EU-kommisjonen la 14. juli frem sin lenge varslede store pakke med endringer av unionens klima- og energipolitikk. Dette er den viktigste oppfølgingen av EUs nye klimamål på minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 – og det langsiktige målet om klimanøytralitet innen 2050.

I denne utgaven av nyhetsbrevet EUklima får du et sammendrag av Energi og Klimas dekning samt en første oversikt over kommentarer og analyser.

Podkast: – Fit for 55 kommer til å gjøre vondt for alle

Nyheten: Brussel-korrespondent Alf Ole Ask forteller i en rykende fersk utgave av Energi og Klimas podkast om essensen i EUs Fit for 55-pakke og hvordan pakken er blitt mottatt.

– EU har vedtatt klimamål som binder dem til handlinger, og det er ikke et alternativ å ikke gjøre noe selv om det kommer til å gjøre vondt for den alminnelige forbruker, for industrien og for hele samfunnet, sier Ask.

Utslippene må ned – men blir virkemidlene usosiale og provoserende?

Nyheten: EU-kommisjonen ønsker å legge mer enn 70 milliarder euro på bordet i et fond som skal brukes for å hjelpe fattige EU-borgere inn i en grønnere fremtid.

Bakgrunn: EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans trådte inn i løvens hule rett etter at han hadde presentert EUs klimalovpakke onsdag, skriver Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

I møtet med Europaparlamentets miljøkomite var det ett tema som dominerte: Hvordan vil kvotehandel for bygg og transport ramme sosialt?

EU trenger tiltak for å kutte utslipp i disse sektorene, men er kvotehandel det riktige instrumentet? Det er skepsis i mange medlemsland og partigrupper. Frykten er at økte kostnader til oppvarming av boliger og drivstoff til biler vil ramme sosialt skjevt og utløse et opprør som det Frankrike opplevde med de gule vestene. Kommisjonen vil motvirke dette bl.a. med det nye sosiale klimafondet.

Les mer om forslagene om kvotemarkedet nedenfor.

Klimapakken: Alle forslagene – og veien videre

Nyheten: Fra kvotemarked til utfasing av bensin- og dieselbiler, fra karbontoll til drivstoffavgifter – her er oversikten over alle forslagene.

Bakgrunn: EU-kommisjonens forslag berører de fleste verktøyene unionen har til rådighet i klima- og energipolitikken.

I en egen artikkel har vi samlet hovedpunktene fra alle forslagene, og der finner du også lenker videre til dybdeartikler og bakgrunnsmateriale.

Hva skjer videre? Forslagene utgjør flere tusen sider, men dette er bare begynnelsen på prosessen. Les Energi og Klimas store guide til hvordan EU-systemet vil behandle pakken med klimalover som vil forandre hverdagen vår.

Vil du gå dypere? Kommisjonens pressemelding inneholder lenker til det meste av dokumenter og bakgrunnsinformasjon.

Karbontoll på vei, gradvis

Nyheten: Europas industri – inkludert Norges – skal beskyttes med en karbontoll som fases inn fra 2026 til 2036, foreslår EU-kommisjonen.

Bakgrunn: Ordningen, oftest kalt CBAM, vil i første omgang dekke sektorene aluminium, jern og stål, kunstgjødsel og elektrisitet. Flere sektorer kan bli omfattet etter hvert.

• Les vår artikkel med detaljer om ordningen og hvordan forslaget blir mottatt av norsk industri.

Vil du gå dypere? Les kommisjonens spørsmål og svar om CBAM-forslaget. Eller last ned hele forslaget til forordning.

Kvotemarkedet: Utslippskutt som biter

Nyheten: EUs kvotemarked må levere kraftig økte utslippskutt, og skipsfarten må også bidra. Veitransport og bygg får et separat – og omstridt – kvotemarked.

Bakgrunn: Det er essensen i EU-kommisjonens forslag, som vi omtaler i større bredde i vår faktaartikkel.

Innen 2030 skal utslippene i sektorene i kvotemarkedet ned med 61 prosent sammenlignet med 2005-nivået. Taket på antall kvoter, som regulerer de totale utslippene fra selskapene innenfor systemet, senkes mye raskere enn i dag. Dagens kvotemarked utvides til skipsfart fra 2026.

– Alle tiltakene heller til den mer ambisiøse, stramme siden. Sett i sammenheng utgjør forslagene en miks som vil styrke EUs kvotemarked, kommenterer direktør for karbonanalyse Hæge Fjellheim i Refinitiv.

Fra 2026 skal også det separate kvotemarkedet for veitransport og bygg etableres. Her skal leverandørene av drivstoff kjøpe kvoter for CO₂-utslippene som produktene forårsaker.

Dette er et av forslagene fra kommisjonen som har skapt mest debatt. Frykten er sosial uro når folk møtes med høyere kostnader til drivstoff og oppvarming.

Vil du gå dypere? Les kommisjonens spørsmål og svar. Eller last ned hele forslaget til endret kvotehandelsdirektiv.

Tøffere klimakrav i vente for Norge

Nyheten: Norge må skjerpe sitt klimamål for 2030 hvis kommisjonens forslag om kutt i sektorene utenfor kvotemarkedet går gjennom.

Bakgrunn: Norge har i dag et klimamål på 45 prosent utslippskutt innen 2030 (sammenlignet med 2005) i transport, bygg, avfall og landbruk, sektorene av økonomien som i dag ikke er omfattet av kvotemarkedet (ofte omtalt som ikke-kvotepliktig sektor).

Målet må økes til 50 prosent hvis kommisjonens forslag til ny «innsatsfordeling» mellom medlemslandene i disse sektorene går gjennom.

• Les vår artikkel om forslaget, ikke-kvotepliktig sektor og Norge.

Vil du gå dypere? Les kommisjonens spørsmål og svar. Eller last ned forslaget til forordning om innsatsfordeling.

Kommentarer og analyser

Det europeiske «kommentariatet» er i gang med å dissekere kommisjonens mange forslag. Her har vi plukket ut noen av de første analysene og kommentarene.

Kan lykkes med karbonprising: Kommentator Martin Sandbu i Financial Times (betalingsmur) setter forslagene om reform av kvotemarkedet inn i en global sammenheng, der karbonprising har vind i seilene. Sandbu tror EU kan lykkes med karbonprising som sentralt verktøy, kombinert med omfordeling for å dempe eventuelle folkelige protester. «I think there are good reasons to think the EU will be proved right on this,» skriver Sandbu.

Klimapolitikken påvirker alle: Simone Tagliapietra i tankesmien Bruegel konkluderer med at kommisjonens pakke øker farten på avkarboniseringen i EU og gjør det synlig at klimapolitikken nå påvirker dagliglivet til alle europeiske innbyggere og bedrifter, og dessuten får følger for globale handelspartnere. «Ensuring that the transition is socially fair, both domestically and internationally, is the most important element to make it successful in the long-run,» skriver han.

Walk the talk: Danske Information (betalingsmur) har samlet mange kommentarer, blant dem fra Matthias Buck i tankesmien Agora Energiewende: «Det her er sandhedens øjeblik. Det er nu, EU skal vise, at man er klar til at walk the talk, når det kommer til at beskytte klimaet og vores børns fremtid.»

Modig signal: Forslaget om karbontoll (CBAM) kommenteres i en Twitter-tråd av Johanna Lehne i tankesmien E3G: «The CBAM proposal sends a bold signal about the EU’s intention to transform heavy industry in the EU & abroad in the shift to net-zero. But there are still lots of details to get right and political battles to win in the years ahead if that intention is going to be turned into a reality.»