I juni i fjor møttes Efta-landene og EU til det første formelle forhandlingsmøte om den såkalte EØS-kontingenten. Siden har det ikke vært noe nytt forhandlingsmøte.

Norge forhandler parallelt om kontingent for EØS-avtalen (EØS-midlene) og markedsadgang for norsk sjømat. Det ble i juni i fjor nedsatt to ekspertgrupper mellom Efta- og EU-siden. En for sjømat og en for EØS-midlene. Disse skulle etter planen ha avsluttet sitt arbeid i fjor høst før det skulle forhandles videre.

Men det skjedde ikke.

«De to arbeidsgruppene har hatt konstruktive møter, og arbeidet pågår fortsatt,» skriver kommunikasjonsrådgiver Mathias Rongved i UD i en e-post til Energi og Klima.

Etter det Energi og Klima erfarer var det et møte på ekspertnivå om midlene 8. mai. Det er lagt opp til uformelt møte mellom forhandlingslederne 31. mai og nye ekspertgruppemøter i juni.

24. mai skal EU og Efta møtes på politisk nivå til det halvårlige møte i EØS-rådet i Brussel. Der skal utenriksminister Anniken Huitfeldt delta, og EØS-midlene kan bli berørt på dette møtet.

Rongved bekrefter at det ikke har vært noe forhandlingsmøte siden i juni i fjor, men bare «uformelle møter mellom forhandlingslederne.»

Norges sjefforhandler er EU-ambassadør Rolf Einar Fife.

Talsperson for Kommisjonen Balazs Ujavari er omtrent like ordknapp, han sier at samtalene fortsetter på teknisk og politisk nivå.

UD: «Ingen detaljer»

På konkret spørsmål om det er markedsadgang for sjømat som nå er problemet, svarer UDs kommunikasjonsrådgiver:

«Forhandlingene er omfattende, og det er mange forhandlingstemaer partene skal bli enige om, inkludert markedsadgang for sjømat. Vi kan ikke gi detaljer om forhandlinger som fortsatt pågår.»

Etter det Energi og Klima har fått bekreftet har markedsadgang for sjømat vært en viktig grunn til at man ikke har kunnet innlede konkrete forhandlinger.

Fisk har alltid vært en vanskelig nøtt mellom EU og Norge. Det gjelder både markedsadgang og forhandlinger om fiskekvoter.

Norge betaler 97 prosent

Nesten 30 milliarder kroner betaler Efta-landene i EØS-kontingent for perioden 2014-21. Norge står for 97 prosent, Liechtenstein og Island bidrar med småpenger.  

Det er EUs 15 fattigste land som får penger fra EØS-midlene. Polen får desidert mest.

• Les her: Dette går EØS-midlene til.

Det er ventet at med de enorme inntektene Norge har hatt på olje og gass etter krigen i Ukraina, så vil kravet fra EU denne gangen bli høyere. Hva Norge betaler for EØS-avtalen har steget hver gang partene har forhandlet om en ny periode siden avtalen trådte i kraft i 1994. Så langt skal ikke EU ha konkretisert et beløp som krav.

Pengene brukes i hovedsak til prosjekter innenfor de fire områdene: 1. Innovasjon og forskning, 2. Energi, miljø og klima, 3. Godt styresett og grunnleggende rettigheter, 4) justis og innenrikssaker.

Uenige om prioriteringer?

Norge har gjentatt disse tydelige prioriteringene overfor EU ved innledningen av forhandlingene. Slik svarer UD på spørsmålet om EU så langt er enig i Norges prioriteringer:

«Norge ønsker at EØS-midlene skal prioritere grønn omstilling, demokratifremme, samt inkluderende samfunn og bedre beredskap,» skriver kommunikatoren og avslutter: «Vi går ikke i detaljer om de pågående forhandlingene.»

For endel organisasjoner, som jobber med alt fra miljø til rettigheter for seksuelle minoriteter, har i mange tilfeller EØS-midlene vært en av de få eller eneste kilde til støtte, fremgår det av en nylig publisert Fafo-rapport.

Den har vurdert ordningen i perioden 2004-21.

Gjør en grønn forskjell

Fafo-rapporten fremhever støtten til det grønne skiftet som et område der EØS-midlene har gjort en forskjell. Grunnen er at dette er midler som de fattigste EU-landene i mindre grad har selv og der selv mindre summer kan ha betydelig virkning.

Konkret peker Fafo på at prosjekter finansiert av EØS-midlene har bidratt til årlig kutt i CO₂-utslipp tilsvarende utslipp fra 400 000 biler.

Det er blant annet slike prosjekter som nå står i fare for ikke å få støtte.

Sist man forhandlet om midlene, ble avtalen inngått to år på overtid. Men nå er man allerede to år på overtid, og det er så langt ingen tegn til løsning.

Dette kan få konsekvenser for Finansieringsmekanismen (FMO) som er bygget opp på Efta-siden og som godkjenner prosjekter, deler ut penger og kontrollerer det hele.

Trenger nye penger

Finansieringsmekanismen holder til i Efta House i Brussel.

Kommunikasjonssjef Eva Honningsvåg i FMO viser til norske UD når det gjelder spørsmål om konsekvenser for organisasjonen som følge av at man ikke blir enige om nye midler.

At dette er alvorlig, kom frem i redegjørelsen utenriksminister Anniken Huitfeldt holdt i Stortinget 3. mai, der hun sa: «Fordi forhandlingene tar tid, risikerer vi nå et gap mellom dagens ordning med EØS-midler og en ny periode. Det er uheldig.»

Hva hun legger i uheldig, sa hun ingenting om.

På spørsmål fra Energi og Klima om en ytterligere utsettelse kan føre til permisjoner eller oppsigelser i FMO, svarer UD:

«Siste utbetalinger for inneværende periode av EØS-midler vil bli gjennomført i 2025. Deretter vil inneværende periode fases ut etter hvert som ordningen avsluttes. Det er for tidlig å si hvordan det administrative oppsettet for EØS-midlene da vil se ut.»

Hva med brexit?

Etter det Energi og Klima kjenner til har det vært betydelige ulikheter i virkelighetsoppfatningen mellom EU og Efta-siden i ekspertgruppene.  

Brexit gjort EUs indre marked mindre, noe Efta-siden har pekt på.

Et annet viktig spørsmål er at de landene som får midler, er de landene som har BNP per innbygger som ligger under gjennomsnittet for EU. Da britene forlot EU, falt gjennomsnittet av BNP pr. innbygger i unionen. Det kan få konsekvenser for om flere av de 15 landene som i dag kvalifiserer, faller ut av ordningen, om ikke Efta-siden letter på kravet.

På den andre siden har Norge hatt ekstraordinære inntekter fra salg av gass. Mange av dem som er hardest rammet av høye gass- og strømpriser, er fattige i de EU-landene som nå mottar EØS-midler. Krav om at Norge må dele med seg har tidvis vært tydelige fra EU og EU-land. Da er det lett å forestille seg at det å kutte ut støtte som rammer energifattige i enkelte EU-land, ikke vil bli forstått av de landene som rammes.