Norge åpner for å slutte seg til EUs nye regler for CO₂-opptak i skog
Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik sier Norge starter forhandlinger om tilpasninger for den omstridte LULUCF-forordningen. Den handler om skogens opptak av CO₂.
Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i Brussel for å snakke skog med andre skogland i EU. Foto: Alf Ole Ask
– Vi er klare for å gå inn i samtaler om det reviderte regelverket for andre periode når det gjelder LULUCF. Det har vi meddelt Efta-sekretariatet som så sender et formelt åpningsbrev til Kommisjonen, forteller klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Sandvik er i Brussel og har hatt samtaler med en rekke andre skogland i EU om tilpasninger til regelverket.
– Vi må se hvor dette lander før vi tar stilling til deltagelse, sier Sandvik. Han viser til at Norge har støtte hos flere store skogland som Sverige, Finland, Tsjekkia og Frankrike.
Klimaavtalen og skogen
I klimaavtalen med EU fra 2019 har Norge som mål at skog og arealbruk ikke skal slippe ut mer klimagasser enn man klarer å binde. Sagt med andre ord: Det skal gå i null.
I den store klimapakken «Fit for 55» fra 2021 økte EU ambisjonen med opptak av 310 millioner tonn CO₂ i skogen. Det gjelder fra 2026 frem til 2030. Det er denne pakken som skal sikre at EU kutter 55 prosent av utslippene i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. For å få til dette, må skogen ta opp mer CO₂.
I fjor sa Senterpartiets stortingsgruppe nei til at Norge skulle slutte seg til EUs nye klimakrav til skog og arealbruk.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Den eneste måten å sørge for at skogen tar opp mer CO₂ på, er å stanse hogst, bygging av veier, hytter og hus i skogen.
Nå åpner regjeringen for å slutte seg til det skjerpede regelverket, men gjør det avhengig av tilpasninger.
Norge kom dårlig ut
EU har valgt perioden 2000 til 2009 som referanseperiode for årene 2021-2025. Dette slår uheldig ut for Norge, fordi det i denne perioden var lite hugst i Norge og skogen var som mest moden. Den tok opp mye CO₂. Derfor ligger Norge bak forpliktelsene for perioden 2021-2025.
Hverken Norge eller andre skogland fikk EU med på å endre referanseperioden.
For å nå målet for perioden frem til 2025, må Norge trolig øke opptak i skog med 34 millioner CO₂-enheter, går det frem av regjeringens EØS-notat.
I det nye forsterkede regelverket fra 2026 til 2030 er referanseperioden endret, og Norge ligger an til å komme bedre ut enn i den perioden vi nå er inne i.
– Det er urimelig at vi og andre store skogland skal komme så dårlig ut av dette. Men hvordan løsningen blir, er det for tidlig å si noe om, understreker Sandvik.
Han mener det ikke er realistisk at EU endrer selve vedtakene i «Fit for 55.» Men at det blir såkalte tekniske tilpasninger. Ved å åpne for å delta i det nye regelverket fra 2026 til 2030, håper Norge også å få tilpasninger som kan redusere «underskuddet» for perioden 2021-25.