EU-kommisjonen la onsdag frem en rekke forslag som er de siste i rekken av lover for å sikre det grønne skiftet. De dekker alt fra å hjelpe medlemsstatene til å ta bedre vare på jord, redusere matavfall, stanse eksport av tekstilavfall og innføre nye regler for bruk av moderne genteknologi for å skape planter som for eksempel tåler klimaendring.

I et nytt direktiv om nedbryting av jord, settes det ikke klare ambisiøse mål for å motvirke dette. Det legges heller opp til et rammeverk av tiltak som skal bidra til å hjelpe medlemslandene til å bruke «beste praksis» i jordvern. I tillegg skal EU utvikle overvåkingssystemer for å få kunnskap om hvor ille det står til. Det er antatt at mellom 60-70 prosent av EUs landområder er i dårlig stand som følge av alt fra forurensning, overgjødsling og nedbryting av jord gjennom for eksempel erosjon. 

Ifølge Kommisjonen er dette problemet økende.

Klima, biomangfold og mat

Dette er både et klimaproblem og en biomangfoldskrise. Klimaproblem, fordi sunn jord holder bedre på CO₂, og sunn jord sikrer insekter, som er viktig for det biologiske mangfoldet. I tillegg er ødeleggelse av dyrkbar mark en trussel mot matforsyningen. Hele 95 prosent av all mat er direkte eller indirekte produsert ved hjelp av jord, skriver Kommisjonen i begrunnelsen for forslaget.

Målet med denne lovgivningen er at jord etter hvert skal få den samme juridiske beskyttelse i EU som luft og vann har.

• Les om detaljene i Kommisjonens forslag om jord her.

Når EU-kommisjonen, gjennom nærmere samarbeid med medlemslandene, har skaffet seg den nødvendige oversikt, skal man revidere dette lovverket om fem år. Da vil det trolig komme nye konkrete mål.

Ville hatt tydeligere regler

Frans Timmermans, som er visepresident i Kommisjonen og ansvarlig for klimasaker, understreket på pressekonferansen at det er viktig at EU nå for første gang legger frem et forslag som skal sørge for at man frem mot 2050 har sikret at all jord i EU er sunn. I dette arbeidet skal en lage felles definisjoner av hva en mener med at det er et sunt jordsmonn.

Dette er i strid med ønsker fra deler av industrien og en rekke klima- og miljøorganisasjoner. De har ønsket seg klarere mål.

Forslaget er utvannet. Det må sees i sammenheng med den motstanden som restaurering av landområder har møtt blant medlemsland og i Europaparlamentet som skal votere i neste uke. Der kan denne loven bli avvist. I den striden står klimainteresser mot mer kortsiktige landbruksinteresser.  

Tekstilavfall – krav til industrien

Kommisjonen foreslår nå tiltak for å stanse det voksende berget av tekstilavfall.

Hovedelementet i forslaget om tekstilavfall er å gjøre produsentene av klær ansvarlig for hele livsløpet til et plagg. Fra 2025 vil EU-borgere bli pålagt å sortere tekstilavfall for seg. I tillegg skal det sikres en bærekraftig håndtering av tekstilavfall. Dette skal skje etter prinsippet om at «forurenser betaler».

Målet er å sikre økt gjenbruk og resirkulering av klær. I dag er det bare 22 prosent av brukte klær som gjenbrukes eller resirkuleres i EU. EU vil også stanse ulovlig eksport av tekstiler som skjer i dag og som ender opp på søppelfyllinger i fattigere land.

Ikke kaste mat

Matsvinn er et voksende problem i EU. Det kastes mat for 132 milliarder euro årlig, samtidig som 32,6 millioner mennesker ikke har råd til et såkalt kvalitetsmåltid mer enn annenhver dag. Det betyr et måltid med varm mat, enten kjøtt, fisk eller vegetarisk.

EU skal oppnå FNs bærekraftmål om redusert matsvinn. Derfor foreslår Kommisjonen at frem til 2030 skal medlemslandene ha redusert svinn i matvareindustrien med 10 prosent, og et kutt på 30 prosent fra husholdninger, dagligvare- og restaurantbransjen. I 2027 skal en ha en gjennomgang av hvordan EU ligger an til å nå disse målene.

Matsvinn er også et klimaproblem. Det står for 16 prosent av det totale utslipp av CO₂ fra matproduksjonen i EU, totalt 252 millioner tonn, skriver Kommisjonen.

Gener og planter

Kommisjonen legger også frem et forslag som åpner for en viss genmanipulering av planter, det som kalles «new genomic techniques.» Med denne teknikken kan man raskere enn ved de tradisjonelle metodene få frem planter som for eksempel tåler klimaendringene bedre. Denne teknikken fantes ikke da EU for 20 år siden laget sine regler om genmanipulering.

Dette er omstridte forslag som kommer til å vekke betydelig debatt fremover.

Inn i EU-kvernen

Denne pakken med miljø- og klimarelaterte lover skal nå behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene.) Når disse to institusjonene har konkludert hver for seg, skal de sammen forhandle seg frem til et kompromiss som blir lov i EU.

Når dette vil skje, er uklart. EU tar om tre uker ferie til begynnelsen av september. Det er en lang rekke store saker på dagsordenen både for Ministerrådet og Europaparlamentet de neste månedene, blant annet reform av migrasjonspolitikken og strømmarkedet. Fra nyttår går Europaparlamentet inn i valgmodus frem til valget i juni. Det er ofte slik at parlamentarikerne vegrer seg for å behandle omstridte saker tett opp til valget.