EUs mandat til COP29 dekker over uenighet om kjernekraft og 2040-målet
Mandatet foran COP29 i Baku som EUs klimaministre ble enige om sent mandag kveld, inneholder ingen henvisning til 90 prosent utslippskutt i 2040, eller til atomkraft. Enigheten er et kompromiss som ble snekret på overtid.
Hvilken rolle skal kjernekraften har for å redde verdens klima? Og skulle EU på klimatoppmøtet i november flagge målet om 90 prosents utslippskutt i 2040? Dette var to av sakene som splittet EUs klimaministre da de mandag vedtok posisjonen foran neste FN toppmøte om klima, COP29, i Baku.
90 prosent i 2040?
EU har vært en drivende kraft på klimatoppmøtene. Internt i unionen jobbes det nå iherdig med å gjennomføre alle klimalovene som skal sikre 55 prosents utslippskutt i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. EU-kommisjonen og flere medlemsland er opptatt av at EU skal gå foran og lede gjennom åvære et godt eksempel, men en rekke medlemsland opplever intern motstand mot klimapolitikken.
- Her kan du lese hele forhandlingsmandatet.
Hvordan 2040-målet skulle omtales i mandatet til COP29, har vært et stridstema de siste ukene. Flere medlemsland mener at dette er ikke noe en behøver å skrive inn nå, fordi det først skal vedtas i EU i lovs form engang neste år. Og hvordan en formulerer målet er omstridt i EU, fordi flere land misliker å komme med nye utslippsløfter før en har gjennomført lovverket som skal sikre 55 prosent i 2030. Mye av dette trer i kraft i 2025. I tillegg er det motstand mot at EU skal binde seg til formuleringer om 2040-målet, før EUs organer har behandlet den varslede loven.
Derfor viser mandatet til den vurderingen som Kommisjonen la frem i vår om et mål for 2040, men uten å nevne tallet 90 prosent,
Ambisiøst og realistisk
Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari forklarte før møtet at den svenske posisjonen var at omtalen av 2040-målet skulle være «ambisiøs og realistisk.»
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Det stemmer godt med det som er blitt resultatet.
EUs klimaministre nøyde seg med å si at de kuttene som EU ville legge frem i 2025 skal ha «det høyest mulige ambisjonsnivå.»
Kjernekraft til besvær
Omkring halvparten av EUs medlemsland har kjernekraft (atomkraft) og ser gjerne at unionen fremsnakker denne som endel av energiløsningen for å nå 1,5 graders målet. Andre ønsker ikke denne energiformen. Hvordan det skulle formuleres i mandatet til de internasjonale klimaforhandlingene, har vært et tilbakevendende tema. Men det er opplagt at kjernekraften har mer vind i seilene nå enn tidligere. Mandag var dette tema som gjorde at møtet trakk ut.
Miljøkommissær Wopke Hoekstra minnet i pressekonferansen om at det er opptil hvert medlemsland om det vil ha kjernekraft eller ikke, men sa også at EU har åpnet opp for finansiering av kjernekraft som en del av den såkalte taksonomien (grønne investeringer). Dermed også at denne energiformen er en del av klimaløsningen.
Han avviste at denne uenigheten ville gjøre det vanskeligere for EU å forhandle i Baku,
Formuleringen i det endelige vedtaket ble at det ikke står noe spesielt om atomkraftens rolle.
Mer penger – nye penger
EU er opptatt av at flere land bidrar i klimafinansiering i den fattige verden, enn det som skjer i dag.
Den finske klimaministeren Kai Mykkänen pekte for eksempel på Singapore som et slikt land, da han møtte pressen under klimaministermøtet i EU mandag.
Flere må gi mer, var den finske og andre ministeres budskap til mediene. Noe som tydelig reflekteres i det mandatet som EU har gitt Kommisjonen. I tillegg understrekes at det ikke holder med offentlige penger, private må bidra mer til finansiering av klimatiltak.
Finansiering blir et hett tema på møtet når verdens ledere samles i Baku, hovedstaden i oljelandet Aserbajdsjan fra 11. til 22. november. Det er andre gang FNs klimatoppmøte møtes i hovedstaden i et ikke-demokratisk oljeland, sist var i Dubai.