Klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik ble avsluttet tidlig søndag morgen 20. november, halvannet døgn på overtid.

• Sharm El-Sheik Implementation Plan: Teksten i slutterklæringen og alle dokumentene fra COP27.

Et fond for tap og skade

Et viktig historisk gjennombrudd lyktes på COP27: Det ble nådd enighet om å opprette et nytt fond og for øvrig «nye finansieringsordninger» for å støtte land som er «særlig utsatt» for tap og skade som følge av klimaendringene.

Utviklingsland har kjempet for dette i klimaforhandlingene i tre tiår. Ordningen skal være klar innen neste klimakonferanse høsten 2023.

De rike landene har strittet imot i frykt for å utløse enorme erstatningskrav, siden det er industrilandene som har forårsaket mest klimagassutslipp. Etter at EU fredag ga etter og støttet opprettelsen av et fond, ble også USA med.

«En viktig brikke falt på plass når Kina godtok at ikke alle utviklingsland, men kun spesielt sårbare land, skal kunne motta støtte,» skriver forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero Senter for klimaforskning i en e-post til Energi og Klima.

Vanskelige stridsspørsmål ble imidlertid utsatt til neste år. Det må defineres nærmere hvilke land som er «særlig utsatt», og ikke minst: EU og andre industriland ville ha med store utslippsland og sterke økonomier som Kina som bidragsytere til fondet. Men her ble det ingen enighet.

• Ekspertintervju: Hva betyr egentlig tap og skade? Vi spør Kelly Dorkenoo, forsker ved Lunds universitet.

En komite med 24 medlemmer skal hamre ut detaljene før COP28 i Dubai neste år. 14 av medlemmene skal komme fra utviklingsland (derav to fra små øystater og to fra de minst utviklede landene) og ti fra industriland.

– For oss har det vært viktig at vi kan arbeide for at fondet skal fylles fra et bredt tilfang av finansieringskilder, både private og offentlige kilder, og at både tradisjonelle i-land og framvoksende stater skal bidra, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Vil du gå dypere? Les vedtaket om tap og skade (foreløpig versjon).

Global finans: Grunnleggende klimareform

En klar beskjed om en klimareform av det globale finanssystemet fant også veien inn i slutterklæringen fra Sharm El-Sheik.

Det må investeres om lag 4 billioner amerikanske dollar i fornybar energi hvert år til 2030 hvis verden skal klare netto nullutslipp innen 2050, slår erklæringen fast. Den globale transformasjonen til en lavkarbonøkonomi vil kreve minst 4-6 billioner dollar hvert år.

Skal dette lykkes, må stater, sentralbanker, forretningsbanker, institusjonelle investorer og andre finansaktører alle bidra til en transformasjon av finanssystemet. De multilaterale utviklingsbankene og internasjonale finansinstitusjonene må øke klimafinansiering og forenkle tilgangen til den.

Reformtankene i det som er kjent som Bridgetown-agendaen, drevet frem av Barbados’ statsminister Mia Mottley, har fått god vind i seilene, skriver klimapolitikk-eksperten Ed King i et nyhetsbrev fra COP27. Mottley vil legge frem konkrete reformforslag for vårmøtene i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, og det skal være et finans-toppmøte om temaet i Paris i juni.

Fossil energi: Kopier og lim inn – og ny åpning for fossil gass?

Slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Glasgow i fjor ba om at kullkraft uten karbonfangst og -lagring skulle «fases ned». I Sharm El-Sheik foreslo rundt 80 land, blant dem EU, USA, Storbritannia, Norge og små øystater, at dette skulle utvides til å fase ut eller ned all fossil energi, altså også olje og gass. Men dette klarte oljeland som Saudi-Arabia, Russland og Iran å forhindre.

I stedet ble setningen fra Glasgow bare kopiert og gjenbrukt ord for ord.

«Når det gjelder utslippskutt, var land som Saudi-Arabia og Russland spesielt hardnakkede i sin motstand i år. Et forslag om å fase ut fossil energi kom ikke med, og formuleringer om dette ble utvannet til å fremme fornybar energi og lavutslippsenergi. Det siste omfatter åpenbart atomkraft og fossil energi med karbonfangst og -lagring, og muligens også naturgass,» skriver Kallbekken.

Formuleringen om å få til utslippskutt gjennom «increase in low-emission and renewable energy» kom inn helt på slutten. Også flere medier, som Bloomberg og Climate Home, fremholder at dette kan åpne for naturgass (altså fossil gass).

Vertslandet Egypt har benyttet anledningen under klimatoppmøtet til å fremme gassens rolle i klimaomstillingen. Og fossilindustrien var til stede i Sharm El-Sheik med rekordstor lobbyinnsats.

1,5 °C: Bekreftes, tynt på detaljer

Målet om å begrense global temperaturøkning til 2 grader og tilstrebe at den ikke skal overskride 1,5 grader, gjentas i erklæringen fra COP27. Likeledes at utslippene må kuttes med 43 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2019) hvis 1,5 grader skal være mulig.

Men det er vanskelig å finne fremskritt. Det er ikke definert noen veikart eller nye planer for hvordan målet skal nås.

Storbritannias klimautsending Alok Sharma var svært skuffet over mangelen på bevegelse. Han pekte blant annet på at erklæringen ikke sier at klimagassutslippene må nå toppen innen 2025, slik forskningen sier at er nødvendig. Forslag om dette nådde ikke opp.

EUs klimakommissær Frans Timmermans var også dypt skuffet på dette punktet: «Denne avtalen gjør ikke nok på utslippskutt,» sa han i sitt sluttinnlegg. EU støttet likevel erklæringen, siden alternativet ville vært at fondet for tap og skade ikke ble noe av.

Lovende arbeidsprogram

Det ble vedtatt å etablere et arbeidsprogram for økt fart på utslippskutt frem mot 2030. Programmet har potensial til å bidra med noe positivt, mener Steffen Kallbekken.

«Dette ble vedtatt i Glasgow, men har blitt fylt med innhold i år. Til nå har forhandlingene handlet om overordnede nasjonale mål, mens dette programmet åpner for å se på tema og sektorer i større dybde. Dette kunne vært gjort til et enda mer effektivt verktøy, men også her var motstanden fra de såkalte petrostatene stor,» skriver han.

To møter om arbeidsprogrammet skal holdes hvert år, og det skal løpe frem til 2030.

Lite fremskritt på klimatilpasning

Glasgow-møtet gikk inn for at finansiering av klimatilpasningstiltak i fattige land skulle minst dobles innen 2025 (fra 2019-nivået). I Sharm El-Sheik-erklæringen er dette mindre konkret – nå oppfordres det til å øke finansieringen, og en nøyer seg med å be om at det lages en rapport om dobling av finansieringen.

• Kvotemarked: Blant øvrige vedtak er detaljer om artikkel 6 i Paris-avtalen, som regulerer kjøp og salg av utslippskutt – bilateralt mellom land og på en markedsplass regulert av FN. Her ble hovedlinjene vedtatt i fjor. Vi må komme tilbake til de nye vedtakene i et senere nyhetsbrev.

Store omstillingsavtaler, netto null-påstander under lupen

Utenom selve forhandlingene kom det også andre viktige nyheter under COP27. Et lite utvalg:

«Brasil er tilbake»: Lula da Silvas besøk var populært i Sharm El-Sheik. Brasils president lovet å arbeide for å stoppe avskogingen av regnskogen i Amazonas. Han vil slå ned på ulovlig gullgraving og hogst og stoppe rydding av skog til landbruksformål. Lula vil samarbeide med de andre landene i Amazonas om å beskytte økosystemene, og med Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo om felles regnskogvern.

Milliardene ruller til omstillingsavtaler: Indonesia signerte den hittil største avtalen under konseptet «Just Energy Transition Partnership» med USA og Japan. 20 milliarder dollar skal hjelpe landet med avkarbonisering av kraftsystemet.

Flere slike avtaler kan bli undertegnet om kort tid. Vietnam har forhandlet frem en avtale med EU, Storbritannia og andre givere som kan bli på så mye som 14 milliarder dollar. Den kan bli presentert på et toppmøte mellom EU og ASEAN i desember. Senegal og India er de neste landene ut.

Anti-grønnvasking – netto null for selskaper: En ekspertgruppe utnevnt av FNs generalsekretær kritiserte i sin første rapport selskaper som bruker netto null-ambisjoner som grønnvasking. «Vi må ha nulltoleranse for grønnvasking av netto null,» var budskapet fra Antonio Guterres. Rapporten kommer med ti anbefalinger til hvordan selskaper skal utforme sine klimaambisjoner. Anbefalingene blir støttet i slutterklæringen fra COP27.

Veikart for landbruk: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vil utarbeide et veikart med etappemål for landbrukssektoren før COP28 neste år. Målet er å vise hvordan matsystemet kan bli forenlig med Paris-avtalen, skriver Ed King.

Artikkelen ble først publisert 20. november. Oppdatert 21. november med kommentarer fra Steffen Kallbekken.