12 grupperinger har til nå meldt sin interesse for å bygge ut havvind i norske farvann. Mens noen aktører har blinket ut Utsira Nord, konsentrerer andre seg om Sørlige Nordsjø II. Flere er interessert i begge områder (se tabell nedenfor).

Blant de 12 er det flest norske selskaper, men også utenlandske som Ørsted, de tyske energikonsernene RWE og EnBW, italienske Eni og belgiske Parkwind.

Leder for utvikling av havvind i Skandinavia, Polen og Baltikum i RWE Renewables, Holger Matthiesen, er begeistret over mulighetene i Sørlige Nordsjø II.

– Dette er et kjempestort område med glimrende vindforhold og moderat dybde midt i Nord-Europa. Det er det perfekte stedet å bygge offshore vindparker i et europeisk perspektiv, sa Matthiesen under et webinar om havvind nylig.

Det er ikke usannsynlig at enda flere vil melde seg på når rammevilkårene blir kjent i Olje- og energidepartementets varslede veileder for havvind og stortingsmelding om verdiskaping fra norske energiressurser. Begge blir lagt frem 11. juni.

Varsler auksjoner på Sørlige Nordsjø II

I forbindelse med en havvindkonferanse tirsdag 8. juni ga olje- og energiminister Tina Bru (H) noen signaler om hva aktørene kan vente fredag.

Ifølge Bru vil bunnfast havvind være kommersielt lønnsomt uten subsidier på Sørlige Nordsjø II, og auksjoner er det mest egnede systemet for tildeling der.

Det vil bli utlyst to eller tre områder i Sørlige Nordsjø II, og minst tre områder på Utsira Nord, og Statnett vil ha ansvaret for strømnettet til havs.

– Olje- og energiminister Tina Bru ga i dag et lite innblikk i hva regjeringen tenker om utvikling av havvind i Nordsjøen fremover. Vi ser frem til ytterligere detaljer og avklaringer i veilederen som kommer på fredag. Sammen med Aker Offshore Wind og Aker Horizons har vi et sterkt lag for å bygge ut bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, sier pressetalsperson Lars Magnus Günther i Statkraft.

I Norseman Wind er partner Harald Dirdal positiv til mye av det som ble varslet tirsdag, men også spent på videre prosess.

– Vi er positive til at det vil bli lyst ut to til tre områder i Sørlige Nordsjø II og minst tre områder på Utsira Nord. Det mener vi er klokt. Vi er spent på hvordan auksjonsprosessen blir, men oppfatter departementet slik at de går åpent ut og ønsker innspill før alt er spikret. Når det gjelder tilknytning til nett så er det ennå en del usikkerhet om hvordan det blir, selv om det er sagt at Statnett vil ha ansvar for nettet, sier Dirdal.

Konsesjonssystem avgjørende

Ørsted, som er verdensledende på havvind og sist uke la frem planer om stor ekspansjon globalt innen 2030, sluttet seg denne uken til grupperingen med Hafslund Eco og Fred. Olsen Renewables.

På spørsmål fra Energi og Klima signaliserer både Shell og Vattenfall interesse for de norske havvindområdene:

• «Vi har per nå ikke besluttet noe. Arbeidet med å utrede disse mulighetene pågår og vi venter med interesse på veilederen,» skriver kommunikasjonsdirektør Jan Soppeland i Norske Shell i en e-post.
• «Norge er definitivt et interessant marked for oss, og vi overvåker utviklingen der kontinuerlig, slik vi også gjør i andre europeiske markeder. Derfor ser vi frem til den norske regjeringens konseptplaner,» skriver en Vattenfall-talsmann i en e-post.

Hvor stor den internasjonale konkurransen blir, vil påvirkes av om aktørene kjenner igjen konsesjonssystemet fra markeder som Storbritannia, mener Daniel Willoch, som leder vindkraftforeningen Norweas arbeid med havenergi.

– Hvis man går for en type auksjonsløsning av et slag som man kjenner igjen fra Storbritannia, for eksempel, så vil det plutselig åpne markedet for en del internasjonale selskaper som har lang erfaring med å by inn på den type ting. Gjør man det ikke, så er det nok mindre sannsynlighet for at det blir voldsom konkurranse mot de norske konsortiene, sier Willoch.

Av andre aktuelle norske aktører som i hvert fall hittil ikke har lansert prosjektplaner for Utsira Nord eller Sørlige Nordsjø II, finner vi blant andre BKK.

– BKK vurderer potensialet og diskuterer hvilken rolle som er naturlig for oss, sier Rune Indrøy, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt til Energi og Klima.

Subsidiefri vindkraft?

Olje- og energidepartementet (OED) har tidligere signalisert at utbyggingen i Sørlige Nordsjø II kan skje uten offentlig støtte. Fire av grupperingene sier at de kan produsere kraft i dette området uten subsidier: Equinor, RWE og Hydro, Norseman Wind, Norgesgruppen og EnBW, Agder Energi og Vårgrønn og Fred. Olsen Renewables, Hafslund Eco.

– Vi vil være i stand til å drive vindparken basert på markedsprisen og ingen subsidier fra den norske regjeringen, sier Arne Eik, prosjektleder for havvind i Equinor.

Også Fred. Olsen Renewables og Hafslund Eco, som ønsker å samarbeide om utbygging av havvind på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, mener det er mulig å bygge ut Sørlige Nordsjø II uten subsidier. Nøkkelen ligger i å se utbygging av havvind og havnett i sammenheng.

– Vi mener den beste løsningen vil være å bygge et nett som gjør at olje- og gassinstallasjoner på sokkelen kan forsynes med elektrisitet fra havvind, samtidig som en mellomlandsforbindelse mellom Norge og Storbritannia – via en havvindhub – sørger for at strømmen som ikke brukes på sokkelen mates inn i nettet i enten Norge eller Storbritannia – alt etter hvor etterspørselen til enhver tid er størst, sier Arne Lie-Rasmussen, ansvarlig for havvind i Hafslund Eco, og Christian Sjødin, ansvarlig for nye prosjekter i Fred. Olsen Renewables.

For å sikre tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet foreslår Hafslund Eco og Fred. Olsen Renewables at flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelsen mellom Norge og Storbritannia, som går via havvindhuben, benyttes til å finansiere havnettet og redusere nettkostnadene for både produsentene og forbrukerne av kraften.

Nettutbygging og fordeling av inntekter

En viktig del av rammevilkårene blir altså hvilken modell som velges for finansiering av nettutbyggingen, eierskap til kablene og fordelingen av flaskehalsinntektene som krafthandel på kablene vil skape.

Her kan myndighetene velge mellom flere mulige modeller, fremholder Willoch i Norwea. Ett alternativ er dagens system slik det brukes på blant annet NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland, der staten gjennom Statnett betaler infrastrukturen og tar alle inntektene fra kablene. En annen modell er at det opprettes et selskap der aktørene har felles eierskap, men selve utviklingen styres sentralt.

– Eller så kan man ha et system der man søker konsesjon for produksjonsradialer (nettforbindelse, red. anm.) over landegrensene, og betaler dem selv og sitter igjen med noen av inntektene fra krafthandel, men hvor Statnett eller et annet lignende selskap har en konsesjonsgivende eller koordinerende rolle, sier Willoch.

Etter regelverket skal flaskehalsinntekter primært brukes av Statnett til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene.

Produksjon for eksport?

Et annet åpent spørsmål er hvor kraften fra havvinden skal sendes. For Sørlige Nordsjø II har aktørene til dels ulikt syn på dette.

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi ser for seg en såkalt hybrid nettløsning for Sørlige Nordsjø II.

– Vi tror på en løsning på sikt der nettforbindelsene i Nordsjøen knyttes sammen. Både til andre havvindparker som bygges på andre lands sokkeler, eller andre land. Det blir en hybrid nettløsning der kraften flyter alle veier – til det norske fastlandet og til andre land rundt nordsjøbassenget. Med en slik løsning vil det være mulig å bygge havvind i Nordsjøen uten subsidier, sier Syvertsen til Energi og Klima.

Equinor tror på sin side at kraft fra Sørlige Nordsjø II vil gå til andre markeder enn Norge i første omgang.

– Jeg tror en stor del av dette vil gå til Europa, og kanskje til Tyskland. Det kan bli muligheter for å føre kraft til Norge også på litt lengre sikt, selv om Norge har kraftoverskudd for øyeblikket, sier Arne Eik.

I Sørlige Nordsjø II ønsker OED å utlyse en kapasitet på 3000 megawatt (MW), som tilsvarer 3 gigawatt (GW). Syvertsen i Agder Energi sier størrelsen på prosjektet de er med på, vil avhenge av hvor mange aktører regjeringen tildeler konsesjon til. Havvind kan bli svært viktig for norsk kraftbransje, mener han. En utvidelse av kapasiteten vil sikre at flere kunne være med og øke potensialet for havvind.

– Vi synes det er klokt å utvide Sørlige Nordsjø II fra 3 opp til 6 gigawatt hvis konsekvensutredningen sier det er forsvarlig, sier Syvertsen.

Hafslund Eco og Fred. Olsen Renewables mener det er rom for maksimalt to-tre prosjekter på Sørlige Nordsjø II hvis total kapasitet er begrenset til 3000 megawatt.

– Prosjektene bør være på 1000-1500 MW per prosjekt, for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet, sier Sjødin i Fred. Olsen Renewables.

Bunnfast og flytende

De to områdene som lyses ut, er svært forskjellige. Utsira Nord er dypere og egner seg dermed for flytende havvind, og ligger nært land. Sørlige Nordsjø II grenser mot dansk økonomisk sone sørøst i Nordsjøen, og har dybder som gjør det mulig med bunnfaste installasjoner (se kart). Flytende havvind kan imidlertid også bli aktuelt der.

– Med den teknologien som er i markedet i dag, så er det bunnfast som er det mest aktuelle. Men vi ser at teknologiutviklingen på flytende går veldig fort, og Sørlige Nordsjø II er akkurat midt imellom med dybder på 60-70 meter. Så vi avviser ikke at flytende havvind kan spille en rolle, sier Steffen Syvertsen.

Ut på høring

OEDs veileder for havvindutbyggingen legges ut på høring når den er presentert 11. juni.

Hvordan høringen blir lagt opp, vil påvirke tempoet i den videre prosessen, tror Willoch. Hvis regjeringen legger frem noen skisser som den ber om tilbakemelding på, vil høringen ta lengre tid og prosessen strekke seg langt utover høsten. Da vil det nye Stortinget påvirke hvordan det endelige systemet ser ut.

– Men kommer regjeringen med et fast system, og sier at sånn blir systemet, så kan søknadene komme allerede tidlig i høst, sier Willoch.

Flere aktører sier at utbyggingene kan være ferdig og kraftproduksjonen ta til mot slutten av dette tiåret eller i starten av 2030-tallet.

(Red.anm.: Artikkelen er oppdatert 8. juni med ny informasjon fra regjeringen om rammevilkår for havvind samt reaksjoner fra selskaper, og 9. juni med at Ørsted blir med i konkurransen om utbygging.)