I desember 2021 la EU-kommisjonen frem forslag til en forordning (lov) for å begrense utslipp av metangass. Forslaget gjelder også utslipp fra produksjon av olje og gass. Dette er en del av den såkalte «Fit for 55»-pakken som nå er inne i sluttrunden i EUs organer. Målet med denne store pakken klimalover er å kutte utslippene i EU med 55 prosent i 2030 i forhold til 1990-nivå.

• Les også:«Fit for 55» er snart ferdig.

Forslaget fra EU-kommisjonen introduserer strenge og omfattende kontrollrutiner som om de gjennomføres kan føre til hyppig driftsstans på norsk sokkel. Det vil redusere eksporten av gass til EU, advarer Offshore Norge som er olje- og gassnæringens bransjeorganisasjon.

Hensikten med forslaget fra Kommisjonen er tredelt:

• Forbedre kunnskapen om metanutslipp knyttet til produksjon og konsum av energi, blant annet ved å sikre tilgjengelige data for utslipp.
• Sikre effektiv reduksjon av metanutslipp på tvers av hele energiverdikjeden, gjennom bindende krav.
• Øke tilgangen til informasjon om metanutslipp knyttet til fossil energi som blir importert til EU. På den måten å bidra til kutt i metanutslipp fra partnerland og legge til rette for innsikt i markedet.

Forslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.

Ikke avgjort EØS-relevans 

– Norske myndigheter er godt kjent med dette forslaget til forordning. Det er ennå ikke vurdert om denne forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. En endelig vurdering vil først gjøres når den er vedtatt av EU, svarer statssekretær Amund Vik (Ap), i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.

Olje- og energidepartementet laget i 2021 en sammenfatning av Kommisjonens forslag som kan leses her.

Forslaget kommer ikke med utslippskrav som er strengere enn de som alt gjelder for norsk sokkel.

Savner britene

Men olje- og gassnæringen i Norge, med støtte fra den internasjonale operatørforeningen (IOGP), reagerer på de kontrollrutinene som nå drøftes. Reglene for kontroll av olje- og gassproduksjonen vil stort sett bare omfatte norsk sokkel.

Etter at britene forlot EU, har Norge mistet en «alliert» som olje- og gassprodusent rundt bordet i EU.

­– Det merker vi i flere saker, sier Ann-Cathrin Vaage som er fagsjef for klimapolitikk i Offshore Norge.

Hun mener at en del av de forslagene som nå legges frem, og den debatten en ser i EU, preges av at det ikke finnes noen rundt bordet som kjenner olje- og gassvirksomheten.

Vi føre til hyppig driftsstans

I forslaget kreves det at flammetårn som benyttes når det fakles (brennes av gass) skal kontrolleres manuelt. Det betyr at en person skal utføre dette. Sikkerhetsreglene på sokkelen er slik at en må stenge ned produksjonen dersom slike kontroller skal utføres manuelt.

Ifølge forslaget fra Kommisjonen skal denne kontrollen utføres en gang i uken.

Da Rådet (medlemslandene) behandlet forslaget i desember, landet de på at kontrollen skal utføres en gang i måneden. Men fortsatt vil dette være en betydelig inngripen i produksjonen.

– Det vil ikke være mulig å gjennomføre disse kontrollene, slik direktivforslaget forutsetter, uten en vesentlig reduksjon av olje- og gassproduksjonen som følge av driftsstans. Nedstenging og oppstart av en produksjonsplattform kan ta dager, understreker Vaage.

I tillegg peker hun på at driftsstans og oppstart vil bety økte utslipp av CO₂. Grunnen er såkalt fakling, der en brenner gass, som er påkrevet ved sikker nedstenging og oppstart av produksjonen.

Økte utslipp fra båter

Rådet legger i sitt vedtak opp til at det jevnlig skal utføres lekkasjekontroll på undersjøisk produksjonsutstyr og infrastruktur.Det settes også krav til strengere overvåking av brønner som ikke er aktive. Dette kan være fra felt som ikke lenger er i produksjon og brønner som er plugget igjen.

– Norge har over tid utviklet et system for å oppdage lekkasjer og gjennomføre reparasjoner. Dette er kontinuerlig forbedret og brukt over mange år på norsk kontinentalsokkel for å minimere metanutslippene, forklarer hun.

Kommisjonen foreslår mer omfattede kontroll av disse brønnene. Noe som i mangel på kommersiell teknologi, betyr fysiske kontroller med undervannsfarkoster (ROV) styrt fra båter.

Ifølge forslaget skal dette gjøres hvert tredje år for hver brønn.

– Disse kontrollene vil kreve økt bruk av båter. Med den hyppigheten som foreslås, vil det innebærer økte utslipp av CO₂, legger hun til.

Avgjøres først neste år?

EU-landene ble i desember enige om hva de mener om Kommisjonens forslag. Europaparlamentet har fortsatt saken til behandling. Planen er at vedtak skal fattes i plenum i løpet av våren. Det betyr at Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet til høsten vil starte de såkalte trilogforhandlingene. Først når de to institusjonene med hjelp fra EU-kommisjonen er enige, blir noe lov i EU. Og først da, etter at vedtaket er fattet i EUs organer, skal norske myndigheter avgjøre om dette er EØS-relevant.