– Disse enestående tiltakene er et nødvendig svar på mangelen på energiforsyning og høye energipriser som påvirker Europa, sa kommissær for det grønne skiftet Frans Timmermans da Kommisjonen presenterte tiltakene onsdag ettermiddag.

De 140 milliarder euroene er anslag og avhenger av hvordan prisen for strøm og gass utvikler seg. Men ut fra de beregninger som er gjort i år, vil en solidaritetsavgift på superprofitten for olje, gass, kull og raffinerier gi 25 milliarder euro, tilsvarende 250 milliarder kroner.

Tiltaket med å trekke i superprofitt fra fornybar energi og kjernekraft på det som er over 180 euro/MWh, ville med prisene hittil i år gitt 117 milliarder euro, eller 1700 milliarder kroner.

Det er betydelig usikkerhet rundt disse beregningene, men uansett betydelige beløp.

Kan bli vedtatt innen uker

Tiltakene er hjemlet i artikkel 122 i traktaten som regulerer midlertidige krisetiltak som Kommisjonen kan foreslå, og Rådet (medlemslandene) kan vedta, uten å gå veien om Europaparlamentet. Krise i energiforsyningen er spesielt understreket i artikkel 122. Energiministrene i EU møtes igjen den 30. september og vil da behandle forslagene. Men etter det skal denne planen behandles av EU-landene.

Det finnes de som mener at det Kommisjonen i realiteten foreslår, er skatt som i tilfelle skal vedtas enstemmig.

Men Kommisjonen argumenterer med at dette er en tidsbegrenset solidaritetsavgift hjemlet i artikkel 122 og dermed ikke en skatt.

Disse tiltakene omfattes ikke av EØS-avtalen. Norge vil dermed ikke bli direkte berørt.

• Les kommentaren til Anders Bjartnes: Norge bør innføre de samme vedtak som EU.

Hva skal EU snakke med Norge om?

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i sin årstale at det er satt ned en arbeidsgruppe mellom EU-kommisjonen og Norge for å se på gassmarkedet. På pressekonferansen ble energikommissær Kadri Simson spurt om denne også skulle drøfte pristak på gass.

Simson sa at dette var et arbeid der en skulle se «på muligheter for å finne et rammeverk for fremtidig samarbeid slik at våre selskaper kan takle situasjonen i gassmarkedet.»

Hun sa at Kommisjonen fortsatt jobbet med forslag om pristak på gass, men viste til de mange juridiske utfordringene man har støtt på. Simson ga ikke noe tidsramme for når et slikt forslag eventuelt kunne komme, men viste til at Kommisjonen har samtaler med medlemslandene også om dette. Hun viste til at dette også blir tema på neste energiministermøte 30. september.

Hun skrøt i tillegg av Norge som har økt produksjonen slik at EU-landene har fylt gasslagrene til 84 prosent.

Torsdag skal statsminister Jonas Gahr Støre møte olje- og gasselskapene på norsk sokkel for å diskutere situasjonen.

Slik vil ordningene virke

Solidaritetsavgiften som EU-kommisjonen vil pålegge olje-, gass-, kull- og raffineringsselskaper, som er registrert i eller skattepliktig til EU, skal beregnes etter følgende formel:

• Den ekstrafortjeneste selskapene har hatt utover det de tjente som gjennomsnitt i inntektsårene 2019, 2020 og 2021, pluss 20 prosent, skal ilegges en 33 prosent solidaritetsavgift.
• Tiltaket skal tre i kraft med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2022.
• Medlemslandene kan bruke en høyere sats om de ønsker det, men 33 prosent er minimum.

Trekker inn energiselskapenes profitt

For kraftselskapene er det andre regler. Krisepakken inneholder «et tak på profitten for strøm» som produseres av fornybar, atomkraft og vannkraft, men ikke vannkraft som kommer fra magasiner. Dette kalles «inframarginale teknologier.»

• Kommisjonen foreslår at det settes en grense for hva disse produsentene kan tjene på 180 euro/Mwh.
• Det som er forskjellen mellom markedspris og den fastsatte prisen, trekker medlemslandene inn og fordeler på forbrukerne etter fastsatte regler.

Begge disse tiltakene er det hvert medlemsland som må vedta og innarbeide i sin lovgivning. Men Kommisjonen understreker at det er viktig at dette blir tiltak som er samordnet av hensyn til det indre markedet og konkurransesituasjonen. I tillegg har Kommisjonen listet opp en rekke ting pengene kan brukes til. Dette omfatter ulike former for støtteordninger, men også investeringer i fornybar og energiøkonomisering.

Sparepakke

I forslaget legges det også opp til omfattende sparing av strøm. Spesielt i de periodene på døgnet som det er en forbrukstopp. Kommisjonen forslår en obligatorisk reduksjon av forbruket av strøm på 5 prosent under i slike perioder. Tiltakene rettes særlig mot forbrukere som har mulighet til å dempe forbruket i disse periodene. Det gjelder både husholdninger eller næringsliv.

I tillegg foreslås et frivillig mål om å spare 10 prosent av det generelle strømforbruket.

Det vil være opptil medlemsstatene å sette i verk de tiltakene de mener er nødvendige.