Europeisk entusiasme for karbonfangst – bekymring for kostnadene
Europeiske industri- og energiselskaper mener karbonfangst og -lagring er avgjørende for å nå EUs klimamål. Dette er hovedinntrykket av de mer enn 100 høringssvarene som EU-kommisjonen nå har fått inn.
På Sleipner har det vært injisert CO₂ i flere år. Nå skal EU lage en strategi for CCS. Foto: Øyvind Gravås og Bo B. Randulff, Equinor
EU-kommisjonen skal før jul legge frem en plan for den rollen karbonfangst og -lagring (CCS) skal spille i avkarboniseringen av EU frem til 2030, 2040 og 2050. I 2050 skal EU være klimanøytrale.
I tillegg ønsker EU-kommisjonen seg innspill for å optimalisere CCS-potensialet, inkludert å skape infrastruktur for transport og lager av CO₂ i EU.
Fristen for å komme med innspill gikk ut 31. august. Det er kommet inn mer enn 100 uttalelser. De fleste er fra bedrifter i energisektoren eller tungindustri innenfor sektorer som sement, metall og kunstgjødsel. De er overveiende meget positive til at EU skal utvikle infrastruktur for karbonfangst og -lagring, men også fremtidig bruk av CO₂. Men den store bekymringen er kostnadene.
OED: Kommersiell med statsstøtte
Olje- og energidepartementet (OED) understreker at Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen og viser også til den grønne alliansen som Norge signerte med EU i april. Den er en opplisting av muligheter for samarbeid. CCS er ett slikt område. Denne alliansen skal nå fylles med innhold.
Norge har 27 års erfaring med å injisere CO₂ på norsk sokkel. OED understreker i sin uttalelse at utviklingen av tilstrekkelig kapasitet for fangst, transport og lagring av CO₂ på europeisk nivå må være basert på markedsmessige vilkår og incentiver. Men i uttalelsen understreker også Olje- og energidepartementet at det må statsstøtte til, fordi kostnadene fortsatt er meget høye. Men over tid mener OED at dette skal være rent kommersielle prosjekter. I uttalelsen viser OED til Langskip-prosjektet og betydelig kommersiell interesse for å benytte norsk lagringskapasitet for CO₂ på sokkelen.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
OED nevner ikke gass direkte, men understreker at Norge er opptatt av å bidra til å skape et hydrogenmarked i Europa. Norge ønsker å forsyne industri i Europa med blått hydrogen. Den er laget av gass. «Biproduktet», som er CO₂, lagres under havets bunn.
Danskene ypper seg
Men Norge er ikke alene på dette markedet for CCS. Danmark og Storbritannia har i de siste årene satset tungt.
I sin uttalelse skriver Danmarks klima- og energidepartement at landet har som mål å bli en hub for CCS i Europa. Det betyr import av CO₂ fra industri i Nord-Europa og lagring på dansk sokkel. Letelisenser for å finne egnede lagre under havbunnen, er alt delt ut..
Danskene er bekymret for høye kostnader for å utvikle teknologien. Dette kombinert med lave kvotepriser, er en betydelig økonomisk utfordring. Derfor hilser de initiativene fra Kommisjonen om satsing på felles europeisk infrastruktur velkommen.
Britene: Vi og EØS må med
Den britiske regjeringen legger vekt på viktigheten av at EU samarbeider både med Storbritannia og med EØS-landene. Spesielt om utviklingen av et regionalt nettverk for karbonfangst, -lagring og -bruk av CO₂.
«En EU-strategi for å skape et felles marked for CO₂-transport og -lager, burde erkjenne fordelene av å knytte sammen CO-lager og transportnettverk, både i EU og med EØS og Storbritannia,» heter det i uttalelsen.
Dette føyer seg inn i en trend, der britene i det siste har ønsket å knytte seg nærmere til energisamarbeidet med EU. Britene har nå meldt seg på igjen i vindkraftsamarbeidet i Nordsjøen.
Det er ikke bare norsk gassindustri som håper på et lengre liv med CCS.
Fremtid for kullindustrien?
Kullindustriens europeiske organisasjon, Eurocoal, slår fast at fangst og lagring av CO₂ er den eneste muligheten for at visse sektorer kan bli utslippsfrie.
Den viser til at europeisk kullindustri allerede har erfaring med karbonfangst og -lagring. De nevner konkret anlegg i Tyskland og i Polen. Ifølge Eurocoal kan CCS være en mulighet for avanserte kullsselskaper å tilpasse virksomheten til EUs politikk.
De ønsker å dele sine erfaringer med dem som er interessert.
Sementindustrien, som i Norge alt er knyttet til de norske CCS-initiativene, skriver at denne teknologien er helt avgjørende for avkarboniseringen.
Kunstgjødselsprodusentene i Europa understreker i sin høringsuttalelse at de støtter EUs «Green Deal» om klimanøytralitet i 2050. «For å oppnå dette vil kunstgjødsel og ammoniakk-industrien bruke teknologier for karbonhåndtering som en del av strategien for å nå null utslipp,» skriver de.
Sintef: Stort behov
En rekke tenketanker og forskningsstiftelser har uttalt seg, deriblant norske Sintef. Sintef skriver at det er helt nødvendig at EU lager en strategi for karbonfangst, -lagring og bruk av CO₂. Herunder at det er viktig at EU bygger opp en europeisk infrastruktur.
«Økning i CCS vil ha behov for en eksepsjonell vekst i transport og lagringskapasitet i årene som kommer,» skriver Sintef blant annet.
