Krever at Norge legger toll på kinesiske elbiler
Mens handelsforhandlingene mellom Kina og EU pågår, har Frankrike og Tyskland tatt nok et steg mot hverandre.
Nå er de enige om en ny plan for europeisk bilindustri. Sektoren har slitt med synkende markedsandeler i utlandet og flere store nedbemanninger.
– Vi skylder våre arbeidstakere, vår industri og våre borgere å sikre at Europa forblir en ledende kraft i den globale omstillingen av bilindustrien, sier Frankrikes president Macron og Tysklands forbundskansler Merz i en felles uttalelse.
Blant nøkkelelementene i den nye planen er betingelser for hvem som får lov til å bli med i EUs nye industrilov, IAA. Loven inneholder en rekke krav til europeisk innhold i offentlige anskaffelser, og kriteriene kan utløse ekstra finansiering og enklere saksbehandling. På folkemunne kalles disse for «Made in Europe»-bestemmelsene, og målet er å styrke europeiske produsenters rolle innad i det europeiske markedet.
Fakta om EUs nye industrilov
EUs industriplan Industrial Accelerator Act (IAA) omfatter blant annet stål, sement, aluminium, biler og ren teknologi og skal bruke offentlige innkjøp, støtteordninger og krav til utenlandske investeringer til å sikre europeisk produksjon og arbeidsplasser og redusere avhengigheten av leverandører utenfor EU.
Frankrike og Tyskland er enige om at kun Norge, Storbritannia, Island og Liechtenstein skal få være med i «Made in Europe». Men på betingelse av at disse landene speiler EUs tiltak for bilindustrien, som straffetoll på kinesiske elbiler. Det viser planen, som Energi og Klima har sett:
36 prosent av import kommer fra Kina
Norge har i dag null toll på kinesiske elbiler, og så langt i 2026 har 36 prosent av importen av elbiler kommet fra Kina, med en verdi på over 17 milliarder kroner. Det viser tall fra SSBs statistikk over utenrikshandel med varer.
Til sammenlikning har EU en ordinær importtoll på 10 prosent på elbiler, i tillegg til egne utjevningstoller på mellom 7,8 prosent og 35,3 prosent for elbiler produsert i Kina, gjeldende fra høsten 2024. Det skyldes at Norge ikke deltar i EUs tollpolitikk gjennom EØS-avtalen.
Storbritannia positive, Kina advarer
Fra britisk side har forslaget blitt vel mottatt. Handelsminister Anas Sarwar sier ifølge Politico at EU og Storbritannia må «samarbeide tett og samordnet», og en talsperson for den britiske statsministeren sier forslaget om å inkludere Storbritannia er «velkomment», ifølge The Guardian.
Den kinesiske ambassaden i London uttaler ifølge samme avis at den er «sterkt imot enhver diskriminerende praksis som innebærer tolløkninger eller restriktive tiltak mot kinesiske produkter».
Energi og Klima har vært i kontakt med Utenriksdepartementet med spørsmål om Norge har dialog med EU, Frankrike og Tyskland om de mulige vilkårene. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart.
Jusprofessor ved Universitetet i Bergen og EØS-ekspert Halvard Haukeland Fredriksen tror det blir vanskelig for den norske regjeringen å finne en løsning på de fransk-tyske kravene.
– Norges problem er at vi ikke har egen bilproduksjon å beskytte. Da blir det trøblete WTO-rettslig å følge EU. Britene har ikke samme problem, skriver han i en melding til Energi og Klima.
Elbilforeningen: Kan påvirke prisene i Norge
Ifølge Norsk elbilforenings vurderinger er det usannsynlig at toll på kinesiske elbiler vil føre til mindre salg av elbiler. Men pris og modellutvalg vil kunne påvirkes, sier kommunikasjonssjef Unni Berge.
– Det kan ha noe å si for prisen på bil. Det kan bli mindre konkurranse i det norske bilmarkedet, fordi kinesiske bilprodusenter har bidratt til å presse prisene, sier hun.
Foreningen er mer skeptisk til delene av det fransk-tyske forslaget som går ut på å lempe på klimakrav og forlenge levealderen til fossildrevne biler.
– Én ting er å skjerme europeiske bilprodusenter fra konkurransen de føler er urettferdig. Men de burde ikke skjermes fra miljøkrav. Det som er bekymringsverdig med debatten i EU, er at de mener måten å redde europeisk bilindustri på er å svekke miljøkravene til bilindustrien, sier Berge.
Het debatt innad i EU
EU-kommisjonens opprinnelige forslag til industriloven var merket som EØS-relevant, hvilket tydet på at Norge og EFTA-statene ville inkluderes i «Made in Europe». Men forslagene har blitt heftig debattert både av medlemslandene og EU-parlamentet, og flere mener at fordelene skal forbeholdes EUs 27 medlemsland. Andre mener forslaget må åpnes for samtlige av EUs frihandelspartnere, som for eksempel Australia og India.
Den svært innflytelsesrike europaparlamentarikeren Christian Ehler, som leder den konservative gruppen i industrikomitéen, mener det fransk-tyske forslaget gjør Europa sårbart for mottiltak og klagesaker i Verdens handelsorganisasjon.
– Denne løsningen ville utelukke EUs pålitelige partnere, innebære et ensidig brudd på våre forpliktelser etter regelverket i Verdens handelsorganisasjon og våre frihandelsavtaler, og gjøre oss sårbare for gjengjeldelsestiltak. Et smartere rammeverk kunne uttrykkelig inkludere pålitelige partnere som Japan og Sør-Korea, skriver Ehler på LinkedIn.
