Følgene av Russlands angrepskrig i Ukraina er en selvsagt hovedsak i denne utgaven av nyhetsbrevet.

Total gass-stopp: Advarslene tiltar

Nyheten: Mens Vladimir Putin forvirrer med rubel-krav, øker angsten i europeisk industri for en total stopp i gassleveransene. BASF-sjefen advarer mot den største krisen siden 2. verdenskrig.

Bakgrunn: Tyskland er Europas største industriland. Denne uken utløste økonomi- og klimaministeren den første fasen i kriseplanen for gassforsyningen – foreløpig betyr det «bare» tettere overvåking av situasjonen. Mediene leverer den ene alarmerende saken etter den andre: Det er ikke bare storindustrien som er avhengig av gass i den daglige driften. Mange små og mellomstore bedrifter må innstille driften og permittere hvis gassen uteblir. For glassverkene ville det bety kroken på døra, for anleggene må drives kontinuerlig og blir ødelagt hvis de blir stengt ned.

Den hittil sterkeste advarselen kom 31. mars fra sjefen for kjemigiganten BASF. «Vil vi med åpne øyne ødelegge hele økonomien vår,» spurte han i intervju med Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung. Det ville være et uansvarlig eksperiment å boikotte russisk gass og olje, mener han. I Ludwigshafen har BASF verdens største kjemifabrikk med 40000 ansatte.

«Uansvarlig» er også betegnelsen forbundskansler Olaf Scholz bruker – om økonomer som mener at en gassboikott ville ha alvorlige, men håndterbare følger.

Beslutningen kan selvfølgelig bli tatt av Putin istedenfor. Dersom EU-land og -selskaper ikke går med på det nye betalingsopplegget der euro skal konverteres til rubler, kan han skru av gass-strømmen. Men han har et gigantisk økonomisk insentiv til å la være.

Dersom gassen virkelig må rasjoneres, blir husholdninger (oppvarming) og helseinstitusjoner prioritert, deretter samfunnskritisk industri. Tysklands nettmyndighet har ansvaret for å lage listen over hvem som får gass eller ikke – prioriteringer med dramatiske følger, sier forsker Kirsten Westphal.

Imens raser Putins krig i Ukraina, finansiert av den samme eksporten av olje, gass og kull. Klitsjko-brødrene er blant de som finner klare ord: – Hver euro som EU sender til Russland, er dynket i ukrainsk blod, sa Kyiv-ordfører Vitali Klitsjko til EUs regionkomite.

Andre peker på at mens EU-landene vurderer å kutte russisk olje og kull i løpet av høsten, og gass om noen år, er det nå, i de neste ukene og månedene, at Ukrainas fremtid vil avgjøres.

Dersom ikke importen av fossil energi kan stoppes umiddelbart, burde Europa i hvert fall fase den ut raskere enn planlagt, skriver forskere ved Centre for European Reform.

• Også i Frankrike løper diskusjonen om økonomiske aktiviteter i Russland og konsekvensene av en gassboikott.
• Polen vil ta skrittet helt ut: Landet vil kutte all import av kull innen april-mai og gass og olje i løpet av året. Kull er enklest, der Polen bare importerer 15 prosent fra Russland. Andelen er 46 prosent for gass og 64 prosent for olje.
• Arbeidet med å finne alternativer til russisk gass pågår for fullt: Les hovedsaken i Fem på fredag om at Tyskland vil erstatte russisk gass med grønt hydrogen fra Australia.

Hva med oss? Norge tjener enormt på den høye gassprisen. Bør vi bruke noe av dette på å hjelpe EU-land med Russland-avhengigheten? Et nytt EU-verktøy åpner en snarvei til raske resultater hvis Norge vil investere i fornybar energi i EU-land.

Og få med deg vår podkast med tidligere klimakommissær i EU Connie Hedegaard: – Vi kan ikke fortsette å finansiere Putins krig.

Bærekraftige produkter skal være normen

Nyheten: Fysiske produkter som selges i EU skal bli mer miljøvennlige, sirkulære og energieffektive. EU-kommisjonen vil forby «grønnvasking», og «fast fashion» skal gå av moten.

Bakgrunn: Pakken med forslag som kommisjonen la frem 30. mars, omfatter regler for produkter, en strategi for tekstiler, mer bærekraftige byggevarer og styrking av forbrukernes rettigheter. Forslagene inngår i EUs langsiktige mål om å skape en sirkulær økonomi, og er del av den grønne given. Hovedpunkter:

• Økodesign-regler for (nesten) alt: Dagens regler for økodesign er kjent for de fleste gjennom merkingen av produkters energistandard. Kommisjonen vil utvide ordningen til nesten alle typer fysiske produkter (mat, fôr og medisinsk utstyr unntatt). Det skal gjøre bærekraftige produkter til normen i det indre marked. Et eget digitalt produktpass som skal følge produktene, skal gi forbrukere mer informasjon og styrke muligheten til reparasjon.
• Klær som varer: «Fast fashion should be out of fashion,» mener kommisjonen. Gjennomsnittseuropeeren kaster 11 kilo tekstiler hvert år. En ny strategi har som mål å gjøre tekstiler mer solide, reparer- og gjenbrukbare, og egnet til resirkulering. Dette skal oppnås blant annet ved å stille økodesignkrav, som andel gjenbrukte fibre i produktene.

• Solide byggematerialer: Markedet for byggevarer er stort – det står for nesten 10 prosent av verdiskapingen i EU og teller 25 millioner arbeidsplasser. En revisjon av byggevareforordningen skal harmonisere markedet og gjøre byggevarene mer solide, reparerbare og styrke resirkulering.
• Forbud mot grønnvasking: Forbrukere skal få rett til å vite hvor lenge et produkt er ment å vare, og om det er mulig å reparere. Kommisjonen foreslår også at forbrukerne skal beskyttes bedre mot tvilsom miljømarkedsføring. Villedende informasjon – grønnvasking – skal forbys. Eksempel på dette er når produsenten fremsetter vage, generelle påstander om miljøvennlighet som ikke lar seg dokumentere.

Vil du gå dypere?: Les mer om hvordan EU vil styrke retten til å få ting reparert.

Prissjokket: EU-jakt på løsninger

Nyheten: EU-toppene klarte ikke å bli enige om nye tiltak mot høye strøm- og gasspriser på det siste toppmøtet. Men vinden blåser i retning av regulering av energimarkedet, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Bakgrunn: Toppmøtet i forrige uke endte uten konkrete tiltak. Derimot flere utredninger og muligheter for EU-kommisjonen til å godkjenne krisetiltak på strenge vilkår – men disse må ikke forstyrre det frie energimarkedet og være høyst midlertidige.

Saken går ikke vekk, og vil komme på EU-toppenes bord igjen på neste møte.

«Et av tiltakene som land som Spania og Portugal med støtte blant annet fra Belgia og Italia ønsket seg, var å frikoble strømprisen fra gassprisen. De viser til at det ikke finnes noen fornuft i at de høye gassprisene automatisk skal smitte over på strømprisene,» skriver Ask.

• Les også: USA skal sikre EU 15 milliarder kubikkmeter ekstra gass i 2022

Norge og EU: Konsekvenser av karbontoll

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Barth Eide: – Naturlig at Norge blir med i EUs klimaklubb: Parallelt med at EU innfører karbontoll, vil unionen lage en større klimaklubb av land som setter en pris på CO₂-utslipp. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at Norge skal være med fra dag én i en slik klubb.

Hydro frykter økt karbonlekkasje med EUs opplegg for karbontoll: EUs medlemsland har sluttet opp om prinsippene for en karbontoll. Aluminiumsgiganten Hydro frykter at dersom dette blir det endelige vedtaket, kan det skape mer og ikke mindre karbonlekkasje.

Norge med brev til EU om karbontoll: I et brev til EU er finansminister Trygve Slagsvold Vedum opptatt av at CO₂-kompensasjonsordningen ikke omfattes av karbontoll i første fase.

Nye data: Sol og vind øker

Danmark verdensmester: Med 52 prosent er Danmark landet i verden med størst andel av elektrisk kraft fra sol og vind, ifølge ny rapport fra tankesmien Ember. Mer om rapporten i Fem på fredag.

Visualiserer den grønne given: Eurostat har samlet de viktigste indikatorene for EUs grønne giv på et nytt «dashbord». Som nevnt i forrige utgave skal statistikkmyndigheten om kort tid publisere ny og mer detaljert statistikk for å følge fremdriften. Vi minner også om Det europeiske miljøbyråets gode datasider.

Importavhengig: EU importerte 58 prosent av all energi medlemslandene konsumerte i 2020. Russland leverte 24,4 prosent av energien.

Rekorddyr strøm: Strømmen har aldri før vært dyrere enn i mars 2022 i flere av de største europeiske markedene. Italia hadde de høyeste prisene med 303 euro per MWh i gjennomsnitt i mars. De høye gassprisene slår inn i strømprisen.

Mer fornybar: Fornybar energi sto for 54 prosent av kraftproduksjonen i Tyskland i januar og februar 2022. Det ble produsert 25 prosent mer strøm fra vind, vann, sol og bio i landet enn i samme periode i fjor.

Nytt siden forrige utgave

Industrielt comeback for solenergi?: EU vil gjøre «alt som trengs» for å reetablere industriproduksjon av solceller i Europa, sa energikommissær Kadri Simson på bransjeorganisasjonen Solar Power Europes konferanse denne uken. EUs solenergi-industri er blitt utkonkurrert av billigere kinesiske produkter. Kommisjonen jobber nå med en ny strategi for solenergi. På konferansen la Solar Power Europe frem sitt syn på hvordan solenergiutbyggingen kan akselereres i Europa.

Produserer solenergi i krigsområde: Flere av Scatecs solenergiparker i Ukraina ligger i områder med krigshandlinger, men selskapet kan fortsatt fjernstyre anleggene og levere strøm til nettet. Ukrainas bransjeorganisasjon for fornybar energi melder om skader på mange fornybaranlegg.

Varmepumpekappløp: Behovet for å kvitte seg med russisk gass setter ytterligere fart i det europeiske varmepumpemarkedet. Det er et enormt antall boliger som vil trenge ny oppvarmingsløsning, og varmepumpe vil være det opplagte (og subsidierte) valget for mange. Bransjen får nå utfordringer både med å produsere nok pumper og finne installatører, melder Euractiv.

Skjerpe energieffektivisering? Varmepumper fungerer best i godt isolerte hus. EU-institusjonene diskuterer den nye versjonen av energieffektiviseringsdirektivet som EU-kommisjonen la frem i Fit for 55-pakken i fjor, og kommisjonen ser nå på om det er mulig å skjerpe målet ytterligere.

NTNU-forsker i EUs klimaråd: EUs nye vitenskapelige klimaråd er utnevnt, og professor Edgar Hertwich ved NTNU er et av de 15 medlemmene. Forskerne skal gi uavhengige vitenskapelige råd til EU om klimamål og -tiltak.

Mer norsk kraft til EU-land?: Et nytt notat fra tankesmien Civita analyserer Europas energikrise og ser på hvilken rolle økt norsk eksport av gass og fornybar kraft kan spille. På lengre sikt kan utbygging av mer fornybar kraft i Norge bidra vesentlig til å sikre europeisk kraftbalanse, skriver forfatteren, tidligere visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

Svensk EU-plan godkjent: Sverige vil bruke 44,4 prosent av sin «kvote» av EU-midler til gjenreisingen etter koronapandemien til klimarelaterte investeringer. EU-kommisjonen har godkjent planen. Svenskene har særlig prioritert avkarbonisering av industri og transport.

Mer kontroll av kvotemarkedet?: EUs finanstilsyn ESMA har ikke funnet spesielle problemer med kvotemarkedets (EU ETS) virkemåte, til tross for store prissvingninger det siste året. Det går frem av en ny rapport. ESMA peker på flere tiltak som kan øke åpenheten og kontrollen av markedet.

På dagsordenen fremover

• Last ned vår årsoversikt: EU og klima – dagsorden i 2022.

3. april: Ungarn: Parlamentsvalg.

5. april: Brussel: EU-kommisjonen legger frem tiltakspakke mot utslipp og forurensning:

• Revision of the Industrial Emissions Directive and update of the European Pollutant Release and Transfer Register (E-PRTR)
• Review of EU rules on fluorinated greenhouse gases
• Regulation on substances that deplete the ozone layer

5.-7. april: Bilbao: Wind Europes årskonferanse.

10. april: Frankrike: Presidentvalg, første valgomgang.

24. april: Frankrike: Presidentvalg, andre valgomgang.

24. april: Parlamentsvalg i Slovenia.

(Red.anm. Rettelse 1. april: Vi tilla Vladimir Klitsjko et sitat som var ytret av broren Vitali. Feilen er korrigert.)