Dette er tredje utgave av nyhetsbrevet COP28. Her vil vi med ujevne mellomrom lage nyhetsoversikter frem mot FNs klimatoppmøte i Dubai 30. november–12. desember.

Hva kan vi vente oss av COP28?

Nyheten: En rekke forslag som medfører raskere utslippskutt, sirkulerer før FNs klimatoppmøte. De politiske signalene i slutterklæringen er blitt viktigere nå som Paris-avtalen skal implementeres, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning.

Bakgrunn: Både COP28-vertskapet, EUs medlemsland, IEA og flere andre har gått inn for at alt eller noe av dette får plass i slutterklæringen i Dubai:

• Tredobling av fornybar energi (kapasitet) innen 2030
• Dobling av takten i energieffektivisering innen 2030
• Utfasing av all «urenset» – «unabated» – fossil energi (bruk av kull, olje og gass uten karbonfangst og -lagring)

Steffen Kallbekken peker på at forhandlingene frem til 2015 handlet om å komme frem til en ny, stor global avtale, som ble Paris-avtalen. I fem til sju år etter det dreide det meste seg om å få på plass regelverket i avtalen.

– Nå er vi i en implementeringsfase. Det er ikke egentlig noe rom i forhandlingene som sådan til å sette nye mål. Så det som da har skjedd, er at slutterklæringen blir viktigere. Det er der de politiske signalene kommer som får mye av oppmerksomheten. Det kommer til å bli en stor og viktig kamp om hva som står i slutterklæringen, sier Kallbekken.

Et eksempel er de dramatiske diskusjonene helt i sluttfasen av COP26 i Glasgow om utfasing eller «nedfasing» av kull.

Det er sannsynligvis i slutterklæringen at de nevnte forslagene havner, hvis det blir enighet om hvordan de skal formuleres, fremholder Kallbekken. Også andre forslag verserer. Presidentskapet for COP28 fra De forente arabiske emirater vektlegger utslippskutt før 2030, senest i et brev til partene tidligere i oktober. «Vi trenger å kutte 22 milliarder tonn klimagasser i de neste sju årene for å holde 1,5 grader innenfor rekkevidde,» heter det i brevet signert COP28-president Sultan al-Jaber.

– Det er veldig lett å sette langsiktige ambisiøse mål, men fokus burde være på hva vi gjør her og nå av politikk og tiltak. Så det er et fornuftig fokus, sier Kallbekken.

Han vil ikke fremheve spesifikke forslag fremfor andre, men venter at mye tid og innsats vil gå med til å avgjøre hva som skal stå i slutterklæringen – og det vil i praksis dreie seg om utslippskutt, spesielt hva som skal gjøres i dette tiåret.

Formuleringene rundt utfasing av «unabated» fossil energi har vært diskutert i måneder, og COP28-ledelsen har fått kritikk for å legge for mye vekt på karbonfangst og -lagring (CCS). Men Kallbekken tror ikke det kan bli aktuelt å få med utfasing av fossil energi i slutterklæringen uten denne åpningen for CCS.

– Jeg tror det er utenkelig å bare si utfasing av fossil energi som sådan. Jeg vet ikke engang om Norge ville støttet det, sier han.

Spent på gjennomgangen: COP28 vil bli preget av den globale gjennomgangen, den første evalueringen av arbeidet som er gjort under Paris-avtalen. Spenningen knyttes til hvor konkret den politiske oppfølgingen blir i form av anbefalinger om veien videre. Steffen Kallbekken sier rapportene som er laget, er ganske tydelige på de overordnede spørsmålene – hvor mye mer vi trenger å gjøre og hvor fort vi trenger å gjøre det.

– Det blir interessant å se på politisk nivå hvor tøffe de klarer å være i anbefalingene, hvor tydelige signaler som kommer ut av prosessen. Den store saken er å implementere det man har vedtatt. Mer enn å øke målsettingene, dreier det seg om å innfri de målene man har satt, sier Kallbekken.

• Les vår faktasak: Dette er den globale gjennomgangen

Dr. Sultan: Hvem er COP28-presidenten? Dybde- og portrettintervju i The Guardian med Sultan al-Jaber, oljedirektøren som skal få verden på sporet av klimamålene.

Norge og CCS: Under FN-samtalene om klima i september avsto Norge fra å skrive under på en erklæring fra «høyambisjonskoalisjonen» om behovet for raskere handling mot klimaendringene. Årsaken var at den fremtidige rollen for CCS ble beskrevet som «minimal» i erklæringen.

• Ekspertintervju: Er norske CCS-ambisjoner uspiselige for høyambisjonsland?
• Kommentar av Anne Jortveit: Forsmedelig, flaut, fortjent: Norge forvist til FNs klimaskammekrok

«Forferdelig vanskelig»: Det nye fondet for tap og skade

Nyheten: Hvem skal betale, hvem skal få, hvor skal fondet lokaliseres? Tunge spørsmål er uavklart kort før klimatoppmøtet skal begynne.

Bakgrunn: Den største positive overraskelsen ved fjorårets COP27 i Egypt var enigheten om nye finansieringsmekanismer for «tap og skade» – støtte til land som er særlig utsatt som følge av klimaendringene.

Et midlertidig styre har fått jobben med å utarbeide detaljene og legge frem disse i Dubai. På et møte i Egypt sist uke protesterte utviklingsland heftig mot et amerikansk forslag om å legge fondet inn under Verdensbanken. Nå skal det forhandles igjen i Abu Dhabi i begynnelsen av november.

Ved siden av lokaliseringsdebatten gjenstår det å løse virkelig fundamentale spørsmål rundt fondet, sier Steffen Kallbekken. Han oppsummerer slik:

• Hvem skal betale inn? Åpenbart de rike landene, men i hvilken grad kan man være tydelig på at også andre land er forventet å bidra? I praksis tenker man da spesielt på Kina.
• Like vanskelig: Hvem skal kunne være mottakere? De sårbare landene, men hvem er de? Noen er åpenbare, som små øystater og de mest sårbare fattige afrikanske landene. Men hva med større land som har hatt store naturkatastrofer, som Pakistan og Filippinene? Skal den type land kunne være mottakere også?
• Så hvor bred eller smal skal man være, og eksakt hva slags type hendelser skal kunne utløse støtte fra fondet?

Det midlertidige styret har veldig klare forventninger til seg om at fondet blir operasjonalisert under COP28, fremholder Kallbekken.

– Det er veldig store, virkelig brede temaer som gjenstår og som det kommer til å være forferdelig vanskelig å bli enig om, sier han.

Det store bildet: Tap og skade-fondet er ett av en rekke såkalte forhandlingsspor som handler om finansiering under COP28. Andre gjelder mobilisering av støtte til klimatilpasning, generell klimafinansiering til fattige land, og arbeid med et nytt mål for finansiering.

EU vil ha nøkkelrolle for karbonprising

Nyheten: EU søker allierte til en offensiv for karbonprising, og vil legge frem forslag under COP28.

Bakgrunn: Minst 60 prosent av globale klimagassutslipp bør være dekket av en form for karbonprising – avgift/skatt eller kvotehandelssystem – innen 2030, mener EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. I dag er om lag 23 prosent av de globale utslippene underlagt karbonprising, ifølge Verdensbanken.

EU-lederen har fremført budskapet på toppmøter både i Nairobi og New York i høst. I Nairobi oppfordret hun afrikanske ledere til å arbeide sammen med EU om å legge frem et forslag om global karbonprising under COP28.

I dag er rundt 40 prosent av EUs utslipp dekket av unionens eget kvotemarked (EU ETS), der Norge også er med. Andelen vil øke betydelig når EUs klimapakke for 2030 begynner å virke. Fra neste år blir skipsfart inkludert i kvotesystemet. Et separat kvotesystem for veitransport og bygg blir operativt senere i tiåret. 85 prosent av EUs utslipp vil ha en karbonpris under de nye reglene.

Hva med Kina? Handelen i Kinas nasjonale kvotesystem (ETS) startet i 2021. Det dekker kraftsektoren, og ikke overraskende er omfanget enormt. Kinas kraftsektor har årlige utslipp på rundt 4,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Til nå har systemet bare spilt en begrenset rolle i å drive frem utslippskutt, ifølge ledende karbonanalytiker Yan Qin i London Stock Exchange Group. Verdien ligger mer i å bygge opp et system for å overvåke utslipp fra kraftverk og gjøre selskapene kjent med utslippskostnadene.

– For at kvotesystemet skal spille en større rolle i å redusere utslipp i Kina, må myndighetene bedre utformingen av ETS og stramme til, sier Yan Qin i et epost-intervju med Energi og Klima. Det betyr å innføre et absolutt tak på utslipp i systemet, redusere antall gratiskvoter og øke andelen kvoter som auksjoneres ut, legger hun til.

Hvordan ser Kina på forsøk på å innføre karbonprising internasjonalt?

– Kina valgte å etablere et ETS og har allerede vist sin preferanse for karbonprising. Så Kina vil være aktiv i å presse på for flere karbonprisingssystemer globalt. Jeg tror imidlertid ikke at Kina er tilhenger av en global, enhetlig karbonpris. Kina støtter felles, men differensiert ansvar for global klimahandling, og vil fremheve forskjellene mellom land i hvor mye utslippskutt koster etter hvor langt de er kommet i utviklingen. Derfor vil ikke karbonprisen i utviklede økonomier og utviklingsøkonomier være den samme, sier Yan Qin.

Tall og fakta om karbonprising:

• Antall: 73 instrumenter for karbonprising finnes globalt, og flere er under planlegging.
• Utslipp: Klimagassutslipp tilsvarende 11,7 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter er dekket av karbonprising, eller 23 prosent av globale utslipp.
• Kvotehandel: 17 prosent av utslipp er dekket av et kvotehandelssystem.
• Geografi: De aller fleste karbonprisingssystemene er lokalisert i Europa og Nord-Amerika. I Afrika og Midtøsten er det nesten ingen eksempler, men flere afrikanske land vurderer innføring.
• Inntekter: 95 milliarder dollar ble hentet inn fra karbonskatter og -kvotesystemer i 2022. EUs ETS brakte alene inn 42 milliarder dollar.
• Priser: Forskning har vist at karbonpriser må nå et nivå på 61-122 dollar per tonn CO₂e innen 2030 for å begrense global oppvarming til under 2 °C. Per 1. april i år var bare 5 prosent av globale utslipp priset på eller over det nivået. EU ETS og Norges nasjonale CO₂-avgift var blant disse.
• Nye sektorer: New Zealand ligger an til å bli det første landet i verden til å sette en pris på utslipp fra landbruk, fra 2025.
• Asiatisk interesse: Indonesia har startet et ETS for kraftsektoren, Japan har presentert planer og Malaysia, Vietnam og Thailand vurderer kvotesystemer. Les mer hos Bloomberg.
• EU presser: Innføring av en «karbontoll» i EU ser ut til å ha en forventet effekt – handelspartnere blir presset til å innføre karbonprising selv. Les mer i nyhetsbrevet Europas grønne skifte.

Nye data: Utslipp opp, temperaturer opp

2023 blir det varmeste året: Det er over 99 prosent sannsynlighet for at 2023 blir det varmeste året siden systematiske temperaturmålinger tok til rundt midten av 1800-tallet. Det er konklusjonen til klimaforsker Zeke Hausfather i en analyse i Carbon Brief. Særlig de fire siste månedene har vært eksepsjonelt varme, og oktober ser også ut til å bli ekstremt varm. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Mot utslippsøkning i 2023: Globale CO₂-utslipp fra fossil energi ligger an til å øke med rundt 1 prosent i 2023 sammenlignet med 2022, ifølge foreløpige estimater fra forsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning. For å være på sporet av målene i Paris-avtalen, burde utslippene ha falt med rundt 5 prosent i 2023, sier han. Forskningsprosjektet Global Carbon Budget legger frem sin analyse av CO₂-utslipp for 2022 og estimater for 2023 5. desember.

Fem tiltak fra IEA: Det internasjonale energibyrået (IEA) la denne uken frem sin årlige analyse World Energy Outlook – med innspill til COP28. Fem hovedtiltak kan få verden på sporet av målene i Paris-avtalen, mener organisasjonen (se figur). Les mer i pressemeldingen fra IEA.

Notert: EUs forhandlingsopplegg, kongen får tale

Kan EU vise vei? EU-landene samlet seg nylig om mandatet klimakommissær Wopke Hoekstra har med seg til COP28 i Dubai. Men det skjedde ikke uten strid og vanskelige kompromisser, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask. Her kan du lese hele teksten i forhandlingsmandatet, som presenterer EUs posisjoner på dagsordenpunktene i Dubai.

Mener business: COP28 må legge grunnlaget for en transformasjon av det globale energisystemet, oppfordrer en gruppe selskaper med samlet omsetning på 1 billion dollar. Fossil energi uten CO₂-rensing må fases ut i tråd med 1,5-gradersmålet, kraftsystemet må være 100 prosent karbonfritt innen 2035 i utviklede land. Store selskaper som Ikea, Nestlé, Unilever, Volvo og SAP er blant underskriverne.

Kongen klimataler: Kong Charles reiser til COP28 i Dubai for å holde tale, melder Daily Mail. Charles ville delta også på fjorårets toppmøte i Egypt, men daværende statsminister Liz Truss satte foten ned.

Russland blokkerer COP29: FNs klimatoppmøte 2024 skal egentlig holdes i et østeuropeisk land. Men Russland sier plent nei til at COP29 skal holdes i et EU-land, skriver Reuters. Hvis det ikke lykkes å finne et vertskapsland, kan toppmøtet bli holdt i Bonn, der FNs klimakonvensjon (UNFCCC) har hovedkvarter. COP30 i 2025 har imidlertid allerede en arrangør – det skal holdes i brasilianske Belém, hovedstaden i delstaten Pará, som ligger i Amazonas.

Xis grønne løfte: Investeringer i grønn energi skal prioriteres når Kina finansierer store infrastrukturprosjekter i utlandet heretter, sier president Xi Jinping. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Kalender: På dagsordenen fremover

27. oktober: Brussel/nett: The European Climate Stocktake – EU and global progress towards the goals of the Paris Agreement, EU-kommisjonen.

30.–31. oktober: Abu Dhabi: Pre-COP28. Siste formelle forberedende møte på ministernivå før klimatoppmøtet.

1.–2. november: London/nett: Climate change 2023, konferanse, Chatham House.

3.–5. november: Abu Dhabi: Ministermøte om etableringen av nytt fond som skal støtte land som er utsatt for tap og skade som følge av klimaendringene.

30. november–12. desember: Dubai: COP28.

5. desember: Global Carbon Budget 2023: Forskere legger frem globale tall på CO₂-utslipp.

Kilder: IEA, FN, Clean Energy Wire, Climate Home, GSCC, EU-kommisjonen.