Om få uker skal EU-kommisjonen legge frem forslag til reform av markedet for elektrisitet. Men dragkampene er alt i gang mellom EU-land og mellom nærings- og forbrukerinteresser.

Det svenske EU-formannskapet har utarbeidet et diskusjonsnotat som skal drøftes på møte på embetsnivå i Brussel tirsdag 17. januar. På møtet står utformingen av strømmarkedet på dagsordenen.

I notatet, som Energi og Klima har en kopi av, slås det fast at reformen av EU strømmarked skal hvile på tre forutsetninger:

•  Beskytte forbrukerne fra prissjokk og sikre energi folk har råd til.
• Sikre forsyningen av energi og forberede seg på kriser.
• Bedre tiltakene for å akselerere investeringene i det grønne skiftet for å oppnå målene om dekarborisering.

Møysommelig prosess

Det tok mange år å lage den markedsformgivningen som strømmarkedet i EU har nå. Mange advarer mot å bruke den akutte krisen til å gjøre drastiske endringer.

Det gjelder ikke minst en rekke kraftprodusenter som frykter for at inngripen i markedet skal dempe investeringsviljen og dermed undergrave den tredje forutsetningen for en reform.

Forslag om få uker

EU-kommisjonen har varslet at den vil legge frem et lovforslag til ny utforming av markedet for elektrisitet i løpet av første kvartal. Forut for det vil den ha offentlige høringer som skal starte nå i januar. Kommisjonen har pekt på at målet med reformen er at gassprisen ikke skal presse opp strømprisen, slik det skjer nå. Spenningen knytter seg til hvordan dette skal gjøres.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har signalisert at reformen må sikre at forbrukerne får fordelen av at det bygges stadig mer billig fornybar energi.

Det notatet som det svenske formannskapet sendte til medlemslandene fredag, er et ledd i forberedelsene til å behandle Kommisjonens forslag.

Det er langt frem før det fattes noe vedtak. Det er ikke bare medlemslandene som skal ha et ord med i laget. Denne saken havner også på Europaparlamentets bord.

Mange spørsmål

I sitt notat peker ikke det svenske formannskapet på noen konkrete løsninger. Det stille en rekke spørsmål som de ønsker medlemsstatenes reaksjoner på.

For eksempel om dagens markedssignaler og struktur sikrer at man når målene om forsyning av sikker og ren energi som folk har råd til. Og det ber om konkrete forslag til endringer, fra dem som mener at dagens marked ikke oppfyller disse målene.

Gjøre krisetiltak permanente

EU har gjennomført en rekke krisetiltak i skyggen av krigen i Ukraina. Dette omfatter for eksempel inngripen i markedet som sparing av gass, regulering av priser og ulike støtteordninger. I notatet spør en om det er noen tiltak som bør gjøres permanente.

Markedet for elektrisitet består av et fysisk, kortsiktig marked og et finansielt marked. I notatet ber en om innspill til eventuelle endringer i det finansielle markedet for dempe sårbarheten i markedsstrukturen. Folkelig sagt: Kan man gjøre noe for å hindre at spekulasjon driver opp prisene?

Forbrukerne må skjermes

For EU og medlemslandene er det en utfordring å sikre at energikrisen ikke fører til mer omfattende energifattigdom. Det vil si at gruppen av folk som ikke har råd til å varme opp boligen, øker drastisk. Derfor er flere av spørsmålene formet for å få innspill til hvordan forbrukerne skal skjermes for de høye prisene.

Flere med tanker

Reform av markedsdesignet vil bli en av denne vårens heteste saker. Land som Hellas, Spania, Portugal og Frankrike har vært ivrige tilhengere av reform. Mens land som Tyskland, Sverige, Danmark, Østerrike og Nederland har vært de som oftest har forsvart dagens markedssystem.

Spania, som overtar formannskapet etter Sverige, har allerede pusset støv av noen av sine gamle forslag. Spania og Portugal har fått godkjent en egen ordning som subsidierer gass brukt til strøm. Denne har de bedt om å få videreført til EU har kommet opp med reform av markedet. Spania har spilt inn til Kommisjonen at EU bør sørge for at de høye gassprisene ikke driver opp strømprisen, slik som er tilfelle i dag. Det er alle enige om. Problemet er hvordan dette skal gjøres. Spania foreslår å dele markedet i to, et for fossil/regulert kraft og et for fornybar, men dette forslaget har så langt ikke vist seg å få bred støtte.