To skritt frem og ett tilbake

Planen: Et EU der russisk fossilimport går mot null i et akselerert grønt skifte. Les også om havvind i Nordsjøen som Europas kraftverk, foreløpig uten Norge på laget.

Rutte og Frederiksen i Esbjerg havn
Danmarks statsminister Mette Frederiksen og hennes nederlandske kollega Mark Rutte før havvindtoppmøtet i Esbjerg 18. mai. (Foto: Bo Amstrup/Ritzau Scanpix/via REUTERS/NTB)

Ekstrautgave av nyhetsbrevet med EUs “Repower”-plan som hovedsak.

Grønn “uavhengighetserklæring” med grå fotnoter

Nyheten: Mer energisparing og raskere utbygging av fornybar skal gjøre EU uavhengig av russisk energi. Mer kullbrenning gjør det tvilsomt om satsingen gir økt utslippskutt.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Bakgrunn: EU-kommisjonen rullet 18. mai ut sin “Repower EU”-pakke, som skal gjøre EU uavhengig av russisk fossil energi på få år, og samtidig benytte anledningen til å sette fart på den grønne omstillingen. Hovedpunktene finner du i disse nyhetssakene:

EUs klimamål for 2030 er 55 prosent utslippskutt (sammenlignet med 1990-nivået). Men målet forutsatte en andel fornybar energi av totalt energiforbruk på 40 prosent. At andelen økes til 45 prosent, betyr ikke nødvendigvis at utslippene går mer ned, konstaterte EUs klimakommissær Frans Timmermans onsdag. Grunnen er at mindre bruk av gass i overgangsfasen betyr mer bruk av kull. Det trekker utslippene opp.

– Samlet sett håper jeg at vi kan havne på pluss-siden når det gjelder utslippsreduksjoner. Jeg venter ikke at det blir høyere utslipp, sa Timmermans. Kommisjonen har ikke regnet på hvordan de nye tiltakene vil slå ut, men kommer til å gjøre dette etter ønske fra medlemsland.

Kommisjonen sier rundt 300 milliarder euro i ekstra investeringer innen 2030 blir nødvendig for å gjennomføre Repower-pakken. Det aller meste går til “grønne” formål.

Mesteparten kan finansieres ved å omdirigere eller bruke ubenyttede lån og tilskudd, mener kommisjonen. De eneste “nye” pengene som legges på bordet, er auksjonering av kvoter fra EUs kvotesystem til 20 milliarder euro. Det har fått noen eksperter til å heve øyenbrynene: Auksjoneringen kan senke kvoteprisene og dermed inntektene som medlemslandene får – og som skal gå nettopp til grønn omstilling. Lavere kvotepris vil også gi mindre insentiv til omstilling.

Det store bildet: Planen skal gjøre det mulig for EU å kutte russisk fossil energi helt innen 2027. Dermed går importregningen ned med 100 milliarder euro i året. Det er medlemslandene som avgjør om pakken blir en suksess, skriver energiekspert Simone Tagliapietra i tankesmien Bruegel. Flesteparten av tiltakene krever enten nasjonal implementering eller at landene koordinerer innsatsen. Et godt eksempel er energisparing, der det må handles på nasjonalt nivå. Vil regjeringene ha mot til å be folk og selskaper kutte i energibruken?

Hva skjer videre? Repower-pakken blir tema når stats- og regjeringssjefene i EU møtes 30. og 31. mai.

Last ned vår oppdaterte årsoversikt: EU og klima – dagsorden i 2022.

Vil du gå dypere? EU-kommisjonens pressemelding med lenker til de underliggende dokumentene.

En selfie i Esbjerg

Nyheten: Energiøyer i Nordsjøen knyttes sammen til “Europas grønne kraftverk”, med storskala produksjon av grønt hydrogen. Det er løftet fra havvind-toppmøtet i Esbjerg, der Norge ikke var invitert.

Bakgrunn: Regjeringssjefene og ministre fra Danmark, Nederland, Belgia og Tyskland, samt EU-kommisjonens president, smiler på selfien som Belgias energiminister Tinne Van der Straeten la ut etter Esbjerg-møtet – noen timer etter at Repower EU-planen var lagt frem i Brussel.

Gruppeselfie med statsministre og ministre. (Foto: Tinne Van der Straeten/Twitter (@TinneVds)

I erklæringen fra møtet lover landene å bygge ut minst 150 GW havvind innen 2050, over halvparten av det som trengs for å gjøre EU klimanøytralt. En rekke havvind- og hydrogenprosjekter – som energiøyene landene allerede har planer om – skal bli til ett system for offshore fornybar energiproduksjon.

Invitasjonen gikk til de landene som har innledet drøftelser om å koble seg til den danske energiøya i Nordsjøen – slik forklarte det danske klimadepartementet hvorfor Norge ikke sto på gjestelisten. Erklæringen har en åpning for at Norge og andre Nordsjø-land kan etteranmelde seg.

Hvor er konfliktene? Esbjerg-erklæringen kommer samtidig med at det på EU-nivå og i mange medlemsland argumenteres sterkt for at det må gå mye fortere å få konsesjon til fornybarprosjekter. Dette er et viktig poeng i Repower EU-planen. Det åpner for at natur- og miljøhensyn kan bli skadelidende, selv om det bedyres at dette ikke skal skje.

Til Information sier marinbiolog Karsten Dahl ved Aarhus Universitet at havvind-planene er “Europas hittil største marinbiologiske eksperiment”. Vi vet ikke særlig mye om de langsiktige konsekvensene av å oppføre tusenvis av havvindmøller i Nordsjøen, sier han.

“Imponerende” fremgang for fornybar i Polen – fortsatt for mye kull

Nyheten: Polen får skryt for satsing på sol og havvind, men er stadig for avhengig av kull til kraft og varme, mener IEA.

Bakgrunn: Det internasjonale energibyrået roser i sin landrapport også Polen for å ha redusert avhengigheten av russisk gass de siste årene. Dermed er landet i en trygg situasjon i dag til tross for at Russland har stengt gasseksporten.

Tross en økning av fornybar fra 7 til 18 prosent av strømmiksen fra 2010-20, er landet for avhengig av kull. Det skaper problemer når Polen må oppjustere sine energi- og klimamål for å klare sin del av EUs skjerpede utslippskutt, skriver IEA.

Men det skjer ting: Polen har et av Europas sterkest voksende solenergimarkeder, og det samme skjer nå innen varmepumper.

Ekstra millioner til norsk arbeid med EUs grønne regler

Nyheten: Regjeringen foreslår å gi Miljødirektoratet 5 millioner kroner ekstra til arbeidet med de mange reglene EU kommer med i den grønne given.

Bakgrunn: Bevilgningen foreslås i revidert nasjonalbudsjett. Miljødirektoratet har en sentral rolle, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide: – De skal påse at regelverket blir innført korrekt og til rett tid her i Norge. Samtidig har de en viktig rolle i å påvirke utformingen av EU-regelverket i tråd med norske interesser.

Direktoratet har tidligere i klare ordelag advart om at forvaltningen mangler ressurser til å få på plass EU-regelverket og veilede berørte aktører.

Norge og EU: CCS og industri

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er nyheter fra de siste ukene:

Vestre lobbet i EU for norsk CO2-kompensasjon til industrien: Europaparlamentet og medlemslandene skal snart starte forhandlinger som avgjør skjebnen til strømstøtte i milliardklassen til norsk industri.

EU-kommisjonen vil ha CCS-offensiv med Norge på laget: EU-kommisjonen foreslår å trappe opp arbeidet med karbonfangst og -lagring. Den peker på Norge som en viktig partner.

Nye data: Utslipp i Norge og EU

Kvotepliktige utslipp ned i Norge: Klimagassutslippene i sektorene som er med i EUs kvotemarked (olje og gass, industri, luftfart), falt med 2,5 prosent i 2021, melder Miljødirektoratet. En viktig grunn var at Equinors LNG-anlegg i Hammerfest var ute av drift. Utslippene var på 23,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang på 0,6 millioner tonn i forhold til 2020. SSB publiserer de samlede norske utslippstallene for 2021 8. juni.

EUs utslipp over nivået fra før korona: I EU som helhet ble det sluppet ut 1041 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjerde kvartal 2021, melder Eurostat. Det er litt over nivået fra samme kvartal i 2019. Økningen var stor – 8 prosent – sammenlignet med fjerde kvartal 2020 på grunn av den økonomiske gjeninnhentingen.

Status for fornybar i Frankrike: En rekke aktuelle data om utviklingen av sol, vind og annen fornybar energi i Frankrike er sammenstilt av DFBEW, et tysk-fransk samarbeid om energiomstilling. Tilgjengelig på tysk.

Nytt siden forrige utgave

Rusten atomkraft: Det vil ta mange år og en omfattende plan å løse problemet med korrosjon i franske atomkraftverk, sa lederen for landets tilsynsmyndighet for sektoren i en høring i parlamentet 17. mai. Flere kraftverk kan bli rammet.

Gransker batterisatsing: EUs revisjonsorgan ECA skal undersøke unionens store satsing på batteriproduksjon. ECA vil finne ut om satsingen har lyktes i å skape en konkurransedyktig og bærekraftig verdikjede for batterier i EU, og om den økonomiske støtten er blitt brukt på en effektiv måte.

Nye regler for grenseoverskridende energiprosjekter: Rådet og parlamentet i EU har endelig godkjent de nye reglene for transeuropeisk infrastruktur på energiområdet. Vi har tidligere skrevet om innholdet i kompromisset som nå trer i kraft.

På dagsordenen fremover

23.-25. mai: Webinarer: Why is REPowerEU important for Norway?, SINTEF.

25.-27. mai: Berlin: Energi-, klima- og miljøministrene i G7-landene møtes.

30.–31. mai: Brussel: Det europeiske råd (toppmøtet). Forsvar, energi og Ukraina på dagsordenen.

30. mai–5. juni: Brussel: EU Green Week, konferanse.

2. juni: EUs transportministre møtes.

6.-9. juni: Strasbourg: Europaparlamentet stemmer i plenum over forslag i Fit for 55-pakken, som skal sørge for at EU når klimamålet for 2030. Blant forslagene er reform av EUs kvotemarked, utslippskutt i sektorene utenfor kvotemarkedet, utslippskrav til biler, utslipp og lagring av CO2 i skog og areal og forslag om karbontoll (CBAM).

8. juni: SSB med foreløpige norske utslippstall for 2021.