Høye strøm- og gasspriser kommer på stats- og regjeringssjefenes bord

EUs energiministre skulle onsdag starte arbeidet med deler av den store klimalovpakken. Men møtet endte i en debatt om energikrisen i Europa.

Det uformelle energiministermøtet i EU onsdag, som fortsetter torsdag, ble ikke innledningen på medlemslandenes behandling av den omfangsrike «Fit for 55»-pakken. Grunnen er de enorme økninger i gass- og strømpriser som nå dominerer dagsordenen i EU.

I kjølvannet av onsdagens energiministermøte i Slovenia, er det flere EU-land som ønsker å få energikrisen opp som tema på toppmøtet i EU om en måned, skriver Bloomberg.

Toppmøtet består av EU-landenes stats- og regjeringssjefer og samles til sitt neste møte 21. og 22. oktober i Brussel. Når det nå ser ut til at energipriser blir tema på toppmøtet, viser det hvor alvorlig saken er blitt.

Forbrukerorganisasjoner i EU har advart mot den krisen som kan komme, ikke minst når vinteren setter inn. Alt i dag er det mer enn 30 millioner EU-borgere som ikke klarer energiregningene sine.

Forbereder verktøykasse

EU vurderer nå ulike kortsiktige tiltak for å redusere belastningen på forbrukerne av den store økningen i gass- og strømpriser. En økning som kan bli betydelig større når det blir kaldere.

På uformelle ministermøter i EU fattes det ikke vedtak.  Men det sendes ofte tydelige signaler, ikke minst hva en forventer at Kommisjonen skal følge opp.

Energikommissær Kadri Simson minnet under møtet om at de enkelte medlemsland har muligheter til å lette på avgifter på energi.

Hun fortalte at Kommisjonen I løpet av kommende uker vil publisere en «verktøykasse.» Dette for å guide medlemslandene slik at tiltakene de setter i verk, er i tråd med EUs regelverk. Hun minnet om at EUs energimarked er den mest kostnadseffektive måten å forsyne EU-borgere med tilstrekkelig energi på.

– EU er nødt til intensivere innsatsen for strømsparing og utvide bruken av fornybar energi, la hun til.

Tøffere for «fit for 55»

Den lovpakken – fit for 55 – som ministrene knapt fikk diskutert, inneholder også forslag som nå blir mer kontroversielle. Det gjelder å la transport og bygninger bli omfattet av EUs kvotehandel. I realiteten betyr det dyrere bensin og dyrere energi. Forslagene har møtt motstand i Europaparlamentet og blir neppe lettere å lose igjennom med dagens høye energipriser.

Storpolitikk og været

En gruppe på mer enn 40 medlemmer av Europaparlamentet har bedt Kommisjonen innlede gransking av russiske Gazprom. Det er en utbredt oppfatning i EU at Russland holder igjen gass, fordi de vil presse frem en snarlig godkjenning av den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 i Østersjøen som leder gass direkte fra Russland til Tyskland.

Gazprom hevder at de oppfyller de gasskontrakter som selskapet har, skriver Reuters.

Flere land med tiltak

Blant medlemslandene er det flere som har iverksatt eller planlegger nasjonale tiltak, skriver Reuters og ramser opp:

  • Frankrike: Den franske regjeringen annonserte den 15. september at den planlegger å gi en sjekk på 100 euro (ca 1000 kroner) til landets 5,8 millioner husholdninger.
  • Hellas: Regjeringen planlegger å subsidiere et flertall av husholdningene ut året, ved direkte å subsidiere strømprisen. I tillegg kommer en engangsutbetaling til lavinntekts husholdninger.
  • Italia: Regjeringen vil innføre en kortsiktig tiltakspakke som kan bli så stor som 3 milliarder euro. Dette for å unngå forventet økte energipriser til forbrukere, i tillegg jobber de med langsiktige reformer av energiregningene.
  • Portugal: Miljøminister Joao Matos Fernandes fortalte på en pressekonferanse denne uken at energiprisene til forbrukere vil bli holdt uendret i 2022.
  • Spania: Den spanske regjeringen ba denne uken EU om retningslinjer for hvordan en skal hindre spekulasjon i karbonmarkedet og bygge gasslagre. «Det haster med en europeisk politikk som reagerer på de dramatiske prisøkningene,» skriver økonoimiminister Nadia Calvino i et brev til Kommisjonen.

Spania vil også ha en sentralisert europeisk enhet som kjøper opp gass.

Sist uke hadde Spania videresendt 2,6 milliarder euro som energiselskapene hadde i ekstra fortjeneste til forbrukere for å kutte økningen i gassprisen.