Ny EU-lov kan utvide EØS-avtalen til forvaltning av natur
Regjeringen har fått en ny omstridt EU-lov på sitt bord. Den må avgjøre om loven om restaurering av natur skal bli en del av EØS. Sier den ja, kan det åpne for betydelig inngripen i for eksempel skogeieres disposisjonsrett over egen eiendom.
Naturrestaurering kan bli en del av EØS. Mali Bor er et område i Tsjekkia som nå tilbakeføres til våtmarksområde. Dette er et ledd i EU-prosjektet Levende myrer. Foto: Michal Cizek/EU-kommisjonens mediaservice
I EU er denne loven om restaurering av natur (Naturrestaureringsforordningen) merket EØS-relevant. Men det avgjøres endelig i forhandlinger med Efta-landene. Den 28. juni la Klima- og miljødepartementet (KLD) ut et EØS-notat om loven. Konklusjonen der er at EØS-relevans er til vurdering.
Dersom den innarbeides i EØS-avtalen, skjer det etter tilpasningsforhandlinger. Men ettersom dette er en forordning og ikke et direktiv, er det mindre rom for tilpasninger.
KLD har varslet at det i løpet av 2024 vil legge frem en stortingsmelding som vil stake ut kursen for norsk naturpolitikk frem til 2030, men EU-loven legger føringer frem til 2050.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
I EØS-notatet beskriver departementet utfordringene Norge står overfor, dersom vi skal ha en naturforvaltning på samme nivå som EU.
- Les ekspertintervjuet med Anne Larigauderie: På tide å la naturen vinne
Departementet konkluderer med at kostnadene med å innføre EU-loven er ukjent, men det vil kreve omfattende skjerping av en rekke norske lover.
Naturrestaureringsforordningen passerte med et hårfint flertall i EUs ministerråd i juni år. Den skal tre i kraft i løpet av to år. Da skal EU-landene ha utarbeidet omfattende planer for å restaurere natur.
EUs krav
Det overordnede målet i forslaget er å restaurere 20 prosent av EUs land- og sjøområder innen 2030. Alle økosystemer som trenger restaurering, skal innen 2050 være tilbakeført. En av forpliktelsene er at EU-landene skal bidra til å plante minimum tre milliarder trær i EU innen 2030.
- Les også: Danmark med CO₂-avgift for landbruket.
Rettslig bindende restaureringsmål settes for forskjellige typer økosystemer. Dette kommer til å koste, men EU-kommisjonen anslår at for hver euro som investeres, vil man få igjen 8 til 38 euro i økonomisk verdi. Dette takket være at det forbedrer «økosystemtjenestene som støtter matsikkerhet, motstandsdyktighet til økosystemer og klima, klimatilpasning og menneskers helse.»
EU-landene må utarbeide nasjonale restaureringsplaner som er bindende. Disse oppdateres hvert tiende år og skal kontrolleres av Kommisjonen. Dersom dette blir innlemmet i EØS, vil det være Eftas overvåkingsorgan ESA som får den rollen via a vis Norge og de andre EØS-landene. Men dette vil bety en omfattende utvidelse av EØS-avtalens virkeområde.
Norge har i dag ingen slik overordnet plan.
Konsekvenser for Norge
I utgangspunktet er ikke naturforvaltning omfattet av EØS-avtalen, selv om visse direktiver som påvirker naturmangfold er en del av avtalen. Det gjelder for eksempel EUs vanndirektiv og direktivet om utsetting av genmodifiserte organismer.
Dersom direktivet skal inn i EØS, krever det omfattende lovendringer i Norge. Naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensningsloven, jordloven og skogbruksloven er blant dem som må endres, ifølge EØS-notatet fra Klima- og miljødepartementet.
En gjennomføring av EU-loven vil kreve en betydelig grad av samordning mellom myndigheter på alle nivåer i tillegg til private aktører. Dette kommer til å kreve økte ressurser, konkluderes det med.
I notatet gis det et eksempel på der det kan bli behov for ny lovgivning og hvor de økonomiske konsekvensene kan bli betydelige. 77 prosent av norsk produktiv skog er privat eid. Inngripen med restaurering på disse områdene har «i dag mangelfullt hjemmelsgrunnlag, hvis det ikke foreligger avtale med grunneier.» Det pekes også på at det vil ha en kostnad for staten å gripe inn med restaurering i for eksempel privat skog.
Ukjent prislapp
I EØS-notatet heter det: «I tillegg til de direkte kostnadene ved restaureringstiltak, vil det kunne påløpe indirekte kostnader knyttet til begrensninger i alternativ bruk av restaureringsområder.»
Her nevnes konkret redusert matproduksjon, skogproduksjon og utnyttelse av tomter for bebyggelse i urbane strøk.
EU setter nå krav til grøntområder i byer som kan få virkning for fortetning, vern av trær og grønne lunger.
Kostnadene ved restaurering vil variere mye fra forskjellige tiltak og områder.
«Det er stor usikkerhet rundt hvilke totale kostnader tiltakene i forordningen vil lede til i Norge,» er konklusjonen.
Militære anlegg og fornybar energi
Det er noen områder der det vil være mulig å si nei til restaurering. Militære øvelsesområder er et slikt.
I tillegg også der det bygges ut anlegg for fornybar energi, lager av energi og utbygging av nett. Utenfor spesielt vernede områder (Natura 2000) vil utbygging av fornybar energi ha en førsterett. Dette antas å være av overordnet samfunnsinteresse («overriding public interest»).