• NY PODKAST OM EU-VALGET: – De store overraskelsene er valgresultatene i Norden og hvor mye juling regjeringene i Tyskland og Frankrike har fått, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Norden er EUs grønne og røde hjørne etter søndagens valg til Europaparlamentet. I Danmark ble Socialistisk Folkeparti (SF) det største partiet. Hos svenskene gjorde Miljöpartiet og Vänsterpartiet et brakvalg. I Finland gikk ytre høyre tilbake og venstresiden frem. Det er partiene med en tydelig klimapolitikk som går mest frem i de nordiske EU-landene.

Partiene i det brede midtfeltet beholder et solid flertall i Europaparlamentet og derfor begrenses ytre høyres innflytelse mer enn målingene på forhånd spådde.

• #KLIMAFROKOST OM EU-VALGET 13. juni kl. 08–10 (i Oslo og digitalt) med Alf Ole Ask, Espen Barth Eide, Astrid S. Dypvik og Catherine Banet. Hva får valgresultatet å si for EU som verdens viktigste klimapådriver? Meld deg på her eller følg møtet digitalt.

Men for både den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske forbundskansler Olaf Scholz er valget et stort nederlag. I Frankrike ble Nasjonal Samling størst. I Tyskland ble Alternativ for Tyskland (AfD) nest størst, større enn Sosialdemokratene. Det er en sterk høyredreining i to av EUs kjerneland.

• Her finner du oppdaterte valgresultater. Se også oversikt lenger ned i saken.

Nyvalg i Frankrike

Etter dramatisk tilbakegang for sitt parti skriver Emmanuel Macron ut nyvalg i Frankrike.

Nasjonal Samling, som er EU-skeptikere og motstandere av EUs klimapolitikk, er dobbelt så store som president Emmanuel Macrons parti. Det kom inn som nummer to. Den franske presidenten slapp nyheten om at han oppløser nasjonalforsamlingen og skriver ut nyvalg i to omganger den 30. juni og 7. juli.

– Fremgangen til nasjonalistene er en trussel mot Frankrike og EU, sa Macron da han kunngjorde nyvalget. Et nyvalg som flere observatører mener er å leke med ilden.

Le Pen: – Vi er klare

Nasjonal Samlings gruppeleder i den franske nasjonalforsamlingen, Marine Le Pen, som vil være presidentkandidat for Nasjonal Samling også i 2027, sa søndag kveld at partiet er klar til å overta makten i Frankrike. Sammen med en «lillesøster» på ytre høyre fløy har de rundt 40 prosent av stemmene.

Vinner ytre høyre valget i Frankrike i juli, kan partiet ende i regjering. Macron blir sittende som president til valget i 2027, men kan bli politisk samboer med en erkefiende. Slikt har skjedd før i Frankrike. Kontrollen over den innenrikspolitiske agendaen er ikke da lenger på presidentens hender, selv om han styrer utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Innvandring og høye levekostnader

Ifølge valgdagsmålinger var det høye levekostnader og innvandring som var sakene som fikk franske velgere til å gå til ytre høyre. Dette blir også viktige temaer i valgkampen i de kommende uker. Her vil også EU og det grønne skiftet få sin del av skylden for blant annet høyre energipriser.

I hele valgkampen har franske Nasjonal Samling hamret løs på den franske regjeringens og EUs klimapolitikk. Det samme gjorde Le Pen i presidentvalgkampen i 2022. Partiet ønsker ikke lenger å melde Frankrike ut av EU, men å lage EU om til en allianse av nasjoner. Le Pen vil også reversere den ambisiøse klimapolitikken som skal sikre at utslippene i EU kuttes med 55 prosent i 2030 i forhold til 1990-nivå.

Høyrevri – men ikke så brå

Valget til Europaparlamentet ble en høyrevri, men langt fra så brå som meningsmålerne spådde. EPP, som er de tradisjonelle høyrepartiene i Europa, gikk frem og er fortsatt det største partiet. I morgentimene lå det an til å få 184 av parlamentets 720 plasser. Det er opp 5 mandater. Sosialdemokratene (S&D) taper et par mandater og ligger an til 139 mandater. De liberale er en av valgets tapere og ligger an til 80 mandater, minus 21 fra siste valg. Denne gruppen av partier ligger til sammen an til å få over 400 mandater, som er langt over de 361 som er den magiske grensen for flertall.

De Grønne, som i utgangspunktet ikke inviteres inn til forhandlingene, ligger an til å tape 19 mandater og er nede på 52 mandater, viser prognoser i morgentimene.

Det er 50 mandater som er i gruppen andre. Disse kommer i tillegg til en nesten like stor gruppe som er uavhengige. Det betyr blant annet at de to ytre høyrepartiene kan øke noe, for noen av disse har signalisert interesse for å bli med i ID eller ECR. ID der Le Pens parti er med, ligger an til å få 58 mandater – det samme som i dag. Men det er etter at AfD ble kastet ut av denne partigruppen i mai etter diverse skandaler. AfD ligger an til å få 15 mandater, det er nær tredobling fra forrige valg. ECR der for eksempel Giorgia Melonis Italias Brødre er med, ligger an til å få 73 mandater, det er opp seks mandater.

Kampen om Von der Leyens sjel

Det var da også en seierssikker Ursula von der Leyen som ved midnatt inntok podiet her i Europaparlamentet i Brussel. Hun sa at hun var overbevist om at det ville være flertall for henne på EU-toppmøtet som i juli skal nominere ny leder av Kommisjonen og i parlamentet som senere skal velge lederen.

Men både S&D og De Liberale gjorde det i natt klart at det mer er politikk enn personer som er viktig i forhandlingene.

– Dette er ikke først og fremst et spørsmål om person, men et spørsmål om politikk, sa nestleder i S&D, Pedro Marques i møte med pressen.

Han understreket at den linjen de ønsket var å stå ved Ukraina, bygge et sosialt Europa og videreutvikle det grønne skiftet.

Det betyr at det blir tautrekking om den neste Kommisjonens politiske prioriteringer. Von der Leyen ønsker seg et stabilt flertall med de tre partigruppene, EPP (konservative), De Liberale og S&D.

Men det er store forskjeller mellom dem, ikke minst i klimapolitikken. S&D står sammen med De Grønne og sier ja til Kommisjonens forslag om å kutte 90 prosent av utslippene innen 2040. De liberale sier ja, men har satt som betingelse at dette ikke skal ramme bøndene. EPP, som er presset av bondeprotester, har ikke bestemt seg ennå.

De Grønne og S&D er særlig opptatt av at von der Leyen ikke skal vanne ut klimapolitikken for å tekkes mer næringslivsvennlige krefter i eget parti.

Rød-grønn bølge i Norden

En viktig grunn til at det ikke ble en stor jubelkveld for ytre høyre, var den rød-grønne bølgen i de tre nordiske EU-landene i søndagens valg til Europaparlamentet.

I Danmark og Finland gjør SVs søsterparti et brakvalg. Ytre høyre gikk tilbake i Finland. SF i Danmark ble største parti ved valget og parkerte Mette Frederiksens sosialdemokratiske parti, som har gjort et av sine dårligste valg noen gang.

I Sverige var det to partier som gikk mest frem, nemlig Miljöpartiet og Vänsterpartiet som er Sveriges SV. De gikk frem henholdsvis 4,2 og 3,9 prosentpoeng. Sverigedemokratene gikk tilbake 1,3 prosentpoeng. Socialdemokraterna er fremdeles størst med 23,1 prosents oppslutning.

Valgdeltagelsen ligger an til å bli 51 prosent i hele EU, som er den høyeste på mange år.