Om en måned skal EU-kommisjonen legge frem sin store strategi for å kutte utslipp i industrien. Ren industriavtale (Clean industry Deal) blir denne kommisjonens store flerårige klimaplan som skal sikre fremtiden til tradisjonell energikrevende industri og fremme utvikling av klimavennlig teknologi.

Planen skal presenteres den 26. februar.

Viktig for Norge

Norge følger dette arbeidet tett. Nærings- og fiskeridepartementet holdt nylig et innspillsmøte med rundt 90 deltagere. Det var i underkant av 20 representanter for selskaper, nærings- og arbeidstagerorganisasjoner og miljø/klima-interesser som holdt innlegg. Mange av tiltakene som fremmes i denne planen, vil omfatte Norge gjennom EØS-avtalen. Men den vil også by på utfordringer.

De siste årene har EU-kommisjonen lagt frem forslag som delvis er innenfor og delvis utenfor EØS. Det kalles sektorovergripende tiltak. EUs karbontoll, CBAM, er et godt eksempel. Den er både et handelspolitisk tiltak og et klimatiltak og er derfor delvis utenfor EØS. Norge har besluttet likevel å slutte seg til den. Forhandlinger om hvordan den skal innpasses i EØS foregår nå mellom Norge og EU-kommisjonen.

Det betyr at ny EU-lovgivning vil etterfylle saker som kommer til å skape lignende problemer som en ser de tre omstridte energidirektivene gjør i dagens regjering. Men hva de nye reglene fra EU konkret vil inneholde, kommer først senere.

Mye vil være sektorovergripende

Clean Industry Deal er også sektorovergripende og flere kommissærer deler på ansvaret. Her er det en rekke tiltak innenfor for eksempel handelspolitikk som vil ligge utenfor EØS-avtalen.

I Norge er det tre departementer som følger EUs arbeid med denne planen, Nærings- og fiskeridepartementet, Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Bedriftene er bedt om å komme med konkrete innspill som norske myndigheter kan bringe videre til EU.

Energi og Klima har sett deler av de bakgrunnsdokumentene som nå verserer, selv om EU-kommisjonen understreker at arbeidet på langt nær er avsluttet. Men her er noe av det som kommer i det dokumentet som legges frem om en måned:

Seks kapitler

Denne kommunikasjonen, som kan sammenlignes med en stortingsmelding, er delt inn i seks kapitler. Disse er: 1. Forenkling 2. Rimelig energi og råmaterialer 3. Etterspørsel etter europeiske produkter 4. Rettferdig omstilling 5. EUs globale konkurransekraft og 6. Finansiering av omstillingen.

Innenfor forenkling vil det trolig komme signaler om forenkling av EUs omfattende og detaljerte regelverk for kjemikalier. Det kan komme forslag om å gjøre det enklere å få støtte til store fellesprosjekter (IPCEI).

Billigere energi

Draghi-rapporten viste at bedrifter i EU-systemet betaler flere ganger så mye for gass og strøm som konkurrenter i Kina og USA. Derfor vil en plan for å sikre mer energi til overkommelige priser, bli presentert i forbindelse med Clean Industry Deal.

I sin tale i Davos denne uken understreket Ursula von der Leyen at det må mobiliseres mer privat kapital for å modernisere strømnettet og lagringsinfrastrukturen for energi.

– Vi må fjerne eventuelle gjenværende hindringer for energiunionen vår. Og vi må bedre koble sammen våre rene og lavkarbonenergisystemer. Alt dette vil være en del av en ny plan som vi skal presentere i februar, sa hun.

Tyskland har konkret bedt om regler for raskere behandling av infrastruktur for transport av CO₂ og hydrogen. Signaler er at begge disse delene blir en del av planen, skriver Table.

Temaer som kommer i egne forslag senere, trolig neste år, er en ny lov om sirkulærøkonomi som blant annet skal øke resirkulering av kritiske råmaterialer og redusere EUs søppelberg.

Kjøpe mer europeisk

Et tiltak som kommer, er å bruke offentlige innkjøp til å skape et marked for grønne produkter. Gjennom bærekraftskrav skal EU gjøre det lettere å gi anbud til europeiske bedrifter fremfor billigere kinesiske.

Et annet eksempel er å sette kvoter for en viss andel av klimavennlig materiale i offentlige anbud.

Kommisjonen vil foreslå tekniske standarder for å måle og sammenligne bærekraft, gjøre bærekraftsinformasjon lettere tilgjengelig via merking og digitale produktpass.

Rettferdig omstilling

EU-kommisjonens visepresident, Teresa Ribera, har ansvar for det grønne skiftet og konkurranse. Hun er meget opptatt av at det grønne skiftet må være sosialt rettferdig, senest i en debatt i Europaparlamentet nylig. Clean Industry Deal kommer til å inneholde forslag om å sikre at europeere får tilbud om å tilegne seg den kompetanse som det fremtidige arbeidsmarkedet trenger.

Det er ventet at Kommisjonen vil foreslå å opprette en institusjon som kan følge utviklingen og bidra med informasjonsdeling innenfor sosialt rettferdig grønt skifte.

EUs globale konkurransekraft

I sin tale på det økonomiske toppmøte i Davos signaliserte von der Leyen at EU skal komme opp med verktøy som gjør at små og mellomstore bedrifter ekspanderer i Europa og ikke flytter ut. Et virkemiddel er en ny tilnærming til konkurransepolitikken, for å sikre at konkurransepolitikken bidrar til at europeiske selskaper kan oppskalere i globale markeder.

Bedrifter som skal selge varer i EU, må «speile» de strenge reglene som EU har for bærekraft.

Målet er at EU skal utvikle partnerskap med tredjeland, med oppmerksomhet på investeringer, grønn industrialisering og handel med ressurser/råmaterialer.

Nylig inngikk EU en ny avtale med Mercosur-landene. Den har med en del av disse forutsetningene, men har møtt sterk motstand, ikke minst i Frankrike.

Valget av Donald Trump som USAs president og signalene han sender, har blant annet gjort at handelspolitikk blir en viktigere del av planen. Handelspolitikk ligger utenfor EØS.

Kampen om pengene

EU trenger mer penger, og ikke minst private penger. Dette understreket også von der Leyen i Davos. Nå starter arbeidet med EUs neste langtidsbudsjett (2025-2035). Et stridstema – som debatteres heftig allerede, er om EU skal ut og låne penger til forsvarsinvesteringer og det grønne skiftet. Her er motsetningene innad i EU sterke, med Tyskland som det landet som tydeligst stritter imot.

Kommisjonen vil neppe komme med signaler i Clean Industry Act som letter på sløret om hva som foreslås i langtidsbudsjettet. Men det er ventet at de vil foreslå grep som bedre risikoavlastning for grønne investeringer. I tillegg stimulere til at mer av europeernes sparing investeres i EU og ikke i USA eller Asia, som i dag.