser EU vilje til å heve eigne utsleppsforpliktingar. Les også: Tørke skapar store vassproblem for Indias befolkning. I USA går oljeselskap og konservative politikarar saman om ein ny karbonskatt-kampanje.
Forskere er skremt; deler av Antarktis nær kollaps. Les også om solbransjen mot nytt rekordår, at EU kvesser fornybarmålet, om økte utslipp i 2017 og at oljeselskapene ikke frykter plastforbudene.
Mindre forbruk av kjøtt og melkeprodukter er et kraftfullt bidrag i klimakampen, ifølge ny studie. Ellers om Spanias nye klimaminister Teresa Ribera og India som vil forby engangsplast.
Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.
Ny rapport spår lynrask elektrifisering av verdas bussflåte – fordi det er lønsamt. Britiske Drax vil forsøke å bygge verdas første karbonnegative kraftverk.
Spanske Repsol legger ny strategi med mindre plass til olje og gass. Les også om at britene kan klare seg uten gass når kullet er borte i 2025, at Toryenes vedtak hindrer fonybare investeringer, at klimastrevet kan gi 24 millioner nye jobber globalt og at BMW-eiere i California snart kan prøve ut trådløs lading.
Flere fornybarjobber, flere elbiler: Rekordene står i kø, men er Det grønne skiftet i rute? Les også om New York-statsadvokaten som må gå, om aktivistgrupper som presser klimasyndere på generalforsamlinger, og om flyvende drosjer. Elektriske, selvsagt.
Ekstremvær skaper allerede kaos – stormer, tørke og flom koblet til menneskeskapte klimaendringer kan skape global destabilisering, advarer FNs klimasjef. Les ellers om gode tider for kull-eiere, India på trist topp-plass og følgene av tysk fornybar-rekord.
Karbonprisen i Europa vil stige til 25-30 euro per tonn innan tre år, konkluderer ny rapport. Les også: Ny dansk klimaplan skal gi meir havvind og billegare strøm. Elbussar sparar Kina for mykje olje.
Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.
Det ser ut til at partene i IMO-forhandlingene i London blir enige om en avtaletekst. Men hvor god er den? Ellers: Volkswagens diesel-migrene får flere hoder til å rulle. Issmelting i Arktis kan få uventede konsekvenser. Og økonomer spår om to forskjellige fremtider – der bare en halv grads økt oppvarming får dramatiske konsekvenser.
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
Etter tre års utflating gjorde dei globale CO2-utsleppa eit nytt hopp i 2017. Samtidig: Utbyggingstakten for nye kullkraftverk heldt fram med å falle i fjor, og Vattenfall skal bygge to havvindparkar i Europa utan subsidiar.