Partileder Trygve Slagsvold Vedum har de siste månedene understreket at Senterpartiet slår ring om folkestyret med sitt EU-nei. Men han vil ikke svare på hvordan det harmonerer med totalt hemmelighold i den viktigste EU-saken som han har ansvaret for i regjeringen.

I de siste seks månedene har Energi og Klima bedt om innsyn i 18 dokumenter som omhandler Finansdepartementets behandling av EUs karbonjusteringsmekanisme (CBAM), forenklet kalt karbontoll. Dette er en avgift som vil få store konsekvenser for norsk kraftkrevende industri. Det pågår nå en tautrekking innad i regjeringen om Norge skal slutte seg til denne. Det ønsker både industrien og fagbevegelsen.

Dette er den største reformen i EUs klimalovpakke «Klar for 55» som skal sørge for 55 prosents kutt i utslippene i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. I EU prøvekjøres nå ordningen, men den vil ikke være i full funksjon før i 2026.

Nekter innsyn

Alle begjæringer om innsyn er avslått fra Finansdepartementet, som er det departementet som har ansvaret for CBAM.

Avslagene gjelder enten dokumentene handler om utredninger departementet har bedt om i Norge, korrespondanse mellom departementer i Norge, med Efta eller EU-organer.

De eneste dokumentene Finansdepartementet har utlevert, er for eksempel svar til Stortinget som alt er offentliggjort. Eller et brev om oppnevning av en observatør til et utvalg under EU-kommisjonen som vurderer oppdatering av CBAM. Det siste var også tidligere offentliggjort på Kommisjonens hjemmesider. Norge kunne vært medlem av dette utvalget med fulle rettigheter, men nå blir vi bare observatør.

Mandag 27. mai sendte Energi og Klima en e-post til Finansdepartementets politiske ledelse. Her viste vi til det såkalte Eldring-utvalget som har utredet erfaringene med EØS. Utvalget la fem sin innstilling 11. april. En av deres konklusjoner er: «Det grønne skiftet må forankres både politisk og i befolkningen, gjennom mer kunnskap, debatt og åpenhet.»

Departementet: Følger loven

På bakgrunn av de siste seks måneders erfaringer og Eldring-utvalgets konklusjoner, stilte vi følgende spørsmål:

«Mener Finansdepartementet at dette omfattende hemmeligholdet bidrar til en åpen debatt om Norges forhold til EU/EØS i en sak som er viktig for norsk industri og for det norske samfunnet?»

Etter to purringer og fire dagers ventetid svarte seniorrådgiver Helen Rist i kommunikasjonsavdelingen følgende:

«Om henvendelsen din kan vi generelt si at det er viktig å finne gode løsninger som ivaretar norske interesser. Den pågående dialogen følger den ordinære strukturen og prosessen for avklaring av om EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. Når det gjelder innsynsbegjæringene, så er disse behandlet etter offentlighetsloven.» 

Offentlighetsloven gir mulighet for bruk av skjønn. Innsyn kan avslås, om en mener at offentliggjøring vil hindre det byråkratene mener er forsvarlig saksbehandling.

Utfordrer kvotehandelssystemet

CBAM er en avgift som legges på import av sement, stål og jern, aluminium, kunstgjødsel, hydrogen og elektrisitet fra land som har en slappere klimapolitikk enn EU eller EØS-landene. Dette for å hindre for eksempel Kina dumper slike varer på det europeiske markedet, eller at europeisk industri flagger ut til land der en slipper å betale for utslipp. Etter hvert som CBAM-avgiftene trappes opp, vil frikvotene for industrien fases ut. Dette gjør at CBAM er tett knyttet til EUs kvotehandelssystem, som er det mest suksessfulle klimatiltak EU har sjøsatt. Et nei til CBAM kan bety kroken på døren for Norges deltagelse i kvotehandelssystemet.

«Det er usikkert om det vil være mulig å delta i EUs kvotesystem uten å samarbeide om CBAM,» skriver Eldring-utvalget i sin rapport.

Det Finansdepartementet legger lokk på, er innsyn i hvordan Norge eventuelt skal tilpasse seg dette.

På direkte spørsmål om når eller om Norge vil slutte seg til CBAM, vises Finansdepartementet til tidligere svar fra statssekretær Erlend Grimstad (Sp):

«Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til om CBAM skal innføres i Norge.»

Han skriver videre at det diskuteres løsninger med EU.

Ellers viser departementet til denne pressemeldingen fra i fjor høst.

Grønt hemmelighold

Norge har et stort og voksende etterslep i EØS av direktiver på energi- og klimaområdet. I alle disse sakene har regjeringen stort sett unntatt all korrespondanse fra offentlighet.

Norge har inngått en såkalt grønn allianse med EU som dekker områder som ikke omfattes av EØS. Et opplegg som har hatt en trang fødsel, fordi Norge og EU har vært på kollisjonskurs i spørsmål som petroleumsvirksomhet i arktiske strøk og utvinning av havbunnsmineraler.

Den grønne alliansen ble inngått for vel ett år siden. Her holder også regjeringen kortene tett til brystet og nekter innsyn. Norge forhandler nå om en ny «arkitektur for et klimasamarbeid», men hva de snakker med EU om, er også unntatt offentlighet.