Klimaavtalen med EU knytter Norge til EUs klimapolitikk og er juridisk bindende frem til 2030. Stortinget sa ja til avtalen i 2019. Bare Sp stemte imot. Norge skal oppnå klimamålene i samarbeid med EU. Eftas overvåkingsorgan, Esa, skal påse at Norge reduserer sine utslipp i tråd med målene.

Utvalget som vurderte erfaringene med EØS, ble ledet av Line Eldring fra Fellesforbundet. Det la frem sin rapport i april. I utvalget var et overveldende flertall klare i sine konklusjoner: Klimaavtalen bør videreføres forbi 2030, og dette bør avklares raskt. Det vil styrke tilliten til norsk klimapolitikk og sørge for tydeligere rammebetingelser for alt fra kommuner til private bedrifter.

Regjeringens høringsnotat om klimamål for 2035 er det første dokumentet regjeringen har lagt frem, der den kunne gitt signaler om at den følger opp rådene fra utvalgets flertall.

Smedshaug som ledestjerne

Men regjeringen legger ikke opp til å følge rådene fra utvalgets flertall. I praksis ligger den nærmere utvalgets mest markante EU- og EØS-motstander, Sp-politikeren Christian Anton Smedshaug.

Han skriver i sin dissens at det er for tidlig å ta stilling til forlengelse av klimaavtalen med EU nå. Og vil ha vurdert «hvordan EUs politikk tenkes utviklet mot 2050, særlig for kvotehandel,» før Norge bestemmer seg for en videreføring av avtalen.

Hans argumentasjon gjenspeiles i regjeringens høringsnotat, der det heter at regjeringen er åpen for et fortsatt samarbeid med EU, utover kvotesystemet, i oppfyllelsen av klimamålene for 2035. «Men det må foretas en konkret vurdering av om Norge skal delta i de nye klimaregelverkene når disse foreligger.»

Dette er overraskende, fordi flertallet i Eldring-utvalget konkluderte på en måte som fikk utenriksminister Espen Barth Eide til å applaudere. Han minnet om at EU og «vi er folkerettslig forpliktet til å ha det samme regelverket.»

Ingen offensiv tilnærming

Ifølge høringsnotatet tror ikke regjeringen forslagene om ny klimalovgivning fra EU-kommisjonen kommer før 2026. Så skal Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) behandle dette.

«Det vil altså ta flere år før vi vet hvordan EUs klimaregelverk for perioden etter 2030 blir,» slår regjeringen fast i høringsnotatet.

Og først da vil det være aktuelt å vurdere videreføring av klimaavtalen, ifølge regjeringen.

Dette er en tilnærming som Smedshaug nok vil kjenne igjen, men som er langt i fra de anbefalinger som det store flertallet i utvalget ønsket seg. Og det er en oppskrift på hvordan man gjør etterslepet av innføring av EØS-lover i Norge lengre og mer omfattende.

Neste generasjon lover

Den lovgivningen som EU-kommisjonen kommer med i 2026, vil handle om tiltak som skal sette EU i stand til å kutte 90 prosent i 2040. Dette målet skal lovfestes. Men for å nå 90 prosent i 2040 må klimalovgivningen oppdateres. Mye av dette vil være oppgradering av regelverk som alt er innarbeidet i EØS-avtalen og som uansett kommer på norske politikeres bord.

Vil øke etterslepet

Norge sliter med et voksende etterslep av EØS-lover, særlig på energi- og klimaområdet. Nå ligger det 527 lover i kø. Viktig EØS-lovgivning på klima- og energiområdet tilbake til 2018 er ikke innarbeidet, for eksempel Ren energipakke.

Eldring-utvalget peker på at etterslepet innen klima og energi har en rekke negative konsekvenser for Norge og mener at avklaring av EØS-relevans må skje tidligere og raskere. Utenriksminister Espen Barth Eide har også vært tydelig på hvor viktig det er at Norge tidlig og tydelig fremmer sine posisjoner på EØS-lover. Dette gjentok han i EØS-redegjørelse 7. november.

Utenriksministeren uenig med seg selv?

Signalet i høringsnotatet er det motsatte av hva utenriksministeren sier, og Eldring-utvalgets flertall skriver. Norge skal vente og se til EU er ferdig med sine prosesser, før det vurderes om den nye lovgivningen innføres. Espen Barth Eide var inntil i fjor klimaminister, og det er hans gamle embetsverk som har skrevet høringsnotatet.

Klima- og miljødepartementets underliggende fagetat, Miljødirektoratet, anbefaler videreføring av klimasamarbeidet med EU, i sitt faglige råd om klimamålene for 2035.

• Les også: Klimasamarbeidet med EU er viktig for Norge. Tilsvar til denne analysen fra statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland i Klima- og miljødepartementet

I høringsnotatet er det ingen bekymring for etterslepet. Glemt er snakket om å komme tidlig inn i prosessen og avklare sakene tidligere, slik Eldring-utvalget og mange andre har etterlyst.

Høringsnotatet lener seg på Smedshaugs dissens og er nærmest en oppskrift på hvordan regjeringen vil fortsette dagens praksis hvor etterslepet øker. Resultatet kan bli at EU-regelverk med stor relevans for norsk næringsliv, ikke gjennomføres parallelt i Norge og EU, slik EØS-avtalen forutsetter. Dermed legges også grunnlaget for at Norge kan føre en slappere klimapolitikk enn våre naboland, slik regjeringen også legger opp til i notatet.

Det bekymrer neppe Sp, men slikt bekymrer normalt mange i Ap og andre som er opptatt av klima og av at EØS-avtalen ikke skal forvitre.

Oppdatert 11. november klokken 1800: Statssekretær Sigrun Gjærløw Aasland i KLD har skrevet dette svaret til denne saken. Les innlegget her.