Klima- og energiminister Espen Barth Eide bekrefter overfor Energi og Klima at beskjeden fra EU var tydelig. Det sosiale klimafondet og utvidelsen av EUs handel med utslippskvoter er en pakke. EU innlemmet blant annet skipsfarten i EUs kvotesystem. Dette gir blant annet EUs innovasjonsfond økte inntekter. Noe av dette ble øremerket støtte til grønne hydrogenprosjekter. Alt dette ønsket Norge å være med på, fordi skipsfarten ville ha like konkurransevilkår, og norske hydrogenbedrifter ønsker å være med i EUs hydrogenbank.

Det fikk de, men prisen er at Norge er med å finansiere dette fondet. Nå er det opp til Stortinget å si ja. I utgangspunktet var ikke forslaget fra kommisjonen om et sosialt klimafond merket «EØS-relevant.»

Men i forhandlingene om å utvidelsen av ETS, krevde Kommisjonen at Norge må avstå kvoter til det sosiale klimafondet, og dermed være med å finansiere dette.

Norges andel 5,5 milliarder

«Den norske andelen av kvotene som overføres til Det sosiale klimafondet er ifølge Kommisjonen verdt om lag 485 millioner 2020-euro over perioden 2025–2027, noe som tilsvarer ca. 5,5 milliarder norske kroner,» skriver Klima- og miljødepartementet i proposisjonen om endringer i klimakvoteloven, som ble lagt frem fredag.

Meningen er at fondet skal bli på hele 65 milliarder euro når det er oppe og står.

Ifølge den norske regjeringen skal kvotene både tas fra både ETS og det nye ETSII, som er et eget kvotehandelssystem for veitransport og bygg.

Tar av mulige økte inntekter

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier at dette ikke er penger som Norge kunne brukt på noe annet. Dersom Norge ikke hadde sagt ja til hele pakken, ville vi ikke fått disse økte kvoteinntektene der noe nå brukes til et fond for de svakest stilte i EU.

I tillegg har Norge under energikrisen tjent store summer på de høye gassprisene i Europa.

­– Dette kan sees på som en solidaritetshandling, sier Eide.

Han understreker at det ikke er en opsjon for Norge å la være å delta i utvidelsen av EUs handel med utslippskvoter.

DN omtalte Norges deltagelse i EUs sosiale klimafond først.

– EUs kvotemarked er et av de viktigste virkemidlene for utslippskutt i Europa fram til 2040. Norsk industri, petroleum og luftfart skal nå få selskap med skipsfart i dette markedet med skip over 5000 bruttotonn, sier han.

Energifattigdom øker

Rundt 34 millioner europeere, det vil si nesten 6,9 prosent av unionens befolkning, oppga i en undersøkelse på unionsplan fra 2021 at de ikke har råd til å varme opp hjemmene sine i tilstrekkelig grad, skriver regjeringen i proposisjonen.

Dette fondet skal støtte de fattigste husholdningene som rammes av innføringen av EUs kvotesystem både for transport og bygg. Pengene skal gå til blant annet støtteordninger for å investere i alt fra for eksempel isolering av bygg til varmepumper.

EU-land forplikter seg til å sende sosiale klimaplaner til Kommisjonen for å få tilgang til ordningen.