Tysk energipakke fikk kritikk på EU-toppmøte – øker sjansen for pristak på gass

Tysklands enorme støttepakke for å dempe energiprisene, skaper strid i EU. Økonomisk svakere EU-land advarer mot at tyske subsidier fører til at det ikke lenger er like konkurransevilkår i det indre markedet.

Olaf Scholz snakker med pressefolk
Den tyske forbundskansler Olaf Scholz måtte svare på mange spørsmål om den tyske krisepakken under det uformelle EU-toppmøtet i Praha. Foto: EUs ministerråds pressetjeneste

200 milliarder euro skal Tyskland låne for å støtte husholdninger og bedrifter som rammes av de høye energiprisene. Detaljene i pakken er ikke klar, men dette viser forskjellen på EU-land med og uten finansielle muskler.

På det uformelle EU-toppmøtet i Praha, som ble avsluttet fredag, var den tyske pakken et hett tema. Reaksjonene på Tysklands alenegang er tidels sterke.

Tyskland har finansielle muskler og kan låne penger til å støtte folk og næringsliv. Andre EU-land har ikke det. Og dette står i kontrast til hvordan EU samlet seg om løsninger på virkningene av pandemien, der EU i fellesskap la penger i potten.

Flere advarsler

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Estlands statsminister Kaja Kallas advarte i møte med pressen fredag mot at land med penger utkonkurrerer de land som ikke har det, uten at dette løser problemet med høye energipriser.

Det samme gjorde Latvias statsminister Krišjānis Kariņš, som sa at Tysklands gigantpakke var tema, nettopp fordi den utgjorde en fare for konkurransevridning.

På den avsluttende pressekonferansen fredag ettermiddag kritiserte også Tsjekkias statsminister Petr Fiala alenegangen. Han nevnte ikke Tyskland spesielt, men adressen var klar:

­– Det er bedre med felles europeiske løsninger enn nasjonale løsninger, sa han.

Finansministre kritisk

Men det er ikke bare de fattigere fettere i EU som har reagert på den tyske pakken. Frankrikes finansminister Bruno Le Maire var tydelig da han tidligere i uken uttalte om den tyske pakken:

– Jeg mener det er avgjørende at vi gjør ting sammen i Europa når det gjelder energikrisen.

Etter møtet sa den tyske forbundskansler Olaf Scholz at han på møtet hadde benyttet anledningen til å rette opp misforståelser om den tyske krisepakken.

Nytt EU-fond?

Den tyske pakken har utløst krav om at det må legges penger på bordet i et EU-fond.

På den avsluttende pressekonferansen mente den tsjekkiske statsministeren at en bør vurdere å hente utslippskvoter fra den såkalte stabiliseringsmekanismen for å få kvoteprisen ned, noe som kan bidra til lavere strømpriser. Han nevnte også at salg av slike kvoter kunne brukes til å støtte fattigere land.

Men dette er omstridt. En rekke EU-land ønsker ikke å svekke EUs kvotehandelssystem (ETS). Det har vært unionens mest suksessfulle klimatiltak. ETS har vært en effektiv måte å kutte utslipp på.

Sveriges avtroppende statsminister Magdalena Andersson er ikke begeistret for et nytt fond. Hun viste til at EUs fond for gjenreising etter pandemien ikke er brukt opp. Mye av de pengene kommer nå og kan brukes til dette.

Den svenske statsministeren viste også til at ofte kommer penger via slike støttepakker på et tidspunkt da økonomien er ferd med å hente seg inn. Nå kommer de i en krise og vil derfor gjøre betydelig nytte.

EUs finansministre ble nylig enig om et fond under tiltakspakken Repower EU. Dette er penger som skal støtte opp om det grønne skiftet. Detaljene skal utformes i forhandling med Europaparlamentet, men allerede under dette toppmøtet varslet von der Leyen at det kan bli aktuelt med mer felles EU-tiltak for å fremme grønne investeringer.

Alenegang og pristak

Det uformelle toppmøtet i Praha viser at det under overflaten er mange motsetninger i EU om hvordan en skal håndtere energikrisen. I lang tid har det pågått en tautrekking om pristak på gass. Kommisjonen, sammen med en gruppe land der Tyskland har inngått, har vært meget skeptisk til pristak. Nå er det et solid flertall i EU for et pristak.

De økonomisk svake medlemslandene etterlyser felles tiltak som kan få energiprisen ned. Dermed er det å få ned gassprisen viktig, fordi høy gasspris presser strømprisen opp.

Hvordan et slikt pristak skal se ut, er ikke klart. Men det skal, slik EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har varslet, utformes slik at det ikke går utover forsyningssikkerheten. Det synes det å være bred enighet om.

Kommisjonens president har lagt frem et veikart, men som det er litt usikkert hvor fører hen.

Mange tanker om tak

Flere EU-land har foreslått et dynamisk tak. Det vil si at taket flytter seg etter hvert som prisen stiger og at det alltid vil ligge over prisen for gass i Asia. Dette for at EU fortsatt skal få flytende gass (LNG) fra USA og Midtøsten. EU er avhengig av import av LNG for å komme igjennom vinteren uten rasjonering. Et slikt pristak vil ikke være et generelt pristak, men et tak som demper de største pristoppene.

I veikartet for tiltak i gassmarkedet har von der Leyen pekt på å sette tak på gass som brukes i strømproduksjon, som en mulighet.

Flere detaljer vil Kommisjonen legge frem før det neste ordinære toppmøtet 21. oktober.

Prisen på gass og forsyningssikkerhet vil også bli tema på neste ukes uformelle energiministermøte som holdes i Praha. Der vil også Norges energiminister Terje Aasland delta.

Flere ser til Norge

Flere av deltagerne på toppmøtet i Praha retter sine øyne mot Norge og den arbeidsgruppen som EU-kommisjonen og Norge har satt ned.

Les mer om arbeidsgruppen her.

I von der Leyens veikart er avtaler med pålitelige eksportører som Norge og USA nevnt. Hun snakker om å forhandle en «korridor for anstendige priser med pålitelige eksportører.» Men ikke hvordan dette konkret skal gjøres.

Under toppmøtet torsdag ble von der Leyen og Jonas Gahr Støre enig om en erklæring. Der slås det fast at EU og Norge skal «utvikle tiltak innenfor våre respektive ansvarsområder som kan bidra til å øke energisikkerheten i Europa og stabilisere energimarkedene.»

Konkret hva dette skal være, synes så langt uklart. Økt bruk av langsiktige kontrakter er et tema som det har vært pekt på.

Men flere av EU-landenes topper nevnte Norge på sine pressetreff etter møtet. En av dem var den tyske forbundskansler Olaf Scholz som på sin pressebriefing understreket viktigheten av samtaler om gasspris med Norge og USA.