Stor uenighet mellom EU-landene om pristiltak for gass – nytt krisemøte neste

Flere EU-land ønsker seg tøffere grep for å få ned gassprisene enn det EU-kommisjonen har foreslått. Kommisjonen vil at «taket» skal være på over 275 euro, mens flere EU-land vil ha den rundt 200 euro.

7203596f-ed57-4a4f-80b4-3dea42c80920
Kadri Simson, EUs kommissær for energi og den greske energiminister Kostantinos Skrekas på torsdagens energiminister møte. Foto: Rådets pressetjeneste

Etter å ha strittet imot i flere måneder, la EU-kommisjonen tirsdag frem et forslag til en «mekanisme for å dempe de høyeste utslagene av gasspriser.» Men dette møtte mye motstand på EUs uformelle energiministermøte torsdag. Nå skal ministrene møtes til et nytt krisemøte trolig 13. desember for å forsøke å enes om en måte å hindre de verste utslagene av høye gasspriser. Dette blir det femte krisemøte under det tsjekkiske EU-formannskapet. Noe som er rekord.

Men avstanden mellom landene er stor.

Nytt forslag

­–Det tsjekkiske presidentskapet skal jobbe frem et nytt forslag. Det kan vi forhåpentligvis enes om den 13. desember, sa den svenske statssekretæren Daniel Liljeberg.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Han representerte Sverige på møtet og sa at Sverige ikke ønsket et for høyt pristak, men ville ikke utfra debatten spå om noe tall for hvor et kompromiss kan lande.

­Uenigheten om prismekanismen for gass førte også til at andre krisetiltak utsettes, fordi et flertall av landene ønsker å se alt i sammenheng. Sakene som nå også kommer opp igjen trolig den 13. desember til formell godkjennese, er felles innkjøp av gass og regler som gjør det lettere å bygge ut fornybar energi. Tekstene her er landene enige om, men vil ikke formelt gjøre vedtak før prismekanismen er på plass.

Ikke tak

Forslaget fra Kommisjonen innebærer at gassprisen fryses dersom en månedskrontrakter på den nederlandske gassbørsen TTF er høyere enn 275 euro/MWh i to uker. I tillegg at den ligger minst 58 euro/MWh over verdensmarkedsprisen for LNG (flytende gass) i 10 dager.

Begge krav må innfris for at mekanismen skal utløses.

Disse kravene er så omfattende at den ikke ville ha blitt utløst i løpet av det siste året. I august var gassprisen over 300 euro/Mwh, men ikke så lenge at mekanismen ville blitt utløst.

Den svenske statssekretæren sier at også tiden gassprisen må være over 275 euro er blant temaene som det er uenighet om.

Kritikerne har hevdet at dette ikke er det taket på gassprisen som et flertall av EU-landene har bedt om.

I kø for å kritisere

I løpet av torsdag var det en kø av ministre som konkurrerte om å komme først til mikrofonen med sin misnøye.

Den polske klimaminister, Anna Moskwa, kalte forslaget om 275 euro/MWh for «en spøk.»

Belgias energiminister, Tinne Van der Straeten, slo fast at teksten som ligger på bordet er uakseptabel. Hun mente at den ikke ville ha effekt på gassprisen.

Hennes greske kollega Konstantinos Skrekas, sa at han mente et tak på mellom 150 og 200 euro ville være mer realistisk.

Sikre forsyninger

Totalt har 15 EU-land stilt seg bak kravet om en form for pristak.

Polen, Belgia, Italia, Bulgaria, Spania, Romania og Hellas var blant de landene som signaliserte at de ønsket seg et tak under 200 euro/MWh.  

Frankrike la ikke frem tall, men ønsket seg det lavere enn Kommisjonens forslag.

Tyskland i mot tak

Mens flere land, som for eksempel Tyskland, Nederland og Østerrike og Finland har strittet i mot «å senke taket.» De frykter for forsyningssikkerheten.

Noen av disse uttrykte også skepsis selv til det taket som Kommisjonen har foreslått.

Den tyske statssekretæren for klima, Sven Giegold, understreket at det er mye arbeid igjen før man er ferdig.

Må ha nok gass

Kommisjonens forutsetning er at tiltaket ikke skal bremse flommen av gass inn i EU. Dersom forsyningssikkerheten trues, skal ordningen ekskluderes umiddelbart.  I praksis betyr det en ser at laster med LNG går til Asia istedetfor til Europa. I tillegg vil ordningen bli suspendert om prisen synker under de gitte nivåene.

Kommisjonens makt

Det er Kommisjonen som alene skal kunne avgjøre om ordningen settes igang og avsluttes. Det er også blant stridsspørsmålene.

EU er helt avhengig at gassprisen i Europa er høyere enn for LNG på verdensmarkedet. På den måten sikrer EU-landene seg gass.

Kommisjonen har selv uttrykt at dette er en kriseløsning de håper det ikke blir brukt for. Derfor har den understreket at dette ikke er et forslag om et generelt pristak på gass.

Frykter høy pris i 2023

EU-kommisjonen har understreket frykten for at gassprisen neste år kan bli høyere enn i 2022. Grunnen til det er at i første halvår i år har EU mottatt mye russisk gass som var med å fylte lagrene. En kald vinter kan bety tomme lagre til våren. Faller den russiske gassen bort i 2023, må EU kjøpe mer dyr gass på et stramt verdensmarked. Det kan bety enda høyere gasspriser enn de 300 euro/MWh Europa opplevde i august og at denne mekanismen da slår inn.